Det er tid for å gå fjellene du har drømt om siden i fjor. Selv om det ikke finnes regler uten unntak, lar våren deg gå både brattere og lenger. De vakreste og største fjellene vi har i Norge, gjør seg klar for dine spor. Snøen har enda ikke rukket å smelte, og solen holder ut til langt etter middag. Om du ikke får gleden av fersk pudder, så er heller ikke fin vårsløsj det verste man kan behandle sjela med.

Mangler du utstyr? Her finner du en rekke gode tips!

KJØVSKARDTINDEN (1552 moh), Romsdalen

HELT FOR DEG SELV: Kjøvskardtinden er 100 meter høyere enn Isfjordens mer populære Kirketaket. Likevel er det ikke uvanlig at du får fjellet for deg selv, også på vindstille soldager. Toppen og ryggformasjonen som sees godt fra Isfjorden kan ofte være vindblåst, men kjørelinjene er ofte upåvirket. Her finnes en stor variasjon av mulige nedkjøringer i ulike vanskelighetsgrader.

Kjøvskartind

  • FALLHØYDE: 1450 meter
  • GPS: 445959 / 6942924
  • TID: 5-8 timer
  • KART: Romsdalsfjella Toppturer (1:50.000) eller 1320 II Eresfjord
  • FARER: Hold litt mot sørvestre øverste 50-70 høydemetrene om du kjører Sørflanken for å minske sjansene får å kjøre på stein. På grunn av alle ribbene på vestsiden legger det seg snø på vestsiden og øker skredfaren.

OPP:

Fra Øvre Kavli: For å ta utgangspunkt fra Øvre Kavli (100 moh) følger du veien til Kavlisetra. Gå sørflanken på Kirketaket og videre på sørvestryggen på Kjøvskardtinden. Det innebærer fem kilometer slak stigning (550 høydemeter) inn til foten av fjellet. Følg deretter sørvestryggen til topps.  Gåturen tar 5-8 timer og innebærer 1450 høydemeter i lengde med 33-37 grader. Korte partier kan være skredutsatt.

Fra Grøvdal: Parker ved broen omlag 1,5 kilometer bompengekassa til Søredalsveien. Følg en traktorvei som går rett nordover der veien svinger etter broen. Kryss elva ved Risbrekka og fortsett på traktorveien langs et granfelt. Ta nordover der granfeltet slutter. Kryss så opp gjennom tett skog, forbi høyspentlinjen og følg slakeste vei opp mot flaten (650 moh) under Kjøvskardtinden. Herfra går du mot fjellets sørlige fjellformasjon og følger denne til topps.  Tidsbruken vil være den samme som fra Øvre Kavli. 

NED:

Sørflanken: Sørflanken er det vanligste valget ned Kjøvskardtinden, og minner mye om Sørflanken på Kirketaket. Selv om ryggformasjonene på hver side kan være vindpåvirket, kan du finne god snø i flanken. Det første partiet kan skjule stein, men lenger ned er det om å finne den beste snøen og passende helning for så nyte 800 høydemeter jevn nedfart. Sent på sesongen kan snøen ofte være solpåvirket. Tidligere på vinteren kan du finne fin snø, selv lenge etter snøfall.

Vestrenna: Selv om det er mange muligheter på vestsiden av fjellet, er kanskje Vestrenna den mest naturlige av dem. Kjøringen begynner omtrent 100 høydemeter under toppen og begynner i en 4-6 meter renne som blir bredere nedover slik at du kan kjøre større svinger i ca 35 graders helning. Ved 1200 moh kommer et brattere parti som kan være noe isete før terrenget åpner seg mot flanken i bunnen. Nedkjøringen er ofte fin på vårsnø eller ved stabile vinterforhold. 

VED ISFJORDEN: Denne perlen i Romsdalen byr på 1450 høydemeter ren frikjøringsglede. Foto: Bård Smestad

VANGSEN (1757 moh), Jostedalen

LES OGSÅ: Vinterens toppturcamper

STORSLÅTT SOGNING: Vangsen byr på en av Jostedalens beste og mest sagnomsuste nedkjøringer i hele Jostedalen. Her får du storslagen natur, fantastisk utsikt mot Hurrungane mot sydøst, mange høydemeter og muligheter god puddersnø. Her kan ivrige toppturfolk få sjelsettende opplevelser langt ut i juni.

