– Hele skimiljøet fikk seg en tankevekker. Vi ble dratt et skritt tilbake, sier Marit Svarstad Andresen.

Sammen med kollega Linda Hallandvik ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, har hun analysert materialet fra en spørreundersøkelse som ble gjort i skimiljøet etter at en rekke store skred gikk i Sogndalsdalen 31. januar år. På Skredkonferansen i Trondheim fortalte hun om et skimiljø som hittil har vært forskånet for alvorlige skredulykker.

«Når skal det skje noe i Sogndalsdalen?»,  er et spørsmål som har vært stilt mange ganger.

– Spor over alt

– Antallet som er ute på skitur har eksplodert. Sogndal omtales enormt mye i media. Vi har mange studenter og mange unge ferdigutdannede som flytter hit på grunn av skimulighetene. Etter hvert snøfall ser du spor overalt, også i komplekst terreng, sier Svarstad Andresen.

– Men det har gått bra?

– Ja. Mange er flinke, det er mye fokus på skred og opplæring og mange gjøre gode vurderinger. Vi har et mildt klima der snøen stabiliserer seg raskt. Når vi er på tur i skredterreng og har en fin skidag uten tegn på ustabilitet i snøen, får vi tilbakemeldinger på at vi har gjort gode vurderinger. Dette kan være falske feedback, sier tindeveglederen, som deler tiden sin mellom guiding og undervisning ved Høgskulen.

31. januar i år lå snøen innbydende i Sogndalsdalen. Været var fint. Mange var på tur. Det var ble rapportert om få alarmtegn. Så kom sjokket. I løpet av kort tid gikk det flere store skred på Blåfjellet, Kambafjellet og Togga. Skredene gikk i flere himmelretninger. Det var fjernutløste skred og ingen ble tatt, selv om noen skikjører var svært nær. Bruddkanten var på over en meter mange steder. Flere av skreden skredene kunne tatt liv.

LES OGSÅ: Fri Flyts nyhetsdekning av skredhendelsen 31. januar

LES OGSÅ: Gir økt sikkerhetsfokus flere skredulykker? 

Snøskred ble det store samtaletemaet i dagene etterpå. Selv om Varsom.no hadde meldt om faregrad 3 og at skredproblemet var et vedvarende svakt lag, var det tilsynelatende svært mange som ubekymret hadde dratt ut i potensielt skredterreng. 

I starten av februar var det stappfullt på hotellet da NVE sammen med lokale krefter inviterte til skredkveld for å snakke om det som hadde skjedd.

Marit Svarstad Andresen

– Veldig mange møtte opp. Det er viktig i en bygd der det er så stor interesse for skred. Det ble vist bilder fra de ulike hendelser, slik at vi kunne lære av det, sier Svarstad Andresen.

På skredkvelden fikk deltakerne muligheten til å svare på en spørreundersøkelse om deres erfaringer den 31. januar. Resultatetene fra undersøkelsen er utgangspunkt for presentasjonen Marit Svarstad Andresen holdt i Trondheim. 

Blant de 206 som svarte på direkten via telefon, viste det at mange hadde både erfaring og kunnskap om forholdene den aktuelle dagen. 72,5 prosent hadde satt seg inn i skredvarselet, som viste faregrad 3- betydelig, 52,6 visste hva som var skredproblemet, et vedvarende svakt lag.

Samtidig svarte 63 prosent at de var overrasket over skredene.

En forklaring på dette kan se ut til å være at folk bedømmer terrenget som lettere enn det er.

– Det er «heimefjellet» for folk, og det kjente framstår som trygt. Du bør spørre deg selv hvor trygt «heimefjellet» ditt er, kommenterer Svarstad Andresen, som selv var på tur i Frudalen dagen da skredene gikk.

Det populære terrenget på nordsiden av Blåfjell er i virkeligheten i den mest krevende kategorien – komplekst. Bare 33 prosent av de som svarte, vurderte området som komplekst.

TERRENGVURDERING: Bare en tredel så på terrenget på nordsida av Blåfjell som komplekst. De gule og rød feltene angir heng med helning på mer enn 30 grader og utløpssoner. Marit Svarstad Andresen understreker at det presisjonen i inntegningen ikke er hundre prosent.  

– Det er skredfare tre og et vedvarende svakt lag i snødekket. Hvordan kan folk være overrasket over at det går skred?

– Det kan ha sammenheng med at det var et heimefjell. Det var få alarmtegn. Mange hadde heller ikke lest skredvarselet grundig nok. 75 prosent hadde sett på skredvarselet, 53 visste hva som var skredproblemet. Å lese hele teksten på skredvarselet er et godt verktøy for god turplanlegging til vinteren. Under de forholdene som var, bør man ha respekt for komplekst terreng, sier Marit Svarstad Andresen.

Svarene i undersøkelsen tyder på at skimiljøet fikk en tankevekker. 65 prosent sier de har endret holdning til sikkerhet og planlegging. Vurderingen av terrenget i nordsiden av Blåfjell er også endret.

– De fikk seg en støkk. Tanken om egen ferdighet og kunnskap gikk ned.

– Er dette en varig endring?

– Det hadde vært interessant å vite. Men forskning tyder på at man får opp igjen selvtilliten etter en stund igjen, konstaterer hun.

Nå er en ny skisesong i gang. Det ventes stappfullt hus til den planlagte skredkvelden på Quality Hotel i Sogndal 2. desember. 

LES OGSÅ: Peker på «skredproblemet»

LES OGSÅ: Vil ha dine skredobservasjoner