«Vi har valgt å teste ut denne metoden som arbeidsform og som grunnlag for utarbeidelsen av skredproblemene, men vi presiserer at metoden kun er et supplement til andre observasjoner og elementer i varselet,» skriver avdelingsleder i NGI, Ulrik Domaas og seksjonsjef i NVE, Rune Engeset i en e-post til Fri Flyt.
Både under og ikke minst etter Skredkonferansen har bølgene gått høyt rundt østerrikeren Georg Kronthalers metode systematisk snødekkeundersøkelse. Skredekspert Kjetil Brattlien i NGI rettet sin kritikk både mot Kronthaler og mot NVE skredvarslingstjeneste, som vil bruke metoden i sitt arbeid. Etter konferansen har mange lurt på hvordan samarbeidet mellom NGI og NVE kommer til å bli til vinteren.
Fredag kom en felles uttalelse fra de to sentrale institusjonene innen skredkunnskap i Norge. Avdelingsleder i NGI, Ulrik Domaas og seksjonsjef i NVE, Rune Engeset forsikrer at de samarbeider om skredvarselet.
Her er fredsbudskapet:
Under skredkonferansen i Sogndal og i oppslag på friflyt.no i etterkant ble det skapt et inntrykk av at NVE og NGI er uenige om det faglige grunnlaget for utarbeidelsen av skredvarselet. Særlig ble det stilt spørsmålstegn ved bruken av systematisk snødekkeundersøkelse i prosessen med å lage varsler. NGI og NVE ønsker med dette å presisere at vi står sammen om arbeidet med regional skredvarsling i Norge. Regionalvarslinga bygger delvis på grunnarbeid gjort av NGI og utvikles hele tiden med inspirasjon hentet fra skredvarsling i andre land. De siste fem årene har det internasjonalt blitt stadig vanligere å bruke såkalte skredproblemer eller skredmønster som et innholdselement i varslet. Antall, type, sammensetning og posisjon i varslet varierer fra land til land. Det man imidlertid er enig om er at skredproblemene er et viktig element i varslet og gir brukerne svært viktig informasjon. Også i Norge har vi valgt å ta i bruk skredproblem i varselet. Den systematiske snødekkeundersøkelsen er en måte å strukturere informasjonen som er tilgjengelig og gjør det lettere for observatør og varslingsgruppe å beskrive skredproblemet og si noe om problemets utbredelse og utvikling. I varslingssammenheng brukes metoden altså til å komme frem til skredproblemet, ikke til å gjøre enkelthengvurderinger. Vi har valgt å teste ut denne metoden som arbeidsform og som grunnlag for utarbeidelsen av skredproblemene, men vi presiserer at metoden kun er et supplement til andre observasjoner og elementer i varselet. Kommende sesong vil vi samle erfaring både fra observatører, varslingsgruppe og brukere av varselet for å se om metoden er hensiktsmessig. Dersom det viser seg at måten vi har valgt å bruke skredproblemer på er for komplisert for brukerne vil vi forenkle eller velge en annen løsning. NGI og NVE er også enige om at varselet har en verdi for ulike brukergrupper uavhengig av om skredvarslingen kommer med konkrete ferdselsråd eller ikke. Ulike brukergrupper har forskjellig behov, erfaring, kunnskap og risikoaksept. Det å gi konkrete felles ferdselsråd for alle er en umulig oppgave. Vi vil derimot fortsette med å informere om hvordan vi mener ulike brukere kan få mest mulig ut av varselet uavhengig av hva slags vurderingsmodell den enkelte bruker.
Hilsen
Ulrik Domaas, avdelingsleder i NGI, og
Rune Engeset, seksjonsjef i NVE