Birgit Rustad

Foto: Privat

Geolog og snøskredvarsler i Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE). Birgit har en sentral rolle i oppbygginga av skredvarslingstjenesten varsom.no.

Snøskredvarslingen er nå inne i sin tredje sesong. Vårt viktigste mål er at du som ferdes i snøskredterrenget skal unngå å havne i ett snøskred og bli stadig flinkere til å gjøre gode vurderinger. Jeg bruker snøskredvarselet, kart, lokal kunnskap, værmeldinga og tenker gjennom hvem jeg skal på tur med. Hvilke muligheter og hvilke begrensninger har vi?

Varselet gir oss informasjon om snøskredfaren. Faregraden i varselet sier oss noe om utbredelse av mulig ustabile heng, grad av ustabilitet til snøen og forventet størrelse på skred. Snøskredvarselet gir oss ikke en fasit på om turen eller henget vi har lyst å oppsøke er trygg eller ikke. Avhengig av hvor mye erfaring og kunnskap vi har til å vurdere snøskredfare, åpner og lukker vi muligheter for vår ferdsel i bratt terreng.

For at vi som brukere av varselet skal kunne gjøre gode og tryggere vurderinger blir det i snøskredvarselet gitt informasjon på hva som er årsak til snøskred. I varselet blir dette kalt for skredproblem. Tanken bak skredproblem er at hvis du vet hva du skal se etter i snøskredterrenget og hvor, er det lettere å unngå det. I tillegg blir det gitt ferdselsråd på hvordan vi best kan håndtere skredproblemet. Er det for eksempel slik at fokksnø i leheng som vender mot Ø og NØ er problemet? Jo, da kan vi unngå områder der snøen har bundet seg sammen og dannet flak. Besøk gjerne snøskredskolen.no for å lære mer om skredproblem.

Jeg ønsker at risikoen jeg tar ved ferdsel i vinterfjellet og bratte heng skal være på et minimum. Jeg ønsker å ha argumentene på plass for hvorfor jeg går inn i skredterrenget eller hvorfor jeg snur. Uansett forholdsregler er det en risiko ved ferdsel i snøskredterreng. En skitur i skredutsatt terreng vil jo aldri være risikofritt, selv med en fjellfører som sluser deg opp og ned bratte heng. Det er ingenting som heter trygg ferdsel i snøskredterreng. Akkurat som med bilkjøring.

Vurdering av snøens stabilitet er vanskelig. Det kreves erfaring og kunnskap for å kunne ferdes tryggere. Når skal vi ligge unna skredterrenget, og når kan vi oppsøke det? Hvis vi ikke har kunnskap og marginene på plass kan det noen ganger ses på som ren gambling å oppsøke skredterrenget. Som nevnt tidligere sier faregraden noe om utbredelse av ustabile heng. Ved for eksempel faregrad 3 må vi være flinkere til å kunne plukke ut et tryggere heng enn ved faregrad 2. Ved faregrad 3-betydelig er ca. halvparten av alle heng som er gitt som mest utsatte i snøskredvarselet farlige og kan skli ut. Har du evne til å plukke ut de trygge og få en fin opplevelse?

På denne siden kan du lese mer og se en video om hvordan du kan bruke snøskredvarselet.

Med ønske om en fortsatt god vinter!

LES OGSÅ: Gode skredholdninger ikke nok