/ Topptur

Rondvassbu som base for topptur

Vær og forhold var ikke helt på lag, når vi besøkte Rondvassbu i februar. Selv om god snø uteble denne gangen, var turopplevelsen det som sto i fokus.

Sist oppdatert 8. mars 2019 kl 09.53
RONDANE: Været var skiftende under oppholdet og det kunne gå fra full tåke til sol på 5 minutter. Foto: Espen Thomassen
RONDANE: Været var skiftende under oppholdet og det kunne gå fra full tåke til sol på 5 minutter. Foto: Espen Thomassen

Den Norske Turistforening har 500 hytter fordelt over hele landet. Mange av disse egner seg som utgangspunkt for oss som er glade i toppturer på ski. På DNT sine sider opplyses du om at mange av deres hytter er vinterstengte og først åpner igjen den 14.februar. Men da er det viktig å vite at det er fullt mulig å bruke hyttene allikevel. At de er vinterstengt betyr i praksis bare at du kan risikere at det er lite ved, gass og mat i hyttene. DNT starter ikke etterfyllingen før 14.februar. Så ta høyde for at du må bære med deg litt proviant.

Denne gangen hadde vi planlagt en kort tur, fra mandag til onsdag. I løpet av denne tiden skulle vi reise tur retur og forhåpentligvis rekke å bestige 2 topper i løpet av oppholdet. Dagene ble godt utnyttet og vi fikk opplevelser på tur i dagslys, tåke og kveldsmørke.

 

Rondvassbu

For oss startet det hele med en biltur til Mysusæter. Derfra gikk turen inn til Rondvassbu.  Den betjente hytta var stengt (åpner 1. mars), selvbetjenthytta fungerte utmerket som base under oppholdet.

Det som er fint med å bo på DNT hytter, er at du ikke trenger å ha med deg all verdens av mat og utstyr. Det gjør det mye enklere å bare følge turlysten og reise av sted. Det meste du trenger av mat og drikke har du mulighet til å kjøpe på hyttene. Som regel har selvbetjenings- hyttene et godt utvalg av mat. Men du må huske å holde styr på det du tar fra matlageret og betale for det som er tatt ved avreise.

Disse hyttene er også utstyrt med puter og dyner, noe som betyr at du bare trenger å ta med lakenpose eller liten sovepose. Med disse mulighetene som DNT hytter gir, slipper du å dra på tur med en stor og tung sekk.

Les også: Test av topptursekker for langtur 

Turen inn

Vi kjørte inn til Mysusæter og parkerte rett ved alpinanlegget. Parkeringen kostet  40 kr per døgn og det var mulig å betale med vipps. Fra parkeringsplassen fulgte vi kvistet rute inn mot Rondvassbu, en tur på omlag 11km. Terrenget man går igjennom er behagelig og av den lettere typen. Det er tøffest i starten opp fra Mysusæter, før det da roer seg og er for det meste flatt med litt stigning.

Vår tur innover mot hytten startet i skumringstimen og fortsatte i mørket. Dette anbefales absolutt til alle, stillheten og mørket skapte en herlig stemning og ramme for turen. Selve turen innover tok om lag 3 timer og underveis var det nyttig med hodelykt.  

Rondvassbu lå i mørke, ikke noe tegn til liv. Da var det bare å fyre i ovnen, hente vann og lage mat. Kulda som var i hytta slapp taket og den gode «duren i vedovnen» kom i gang. Etter en fin kveldsskitur var det godt å kunne sette seg godt til rette på Rondvassbu for å spise en god porsjon med blomkålsuppe og nyte en kopp kakao. Til dessert hadde vi en smakstest på den nye Stratos sjokoladen «med cookies and cream». Vi hadde blandende følelser om nyheten, men sjokolade på fjelltur er aldri feil!

LRG_DSC01700
LRG_DSC01700

Å gå innover til Rondvassbu i mørket var en opplevelse i seg selv. Foto: Espen Thomassen 

 

Tåkete

På Rondvassbu er det ikke mobildekning og vi sjekket derfor værmeldingen på vei innover mot hytta. Før vi sovnet hadde vi lagt en plan om å bestige Storronden dagen etter. Værmeldingen hadde varslet overskyet vær med hint av sol og vi hadde trua på at dette været ville det være greit å ferdes ute i.

Dagen etter våknet vi til en tåke som lå lavt i terrenget og skapte vansker for oss å se og orientere oss i. Vi velger allikevel å komme oss ut og prøve føret. For alt vi vet kan været endre seg og forhåpentligvis vil tåka lette. Etter å ha hentet et par høydemetre ble føret enda verre enn det vi først trodde. Det var generelt hardt og vindblåst de fleste steder, med unntak av enkelte partier. Som den skikjøreren jeg er, hadde jeg på følelsen at vi selvfølgelig skulle klare å finne partier med litt god snø. Dessverre ble ikke dette ønsket oppfylt og vi endte heller opp med svinger på steinhard snø.

Uten navn-1
Uten navn-1

Tåken lå lavt store deler av dagen. Solen kom frem i et par minutter under lunsjen. Foto: Anna Gamme

Etter en liten rast på hytta, tok vi en ettermiddagstur rett før solen skulle gå ned. Planen var bare å kjøre noen av fjellsidene man ser fra vinduene på Rondvassbu, rett over vannet. Nå var det snakk om korte fjellsider som man kan løpe opp med feller på skiene. Her var det også en liten renne som jeg ønsket å kjøre. Igjen håpet jeg på at snøforholdene skulle være gode og at vinden ikke hadde fått gjort så mye arbeid her. Dessverre hadde vinden kommet meg i forkjøpet og gjort snøflaten hard, men det var noen partier med litt pudder. Selv om det var hardt og ujevnt nedover den korte renna, var det fremdeles verdt det. Alltid gøy med renner.