Vangsen

  • FALLHØYDE: 1200 meter
  • GPS: 412680 6827684
  • TID: 5 timer
  • KART: 1418 II og Turkart Breheimen (1:100.000)
  • FARER: Den sørvestvendte botnen

OPP:

Det vanligste utgangspunktet for turen starter på parkeringsplassen ved Myri, omlag 500 moh. Den ligger på bomveien opp mot Vanndalen (hvis det er brøytet så langt). Veien finner du ved å følge Jostedalen til et skilt som peker til Espe og Samfunnsbygg. Vanndalsvegen starter noen hundre meter etter samfunnshuset og skolen. Herfra går du Vanndalsvegen oppover, med muligheter for brattere snarveier mellom alle svingene. Elven krysses vest for Vanndalsvatnet rett nedenfor utløpet. Opp fjellsida sør for Vanndalsvatnet går det to små ryggformasjoner som kan skimtes både i terrenget og på kartet. Velg den østligste av de to for å slippe en travers under skredfarlig brattheng. På rundt 1250-1300 moh skrår du østover og ut av denne fjellsiden og inn i en liten botn mot sydvest. Følg denne til du kommer over kanten og har utsikt mot Jostedalen igjen. En kort og bratt kneik fører deg over i lettere terreng mot toppen, enten nede i bunn (anbefales) eller direktevarianten på ryggen. 

NED:

Den vanligste ruten følger omtrent samme rute som oppstigningen. Ved stabile snøforhold er det også mulig å ta en brattere og mer direkte linje ned. En fin avslutning, men litt krevende avslutning på turen kan være å ta av litt over Myri og gjennom skogen til skolen og samfunnshuset. Forøvrig har Vangsen en rekke varianter, men de krever at du setter deg godt inn i kartet.

1200 HØYDEMETER: Vangsen tar pusten fra de fleste og tilbyr god kjøring til langt ut i juni. 

SOFIATINDEN (1222 moh), Lyngsalpene

SOFIAS VERDEN: Sofiatinden er et lett tilgjengelig skifjell som tilbyr spektakulær skikjøring med god helning fra toppen. Legendariske topper som Kjosen og Jiekkevarrimassivet ligger bak som storslagne kulisser blant Lyngsalpene. Ingen over, få ved siden. Foto: Steffen Fjelldal

Sofiatind

  • FALLHØYDE: 1215 meter
  • GPS: 566230 / 595246
  • TID: 4-5 timer
  • KART: 1634 III Lyngen eller Turkart Lyngenhalvøya
  • FARER: De siste meterne opp til toppen er skredutsatte.

OPP:

Parker ved Storsteinnes. Herfra legges sporet gjennom skogen på østsiden av Løbergelva. Skogen er ikke altfor tett, så det er greit å legge spor. Etter at skoggrensa er passert dreier du inn mot botnen sør for toppen. Like før du kommer til det lille vannet som er markert på kartet, går det flere renner mot toppen. Her får du ut fra forholdene vurdere hvor ruta legges videre oppover. Uansett venter 400 høydemeter oppstigning. Brattheten i dette topphenget er rundt 35-40 grader. Man bør vurdere å ta skiene på sekken og eventuelt bruk av stegjern og/eller isøks.

NED:

Ruta ned går stort sett i samme trasé som opp. Imidlertid kan ruta gjennom skogen kjøres ned elvedalen så langt som det er hensiktsmessig. Dette forutsetter at det er godt med snø her. Eventuelt kan du traversere 100-150 meter fra toppunktet langs ryggen. Mot vest går det ned et par markerte snørenner mot sør-sørvest som vil gi 500-550 høydemeter bratt, fin skikjøring. Snøforholdene må være sikre. Det kan gå store skred i disse rennene.

LYKKELIG I LYNGEN: Ingen er immune mot effekten av Lyngsalpenes heftige omgivelser. Sofiatinden er en av mange perfekte vårturer i området. Foto: Espen Nordahl

LOFTET (2170 moh), Jotunheimen nord

FLOTT FLANKEKJØRING: Loftet ligger rett utenfor nasjonalparken i Jotunheimen, og er en lett tilgjengelig topp med effektive høydemeter direkte fra Sognefjellsveien (riksvei 55). Toppen er en populær vårskitur. Loftet kan friste med lang nedkjøring på en forholdsvis bratt flanke som ofte har gode snøforhold.

Loftet

  • FALLHØYDE: 1160 meter
  • GPS: 453663 / 6832471
  • TID: 4-5 timer
  • KART: 1518 II Galdhøpiggen eller Jotunheimen Vest (1:50.000)
  • FARER: Det bratte partiet rett vest for Veslloftet kan være skredutsatt.

OPP:

Parker ved Jotunheimen fjellstue eller en av veiskuldrene litt lenger øst. Gå opp mellom Nedre og Øvre Halsatjønnen og fortsett oppover langs vestsiden av Langeranden. Sent på sesongen er det ofte nødvendig å gå de første par hundre høydemetrene opp Langeranden på beina. Ved drøyt 1300 moh dreier du litt vestover på det flatere partiet og fortsetter deretter videre oppover fjellsiden vest for Veslloftet. På høyde med Veslloftet dreier du først sørøstover og følger deretter ryggen sørvestover mot toppen. De siste 70 høydemetrene inn til toppvarden er over en lang, slak flate.

NED:

Den vanligste nedkjøringen følger samme rute som oppstigningen. Fra 1300 moh er nedkjøringen finest i smårennene litt vest for selve Langeranden. Der ligger også snøen lengst på våren.

SKARPT FØRE: Ståle Guldberg koser seg med rask snø på Loftet under Fri Flyts High Camp på Turtagrø. Foto: Tore Meirik

KONGSKRONA (1818 moh), Sunndalen

KRONEN PÅ VERKET: Flott kombinasjon av ski- og bretur i storslåtte omgivelser. Kongskrona er nabotoppen til Dronningkrona. I likhet med Dronningkrona gir denne turen 1600 høydemeter med skikjøring, men terrenget er mye mer variert. Toppen av Kongskrona er helt flat og dekket av en isbre.

Kongskrona

  • FALLHØYDE: 1600 meter
  • GPS: 482500 / 6950980
  • TID 6-7 timer
  • KART: 1420 III Sunndalsøra
  • FARER: Bresprekker. Turen går uansett over bre og breutstyr vurderes, men ruta mellom Tunga og Nebba er sikrest i forhold til sprekker.

OPP:

Turen starter på parkeringsplassen til Innerdalen innerst i Viromdalen. Gå sørover til det sørlige hjørne av jordet. Der er det en bro over Ålvundelva. Gå over broen og følg en sti som er avmerket på kartet videre opp til en ny bro som krysser elven Gresjo. Følg østsiden av denne elven til du kommer opp til Viromsætra (615 moh). Den letteste og raskest ruta går direkte opp breen. Fra Viromsætra går du i dalen vest for Tunga. Når du er like under Tunga traverserer du vestover inn på breen og går rett opp på toppen. Topphenget er bratt og kan ved enkelte føreforhold kreve stegjern.

Alternativ: Fra Viromsætra er det også mulig å gå direkte opp på breen mellom Tunga og Nebba. Følg Grasdalen til du er under østveggen på Tunga. Derfra skrår du bratt innimellom Tunga og Nebba og følger breen opp til toppen.

Fra toppen av Kongskrona kan du gå ned til skaret mellom Kongskrona og Dronningskrona og klatre sørøsteggen opp på Dronningskrona. 

NED:

Den vanligste nedkjøringen følger samme rute som turen opp. Etter å ha kjørt ned topphenget kan du kjøre også ta østover mellom Tunga og Nebba. Dette gir noen brattere heng, innimellom partier med slakere terreng.

Alternativt kan du fra toppen av Kongskrona under trygge snøforhold kjøre vestover ned noen flotte renner og videre ned i Tjuvdalen og ned til fjorden. Her må du på forhånd ha satt igjen bil eller organisert henting.

KONGEN: Deler av Kongskrona går på bre. Det sørger for tørrere snø, men skjuler også sprekker en skal se opp for. Tidlig på høsten kan det være skiføre- som her. Foto: Bård Smestad

NORDRE SÆTRETIND (1365 moh), Sunnmøre

SUNNMØRSK KVALITET: Også nabofjellet til Kolåstinden er en topptur i beste kvalitet. Nordre Sætretind krever sitt. Ikke minst de siste 50 høydemetrene til topps. Den noe høyere broren Søre Sætretind, og du må ha klatreutstyr for å komme opp og ned. Her beskriver vi en rundtur fra Standalhytta via Kvanndalen og Insterenna og Nordre Sætretind før du kjører ned breen til Flatdalen på «baksiden».

Nordre Sætretind

FALLHØYDE: 1100 meter fra toppen og ned til Standalen.

GPS: 362550 / 6907137

TID: 3-4 timer (fra Standalhytta)

KART: Turkart Sunnmørsalpane (1:50.000) eller 1219 IV Sykkylven

FARER: Mulig skredfare i inngangen til Kvanndalen, under Kolåsbreen og i Insterenna. Utglidningsfare de siste meterne til topps. Skredfare også under nedkjøringen mot Flatdalen.

OPP:

Fra vintersesongen 2006/07 skal veien over Standaleidet være åpen hele året. Ta dette med ei klype salt hvis du kommer midt på vinteren etter et større snøfall. Da kan det være at du må gå for egen maskin fra enten Standal i Hjørundfjorden eller fra parkeringsplassen ved Kolås i Bondalen ovenfor Ørsta. Starten går fra Standalhytta. Den første delen følger samme rute som til Kolåstinden. Følg glenna i skogen like over et felt med dyrket mark. Den glir etter hvert oppover ei skråning til inngangen til Kvanndalen. Følg dalen naturlig innover og opp til Appelsinsteinen. Herfra ser du tydelig Insterenna nesten rett nord. Den skal du opp - gjerne med skiene festet på sekken. Vel oppe kan du vurdere en snartur bort på Snarhornet. Følg ryggen sørøstover mot Nordre Sætretind. Selve toppbestigningen gjøres best uten ski. Her er det ofte behov for isøks og kanskje også stegjern.

NED:

En svært fin nedkjøring går fra toppen rett øst og direkte ned i Flatdalen. Når du treffer skoggrensa lønner det seg å finne stien - da får du litt hjelp gjennom skogen. Til slutt ender du opp på grusvegen i Standalen. Følg denne tilbake til hytta. Det går flere bratte renner fra Sætretindmassivet direkte ned i Kvanndalen. Som alltid når det gjelder renner: Skal du kjøre ned, bør du først ha gått opp samme sted. Disse bør kun kjøres under stabile snøforhold. Det er også mulig å kjøre ned samme vei som du gikk opp.

DEN GODE NABOEN: Det er nabofjellet Kolstinden som er mest besøkt, men Nordre Særtretind kan by på minst like spektakulær skikjøring. Foto: Endre Løvaas

OMNATIND (1378 moh), Rosendal

SKJULT, MEN KJENT: Til tross for at den ikke er merket av på kartet, er Omnatind den mest populære skitoppturen i Rosendal. Den ligger rett øst for Melderskin og reiser seg som en fin kjegle mellom Melderskin og Bjørndalstindene. Mens Bjørndalstindene og Melderskin er krevende topper, er Omnetinden en grei skitur.



Omnatind

  • FALLHØYDE: 1000 meter til Myrdalsvatnet.

  • TID: 5 timer 
  • KART: 1215 II Varaldsøyna

  • FARER: Vær oppmerksom på at det ofte er hardt føre det siste stykket mot toppen. Isøks og stegjern kan være godt å ha med.

OPP:

Starten går fra Myrdalsvatnet i Rosendal. Følg stien fra sørenden av vannet til Nipeelva, deretter elva oppover gjennom krattskog i omtrent 200 høydemeter. Terrenget blir slakere og mer lettgått når du nærmere deg Omnatjønane. Fra disse vannene er det bare å gå rett sørøstover mot toppen. Toppunktet er litt smalt og utsatt, men på greie snøforhold går det greit uten øks og stegjern (Du kan spare litt tid ved å kjøre bomvei på høyre side av elva fra Myrdalsvatnet. Nøkkel til bommen kan leies for 50 kroner per dag per bil hos Bjarne Kletta (tlf: 53 48 12 22). 



NED:

Den vanligste nedkjøringen følger omtrent samme rute som oppstigningen. Flanken inn mot Melderskin ligger skjermet til og har ofte fin snø. Mange velger også å kjøre nordøstflanken ned i Øvre Myrdalen. Dette gir et par hundre høydemeter ekstra nedkjøring, men den er brattere og kan være skredutsatt om det er ustabile snøforhold. Nede i Øvre Myrdalen er det lurt å ta på fellene igjen og gå opp til ruta en fulgte opp (rett nord for Omnatjønna), og ikke følge Øvre Myrdalen ned til Myrdalsvannet. Dette for å slippe å gå i ulendt terreng langs Myrdalsvannet tilbake til bilen.

KJEGLA I ROSENDAL: Omnatind reiser seg karakteristisk mellom Melderskin og Bjørndalstindene i Rosendal, og er en spektakulær topptur. Foto: Bre og Fjell

LOPPATINDEN (1175 moh), Vest-Finnmark

FINNMARKS HØYESTE: Loppatinden er Finnmarks høyeste fjell og kan bestiges med ski langt ut på sommeren, da den stikker opp av Øksfjordbreen. På toppen har du utsikt over Lopphavet, halve Vest-Finnmark og mot sør kan du se Store Kågen ved Skjervøy i det fjerne. Det er ikke ofte man treffer på folk, men de lokale toppturentusiastene har dette som en av favorittene på våren.

Loppatind

  • FALLHØYDE: 1170 meter
  • TID: 8-10 timer
  • KART: Øksfjordjøkelen og Øksfjord
  • FARER: Se opp for bresprekker, hvis du bommer på ruta.

OPP:

Det er flere ruter opp men den mest brukte er fra Tverrfjord, dit kommer man seg med å ta ferga fra Øksfjord, det tar 15 minutt, man kan ta bilen over eller man går bare fra fergekaia ca 1.5 km etter veien. Så er det på med ski og feller så går turen over Tverrfjordvannet og opp Tverrfjorddalen . Litt etter vannet på 278 kan man velge å fortsette opp dalen og inn mot topp 991 og gå opp til toppen der, eller man kan ta Ringard ruta. Den går opp mot vann 580 så går du nesten rett mat sør opp til aksla, svinger mot vest og går inn på breen der så fortsetter du mot toppen  på 1175 moh. Denne ruta er luftig og gir fin utsikt og gode muligheter for å studere forskjellige nedkjøringer.

NED:

Nedkjøring etter samme vei som man kom opp er et godt alternativ, men når du kommer til kommer til kanten av breplatåer finnes det flere flanker og renner som kan kjøres av ulik helningsgrad. Området samler mye snø og ligger mot nordøst. Snøen ligger lenge, men seint på våren kan nedre del av ruta kan være en utfordring. Selv om Loppatinden måler 1175 moh er det høyeste punktet på breen (1204 moh). For å komme hit er det ytterligere tre kilometer labbing. Det er mye vær her, men er du heldig får du en fantastisk tur med pudder seint på våren. Hele området fra fergeleie og opp dalen er det fine topper på begge sider av dalen som kan brukes hvis været ikke er egna for de høyeste fjellene. Hvis du tar bilen over fra Øksfjord anbefales samtidig en tur til Nuvsvåg (ca 8 km) hvor det er enda flere fine topper, samt overnatting og butikk.

FARTSLOPPER: Selv i mai måned er det tørr løssnø rundt Øksfjordjøkelen. Eirik Finseth har valgt en nordvendt nedkjøring fra Loppatinden, og glemt igjen bremsene på toppen. Bilde: Endre Løvaas

KYRKJEBØNOSI (1671 moh), Hemsedal

BYGDENÆR KLASSIKER: Kyrkjebønosi er en av toppturklassikerne i Hemsedal.  Fjellet ligger rett nordøst for skibygda og startstedet ligger i gangavstand fra sentrum. Høydeforskjell på drøyt 900 meter er blant de lengste i Hemsedal og fra toppen har du mulighet til å velge nedkjøringsvarianter i alle himmelretninger.

Kyrkjebønosi

  • FALLHØYDE: 900 meter
  • GPS: 475929 / 6751688
  • TID: 3-6 timer
  • KART: Turkart Hemsedal (1:30.000) eller 1616 IV Hemsedal
  • FARER: Toppskavl på østsiden av fjellet og skredfaren generelt.

OPP:

Kjør eller gå veien som tar av fra RV 52 rett nord for elva i sentrum. Kjør rett oppover mot Kyrkjebøn og parker ved informasjonsskiltet rett før sandtaket. Fra sandtaket følges traktorvei / sommersti gjennom skogen. Løypa er merket og svinger etter omlag en kilometer brått vestover. Når man kommer over tregrensen vil veien videre være langs ryggen på fjellet som går rett nordover. Den siste delen av ryggen mot toppen (1671 moh) er lang og flat. Planlegger du å kjøre ned samme vei som du kom opp, er det vanlig å avslutte turen på toppen før skaret til fortoppen på 1610 moh. 

NED:

Fra toppen på omlag 1600 moh kan du velge tre nedkjøringsalternativ. Ned ryggen der man kommer opp kan være bra dersom det mye snø i fjellet, men normalt sett vil det være en del stein her. På østsiden av fjellet ligger flere flotte renner som ender opp i bekkedalen mellom Kyrkjbønosi og Skurvefjell. Her ligger det som regel godt med snø, men pass på å avbryt nedkjøringen tidlig nok og traverser til sporet du la på veien opp. Kjører du for langt ned mot elva vil du måtte krangle med mye småskog på veien ned mot bygda. Det tredje alternativet fra punktet på omlag 1600 moh vil være rett vest ned en stor flanke. Her er det igjen forholdavhengig, ofte er det lite snø i denne siden. I år med mye snø er derimot dette en virkelig flott nedfart. For de som vil bruke hele den fine vårdagen til skikjøring vil nordsiden av Kyrkjebønosi være et godt alternativ. Her får man følelsen av å være langt til fjells og nedfarten anbefales kombinert med et besøk på nabotoppen, Leinenosi. I den nordøstvendte flanken fra toppen (1671 moh) kan du oppleve tørrsnø mens vårsnøen har gjort sitt inntog på sør- og vestsiden. Kjør ned til Vestrebotntjerni og ta på fellene for så å følge nordryggen til Leinenosi til toppen av fjellet. Fra toppen av Leinenosi (1675 moh) er det flere gode nedkjøringsalternativer, alt avhengig av snøforhold og tidspunkt på dagen. Den østvendte flanken som ender opp i botnen mellom Kyrkjebønosi og Leinenosi er jevnt bratt og har etterhvert fin skogskjøring. Velger man å kjøre på vestsiden av fjellet kan man nyte ettermiddagssola i litt slakere terreng enn på østsiden. Skogskjøringen under både Kyrkjebønosi og Skurvefjell kan fortone seg som tett og vanskelig dersom du ikke treffer glennene. Når man imidlertid blir kjent, er noe av den fineste kjøringen på fjellet gjemt her. 

TÅLER VÅRSOLA: Fra toppen av Kyrkjebønosi kan du velge mellom tre ulike nedkjøringer.

Hvilken topptur er din vårfavoritt? Skriv i kommetarfeltet!