Norges nye frikjøringsstjerne: Stinius Hoseth Skjøtskift

– Jeg nådde aldri helt toppen i park og ville gjerne prøve å bli best en gang. Jeg kjente ingen i frikjøringsmiljøet fra før, så de hadde jo ingen forutsetning for å vurdere meg. Jeg var en skikkelig underdog, sier Skjøtskift. 

– Kameratene mine hang alltid i parken, så jeg kjørte mest for meg selv. Jeg tenkte at jeg skulle bli med på det norgescup-greiene for å se om jeg var noe spesielt god eller ikke, forteller han. 

Vågå Freeride var manndomsprøven Stinius sto ovenfor. Der hamlet han opp med lokale krefter i Trollhøe Høkkers i Vågå. Seieren i Vågå kom i grevens tid.  Sulten etter skikjøring hadde begynt å dabbe sakte av. Med skumle planer om å legge skia på hylla å tre inn i militæret, trengte Stinius ny giv. 

– 2017 skulle bli min siste sesong der jeg satset på ski. Jeg ville legge bort alvoret. Jeg har liksom prøvd å satse hele tiden, men det har aldri gått helt veien, så da var det kanskje på tide å finne på noe annet. 

Sesongen endte med sammenlagtseieren i norgescupen i frikjøring. 

– Siden det gikk så bra kan jeg jo ikke gi meg. De siste årene har jeg ikke vært så stoka på ski, men nå er jeg blitt gira på rett!

ALLE DISIPLINER.

– Faren min var alpintrener, så jeg kjørte aktivt alpint helt til jeg gikk over til freeski da jeg var rundt ni år. Da hadde alpint begynt å bli kjedelig og litt for seriøst, sier Stinius, som la alpinskia på hylla og byttet porter og fartsdress med twintip og park. Mitt beste resultat var sjetteplass i NM big air i Oppdal 2014. 

Frikjøring passer Stinius perfekt. Her kan han bruke all sin erfaring.

– Jeg kjenner at jeg får godt betalt for at jeg har både alpint- og jibbebakgrunn. Jeg har grei teknikk og kan å hoppe. Det er nok en fordel. 
– Du konkurrerer ikke i freeski lenger?
– Nei, det er jeg ikke god nok til. Jeg klarer ikke spinne til venstre. Frikjøring handler jo mer om hvem som er best til å kjøre på ski. Det er derfor jeg liker det så godt. Freeski er mer turn, eller hvem som er best på trampoline. 
– Er det et run du er spesielt fornøyd med?
– Vet ikke. Jeg har aldri liksom kjørt inn i målområdet og tenkt «der satt’n». Jeg føler jeg har mer å gå på. Håper jeg ikke tror for mye om meg selv nå. 
– Men du er en kløpper på 360 ut klipper?
– Kanskje det. Mange synes det er lettere å dra en flip, men det synes ikke jeg. 360 sitter i kroppen etter jeg har vært parkrotte i mange år.

Ambisjonene er klare: Det handler om ski, konkurranser og ski. Men lenger enn sesongen 2018 har han ikke tenkt.
– Nei, jeg burde kanskje tenke litt lenger snart. Burde jo studere kanskje? Akkurat nå er det bare ski det går i for å være ærlig, sier norgescupvinneren.

INNEVÆRENDE SESONG startet bratt for Stinius med Freeride World Qualifier- renn i Verbier i Sveits. Et mål han har hatt lenge. 

– Selv om det resultatmessig gikk sånn passe, så var det verdt det å bare være med. Det er ikke hver dag du får sjansen til å kjøre sånne sider. Jeg kommer til å prioritere det om jeg får sjansen igjen.

Ellers er planene klare for denne sesongen. Han vil gjøre alt han kan for å opprettholde tittelen fra i fjor. 

– Blir det hardt å følge opp fjoråret?
– Konkurransen er skarp den. Du har jo Vågå-boysa da. Så er det jo alle andre. Det er alltid noen du aldri har hørt om som kommer å bare sprenger alt. Vi får se. Jeg skal prøve i alle fall. Nordmenn er jo vilt gode på ski generelt. Jeg tror det er mange som hadde gjort det bra om de hadde stilt til start. Konkurranser er ikke for alle.
– Men du går for gull i vinter?
– Ja, jeg må prøve det. Jeg ønsker selvsagt å vinne sammenlagt, men Røldal Freeride Challenge er kanskje viktigst. Om du vinner der, så har du på en måte bevist at det ikke var tilfeldig. 
– Hvordan havnet du i denne miljøet i utgangspunktet?
– Jeg bor jo i Oppdal da. Det viser seg jo at du blir god på ski av å stå på ski her. Hovden ligger jo praktisk talt i hagen min.