Nyskridugrove

Renne/ flanke som går fra Mytingsfjellet og ned til setra på Mytingje i Bøverdalen i Lom. Utgangspunktet for turen er Galdhøpiggen sommerskisenter. Renna er bratt i toppen, og den blir gradvis slakere og smalere på vei ned. På skikjørers venstre side fins et enda brattere alternativ, og på høyre side kan man kjøre den noe slakere Mytingsgrove. Turen innebærer kanskje 30 høydemeter oppovergåing, men det må kjøres såpass mye bil at en sjåfør er veldig kjekt å ha. Total høydeforskjell er nesten 1500 meter.

– Jeg tror kanskje ikke du skal drive og inspirere folk til å dra oppi her for å kjøre nå. Den der fossen er ikke helt stuerein.

Beskjeden kom fra sjefen etter at han nettopp hadde landa to tresekstier i Nyskridugrove i Bøverdalen. Omtrent midtveis i renna kom bekken fram fra under snøen, og en ikke helt ubetydelig foss forsvant nedi et skummelt høl. Det er denne fossen som gjør at vi anser sesongen som over i Nyskridugrove – selv om vi fikk en vanvittig bra tur der en av de siste dagene i mai.

BRATT I TOPPEN: Hans Petter Hval herjer i temmelig bratt terreng øverst i Nyskridugrove. Foto: Tore Meirik

Over fossen er renna stor, bred og bratt – sikkert over 40 grader i det bratteste partiet i toppen. Perfekt terreng for å sette fine svinger og stor fart, og på sommersnø uten lagdeling føles det trygt. Det sluffa riktignok litt, men det er ikke så stressende med sluff som har kaviar-konsistens og sklir nedover i en kvart kilometer i timen.

Og veit du hva? I mai – og juni når vintrene har levert mer snø Bøverdalen i Oppland – er denne svære flanken bil- og heisbasert. Fra toppen av heisen på Galdhøpiggen sommerskisenter (det heter ikke Juvass, selv om det egentlig heter det likevel) er det over halvannen vertikal kilometer ned til stølen på Mytingje. Ikke alle disse høydemetrene er fet skikjøring, men selv i år, når snømengdene er heller beskjedne, fikk vi over godt over 1000 høydemeter bra kjøring i Nyskridugrove.

PUNKTUM: Erlend Sande og Hans Petter Hval studerer det som skal bli sesongens siste svinger. Foto: Tore Meirik

Nedenfor den tidligere nevnte fossen blir terrenget slakere, og en slags snørygg klarte å inspirere folk til å sende både treseksti (flere ganger!) og en versjon av en slags switch-butter-180 – et knep som vanligvis gjøres i mer urbane strøk. Vanvittig gøy når sola steker, sommersløsjen er perfekt og kollega Henning tok en for laget og kjørte bil i stedet for ski for å plukke oss opp.

Neste sommer er det hans tur til å oppleve landets beste heisbaserte sommer-frikjøringstur.

LEKENT: Henrik Ulleland i morsomt skiterreng nederst i renna. Foto: Tore Meirik