Rundt hytta er det flere korte fjellsider som det er mulig å kjøre om man ankommer hytta sent eller om været ikke er helt optimalt. Det er mulig å få noen morsomme nedkjøringer selv om de ikke er veldig lange.

 

bilde 1
bilde 1

 Fikk kjørt en kort renne i løpet av oppholdet. Foto: Anna Gamme

 

Les også: Hvordan kjenne igjen skredterreng?

Hjemturen

Avreisedagen bestemte vi oss for å gå en ikke for ambisiøs tur. Turfølget mitt hadde litt problemer med støvlene og det skal man ikke kimse av når man også skal gå tilbake til bil og deretter kjøre i timevis for å komme hjem.

Ved frokosten satt vi og studerte kartet. Et blikk ut av vinduet fortalte om strålende sol.

Vi ble enige om å gå opp mot Fremre Illmannhøe, en topp som ligger på 1602 moh. Fra hytta fulgte vi kvistet løype et par hundre meter før vi begynte på oppstigningen mot toppen. Med sola i ansiktet var dette en fin dag å ferdes i fjellet. Fremre Illmannhøe byr på fin stigning oppover som ikke tar knekken på en. Fellene på skiene ga godt feste.

333
333

Nedkjøring fra Fremre Illmannhøe. Foto: Espen Thomassen

Vi valgte å snu like under toppen. Støvlene til turfølget presset nå for mye på og skapte skikkelig ubehag. Her valgte vi å ta av fellene og prøve å få med oss mest mulig fart ned mot Mysusæter. Snøen var forblåst, men skarelaget var med på gi jevn fart jo lengre ned vi kom. Selv om kjøringen ned fra Fremre Illmannhøe bød på hard snø var det en fin topp å gå opp på. Det var veldig behagelig å kunne bruke farten på vei ned fra toppen til å komme nærmere Mysusæter. Med noen stavtak klarte vi å komme helt ned til Spranget uten å måtte bruke feller eller særlig med energi. Videre herifra fulgte vi bare langrennssporet. Selv klarte jeg å komme helt ned til Mysusæter uten å måtte skifte om til feller igjen, men turfølget  tok på fellene like etter Spranget.

En annen topp i dette området som kan være fin å bestige på vei tilbake til Mysusæter er Ljosåbelgen. Denne regnes som en av Rondanes klassiske skitopper. Ljosåbelgen er ikke blant de høyeste toppene i Rondane, men byr likevel på flott nedkjøring og gjør det mulig å skli hele veien ned til Mysusæter.

12
12

Det er kvistet løype hele veien til Rondvassbu. Foto: Espen Thomassen 

 

DNT

Alt i alt er DNT hytter helt topp å bruke som utgangspunkt for toppturer. Uansett om toppturen uteblir eller ikke, er det deilig å komme seg litt vekk i en travel hverdag. Det å kunne ha muligheten til å bruke hytter over hele landet, er en luksus som de fleste burde oppsøke oftere. Det flotte med Rondvassbu er dessuten at det ikke er mobildekning på hytta, noe som gjør at telefonen legges helt bort. Med fyr i ovn, varm drikke og godt selskap blir det tid for gode samtaler. Du har ingen ting du skal rekke eller se. Nå har du en mulighet til å  bare være, nyte det å sitte på hytta og vente på at det kommer en ny dag med nye muligheter til å bestige nye topper.

Om du ikke er alene på hytten, men deler den med andre turglade mennesker så er dette oftest bare hyggelig. Dere har uansett noe til felles, nemlig det er å være ute i fjellet.

Topper i nærheten av Rondvassbu.

-       Rondslottet 2178 moh

-       Vinjeronden 2045 moh

-       Storronden  2138 moh

-       Veslesmeden 2015 moh

-       Storsmeden 2016 moh

-       Simlepiggen 1721 moh 

-       Ljosåbelgen 1948 moh

 

topper
topper

Bilde er tatt i fra Fremre Illmannhøe.

 

Les også: Test av lette toppturbindinger

Publisert 8. mars 2019 kl 09.53
Sist oppdatert 8. mars 2019 kl 09.53
annonse
Relaterte artikler
annonse
TIL FJELLS: Merrick Johnston er en av mange skiguider som har blitt sertifisert gjennom Nortind-utdanningen Foto: Bård Basberg
Nortind får offentlige penger

Fjellguideutdanningen blir billigere

Christian Björk på vei ned fra sørtoppen av Storsola.
Sylene i Sverige

Skikjøring på grensen

En kjærlighetserklæring til Sunndalsfjella

8 fine toppturer på Nordmøre

FRA KIKUTTOPPEN: Christopher Frankum i dyp pudder på Kikut. Foto: Christian Nerdrum
Jakten på Oslomarkas frikjøringsperler

Høgruta i Nordmarka: – En spesiell fred og ro

Topptur Hemsedal
Systerskardfjellet - Råskarsfjellet - Hestebottfjellet

Tre anbefalte toppturer i Hemsedal

FØRSTESPORET: Snøfallet fra dagen i forveien blinker i morgensolen over Holmenkollen. Et urørt unnarenn på 134 meter, og en helling på 35,7 grader var nærmest umulig å passere for frikjørerhjertet fra Bærum. Foto: Christian Nerdrum
Frikjøring i Holmenkollen og Midtstubakken

– Vi måtte bare gjøre det!

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen