Muggeruds nye stæsj

Karl Kristian Muggerud har fått nye klær og ny hjelm. Vi tok en lang prat med Norges svar på Eric Pollard høst.

Sist oppdatert 6. november 2014 kl 11.47
NY SPONSOR: Karl Kristian Muggerud blir mer aktuell for hver baklengslanding på den nordlige halvkula. Nå har BC-jibberen fra Darbu signert med Sweet Protection. Foto: Vegard Breie
NY SPONSOR: Karl Kristian Muggerud blir mer aktuell for hver baklengslanding på den nordlige halvkula. Nå har BC-jibberen fra Darbu signert med Sweet Protection. Foto: Vegard Breie

Karl Kristian Muggerud

_DSC6796

Foto: Vegard Breie

Født: 29.03.92 tidlig på morgenen en gang

Kjører for: Sweet, Line, Fulltilt, Boardshop, Oakley

Mål: Kjøre sin egen stil og bli mest mulig i naturlig terreng

Muggerud har blitt signert av norske Sweet Protection. Åsmund Thorsen, frikjørerkollega og markedsmann i Sweet, omtaler sin nye teamkjører slik:

– For oss betyr det en ny generasjon og friskt blod,  men ikke minst kreativitet, innovasjon og stil. Hans øye og sans for ting gjør han til en ressurs på mange måter, også med tanke på innflytelse på nye produkter. Å samarbeide med en så selvgående teamkjører som Karl, med et godt moment og mange jern i ilden er veldig artig og inspirerende.

Spesial K

Karl-Kristian Muggerud er gutten som aldri slutta å bygge hopp på jordet. Kanskje lander han en dag på en kinoduk nær deg. 

KARL-KRISTIAN SKAL MED.

– Når jeg først la merke til ham? Det var da han lagde edits med dobbelkork på jordet, sier Even Sigstad.

Denne vinteren skal Sigstad og Field productions i gang med oppfølgeren til «Supervention». Mange av de samme kjørerne skal være med, bare noen få nye skal inn.

– Hvordan er planene for den nye filmen?

– Vi er i starten av et to-årig prosjekt, og veit ikke så mye sjøl – men vi veit at vi vil ha med Karl–Kristian.

IT CAME FROM DARBU. Plassen han kommer fra, heter nå Fiskum. Men mannen vi har dratt hit for å treffe, liker det gamle navnet Darbu. Karl-Kristian Muggerud er sjøl en mann med mange navn. På vimeo heter han karlkristianm. Har du sett har ser noen av editene hans, og så drar hjem til ham på Darbu rett ved Kongsberg, skjønner du plutselig hvor mange shots som er filmet rett ved hjemmet.

– Karl-Kristian? Han er bak låven og plukker solbær, sier mor Tone.

Det er høysommer og vi har rullet inn på eplegarden for å bli bedre kjent med en av de mest up-and-coming og mest sultne kjørerne i ski-Norge.

– Ser du låvetrappa her? sier Karl-Kristian etter at vi har tatt hverandre i henda.

Solbæra kan vente noen timer.

– Her filmet jeg railinga i mange av de tidlige editene mine etter at vi flytta ned hit. Jeg hadde ikke noe tro på at metall kunne gli, så jeg snekra egne rails i tre.

–  Du snekra, kjørte, filma og klippa sjøl?

– Ja. Jeg fikk litt hjelp fra bror min, da. Men ja.

LES OGSÅ: Slik velger du toppturski

– HAN ELSKER ALT SOM KAN LAGES SJØL, sier John Olav Skjesol, populært kalt Jonna.

Om du ber Karl-Kristian komme med et par telefonnumre til folk som kjenner ham godt, får du ei liste med 20 navn, alle med en introduksjon som gjør at du føler at det er hver og én av de 20 som burde få telefon fra Even Sigstad, ikke Karl-Kristian.

På den lista er Skjesol, læreren til Muggerud på Rødde folkehøgskole.

– Når vi skulle bygge backcountrykickere så du smilet på ham. Når du sitter på bussen med ham, ser han på formasjonene hvor det kan bygges hopp hele veien. Han ser muligheter der mange for lengst har sovna, sier Skjesol.

Sånn er det for oss nå også.

Vi har hoppa inn i bilen på Darbu for å kjøre opp til garden der han vokste opp, noen minutter opp i lia. Garden er nå i tanta til Muggerud sitt eie, men huser familiens presseri. Familiebedriften er å lage juice av egne og andres epler.

Muggerud peker ut bilvinduet. Herhar han bygd hopp.Derhar han alltid lurt på bygge noe. Og ser duder, der det har rasa ut litt jord? Der var det bra å bygge hopp før det rasa ut. Det var der de kasta de første doble.

Du vet det sitatet fra filosofen Arne Næss –  det med «det er ikke jeg som har begynt med å klatre, det er dere som har slutta?»

Sånn er det med Muggerud og hoppa på jordet.

jordet
jordet

HJEMMEBANE: K hopper på jordet hjemme på Darbu. Foto: Vegard Breie.

LES OGSÅ: UTEs test av skredsøkere

DE BESTE TRYNA.

Muggerud har et klart bilde av hva han vil. På datamaskina hans ligger det dokument som heter «Manøvre». Der har han beskrevet varianter av rotasjoner, handdrags og grabs som han ikke tror er gjort før.

Om vi kan få dele dokumentet med leserne? Helst ikke. Han vil helst landa triksa først.

Kanskje har han alltid hatt et klart bilde av hva han vil.

 – Jeg nektet jeg å være i barnehagen. Jeg var der ett år.  Men jeg syntes det var mer morsomt å være på gården, mye mer spennende å klatre i trær og agere rundt. I huset bodde begge fetterne mine og tante og onkel i etasjen under, og så bodde vi i øvre etasjen. Så det var jo fire unger der, og vi lage feller og skøyt med pil og bue. Vi bygde hopp rett ovenfor huset, sier Muggerud og peker.

– Hva var det som gjaldt?

– Det var å sette bakkerekord, det gikk mye i det.

Han begynte å hoppe på ski ovenfor huset da han var 2 og et halvt år. Snart måtte foreldrene sette opp lyskaster. Leggetid? Karl-Kristian kom aldri inn før han hadde fått til det han skulle. Snart måtte de sette opp et stillas for at ovarennet skulle bli lengre.

– Hvor gikk veien videre?

– Det var langrenn, det. Foreldrene mine sa at fikser du langrenn, fikser du alle typer ski. Så jeg lærte mange av triksa på langrenn.

– Hva har du satt på langrenn?

–Misty 5. Misty 7 har jeg prøvd, ikke landa. Frontflips pleide å gå greit, det liker jeg å tru at fortsatt skal gå greit. Men det blir jo de beste tryna på langrenn. Det er jo standard – du er på klassetur og har sekk og sånt, og så går det jo alltid ad undas. 

2_DSC4944
2_DSC4944

I SKOGEN: Han trives blant trær og dyp snø han der K. I dette tilfellet i Canada. Foto: Vegard Breie

2 FOR 1- DEALEN.

På barneskolen syntes de navnet Karl-Kristian var litt langt, så der het han Karl.

– Når begynte du med twintip?

– Vi hadde jo en overgang. Vi hadde en avtale om at 2 dager på skitur tilsvarte at jeg skulle få 1 dag i bakken.

Dealen varte ikke lenge. Snart var det bare bakken, selv om Karl likte seg best i skogen utenfor løypene.

Første skia var et par Fischer. Neste paret, det første han fikk velge sjøl, var et par K2 Fujative.

– Den var litt halvbrei og fleksi. Det var liksom ikke bare en stiv planke du ikke kunne få gjort så mye med. Det var da jeg kunne begynne å gjøre litt ting sånn som jeg ville, mer butters og den retninga der.

– Hvilket år var det?

– Da kan du jo bare se på åssen år den kom ut – det var det året jeg begynte å dra på litt mer.

Året var 2004, sier google. Men to år etter skulle det skje noe som preget Karl enda mer. 

K – MØT ERIC.

Noen av skivennene fra ungdomstida kaller ham bare K.

– Jeg husker dukka opp i Kongsberg skisenter med Line Eric Pollard pro og prøvde svære 3ere. Jeg syntes det var fett. Han har kjørt den stilen der, konsekvent kjørt ski som er 120 under fot i parken, sier Trygg Samuel Lindkjølen.

Året var 2006 og K gikk på ungdomsskolen da Matchstick-filmen «Push» kom ut.

– Jeg synes nok «Pull» var kulere, det var varianten av samme filmen der kjørera hadde redigert partene sine sjøl. De 3 delene Pollard og Ike Smith hadde i «Pull» jeg så om og om og om igjen. Jeg satt og så den hver eneste kveld før det kom snø i mange år. Det var da jeg kjøpte Line-skia, det var breie ski. Jeg hadde jo ikke sett på maken. Jeg husker det ble mye oppstyr i bakken.

– Hvilken stil var det som gjaldt i Kongsberg?

– Der gjaldt det bare med store hopp. Jeg var jo aldri like tøff som de gutta, jeg syntes det var skummelt, så da ble det mest til at jeg kjøret i skauen.  Men tidlig i den sesongen jobba jeg masse med kork 3´ere. Jeg fulgte jo med på Pollard, og det var det eneste jeg hadde lyst til å gjøre. Og så gikk jo det etter hvert. Når du begynner å gjøre et triks, har du ofte din egen måte å gjøre det på, som ikke likner sånn de gjør det på film. Da syns jeg det er best å fortsette å utvikle trikset slik det er naturlig for deg, i stedet for å gjøre akkurat sånn de gjør på film.

Trygg og K begynte i samme klasse på videregående, og har kjørt mye sammen siden den tida.

Hvordan det gikk med gutten som ikke ville gå i barnehage når han kom til videregående?

Han fikk, som eneste elev, ha backcountry-jibbing som idrett på idrettslinja.

– Jeg trur ikke helt lærerne forsto hva det var. Men man fikk styre skuta si sjøl, så det var kjekt det.

Hvordan det gikk med gutten som aldri ville komme inn fra hoppet på jordet?

Han fikk med seg broren og søskenbarna og kjøpte tråkkemaskin. Det måtte jo være perfekt på jordet.

– Ideen var god. Det var ikke maskina, sier mor Tone.

Maskina ble parkert inntil det som hadde vært en låve for hundre år siden. Muren hadde stått der i alle år siden. Den vinteren maskina ble parkert der, raste muren.

3_VB01388
3_VB01388

HUCK: Karl Kristian setter en nokså perfekt 3´er ut en klippe i Canada. Foto: Vegard Breie

CORK MED FELL. Om du ser noen av de nyeste editene til K, vit at han kanskje har fellene på innerlomma på den store corka 3´eren som ser så bra ut.

For tida studerer han fornybar energi i Sogndal. (Tanke: Kanskje medstudentene burde studere K, han har iallfall en energi som aldri tar slutt.) Trygg og K er mye på tur i Sogn. De turene er kanskje ikke helt slik du ser for deg toppturar i Sogn og Fjordane fylke. Eller: Kanskje turen på vei opp er det, de kjører Ks Skoda og hører på CD'ene til Trygg, mye klassisk rock. Det er K som kjører.

– Han bor skikkelig ute på landet, en halvtime vekk fra Sogndal sentrum. Han har flytta vekk fra Darbu, men har ikke klart å komme seg vekk fra landet, sier Trygg.

Men straks skia kommer på, er dette en annerledes topptur.

– Det går i ganske rolig tempo med K, det er ikke noe tech-bindinger og jogging. Og så er det mange distraksjoner – han ser alltid features på vei oppover. Og på vei ned må han lappe de. Han setter en dritkul 5´er på første forsøk, men så mener han at han har rista på lillefingern. Så må han ta det fem ganger til før det er perfekt, sier Trygg.

Disse turene er den moderne versjonen av de gamle familieturene.

– Jeg har jo alltid vært friluftsinteressert, så jeg setter stor pris på turaspektet også. Vi hadde alle disse langrennsturene med familien der vi bygde hopp, og det jeg syntes jo var sjukt artig, sier K.

– Hva er det du finner i skikjøringa?

– For min del handler det om sjølutfoldelse, eller sjøluttrykkelse om du vil. Du dar den kreative biten, du har adrenalinsida, og så har du i tillegg det jeg mener at du må passe litt på: Leiken. Det er bare skikjøring, du må ikke ta det altfor seriøst, og ikke ta deg sjøl altfor seriøst heller.  Du ser jo så mange som det virker jo som det blir verdens undergang for hvis det blir en dårlig vintersesong. Én dårlig vinter når du er 20 år, det er jo ikke så farlig egentlig.  Du må bare gjøre det beste ut av det. 

FILOSOFEN.

Om du ringer noen av de 20 på lista, får du ikke et vondt ord om K. Han er ivrig, så ivrig at det smitter. Han gir seg aldri. Han er notorisk gira, har trua på alt, er robust. Om han ligger an til å lande på ryggen har han noen katte-movessom gjør at han alltid lander på beina.

Det er bare én ting.

Tone: – Ting tar litt tid, spesielt innomhus. Samle eiendeler og komme seg avgårde. Han veit hva han skal, det tar bare litt tid.

Rufus Tangen: – Hver morgen når vi var på Fonna i sommer, satt jeg og spiste frokost mens Karl fløy rundt og lettet etter ting. Det endte opp med at jeg måtte dirigere han rundt å hvise hvor tinga hans er. Han har høylytte diskusjoner med seg selv som man ikke kan være med i. Det er ganske artig til tider. Det kan være alt fra hvor han har lagt tingene sine til hva han skal gjøre dagen etterpå. De verste diskusjonen er når han diskuterer med seg selv om han skal spise eller ikke.

Jonna: – Han er en grubler. En filosof. Men hva han grubler på, det veit jeg ikke.

Kanskje er det store spørsmål, kanskje er det om han skal ta en brødskive til, kanskje står et par svarene i dokumentet som heter «Manøvre».

Kanskje får du svaret ute på et jorde på Darbu.

Og kanskje får du se det på kino om to år.

............................................................

4_DSC8774_1
4_DSC8774_1

SWITCH: Dette er helt sikkert ikke siste gang du ser Karl Kristian Muggerud kjøre baklengs i nordamerikansk pudder. Foto: Vegard Breie

HÅRET TIL K

– Jeg liker å ha langt hår og har alltid hatt lyst på det. Før hadde halvlangt hår, jeg fikk ikke lov til å ha lengre da jeg var ung. Jeg leste mye da jeg var yngre, mye fantasy.  jeg husker jeg leste Ringenes herre på barneskolen.  Det har jeg vært veldig fasinert av, det og bøker om middelalderen. Det er nok derfor jeg har langt hår. 

TO HISTORIER OM K OG MATEN SOM FORSVANT

Trygg Lindkjølen: – K spiser dritfort. Hvis du noensinne spiser med ham, kikk bort ett sekund, se tilbake – tallerkenen tom. Dette har jeg observert i en periode over to år. Jeg har gopro av at han kakker et kokt egg på hjelmen mens hans kaster i seg brødskiva han hadde tenkt å legge det på.

Karl-Kristian Muggerud: – Jeg møtte Terje Håkonsen under innspillinga av BBC–programmet New Scandinavian Cooking i fjor. De ville vise en anna side av Rauland, så de tok med oss. Det var matbordet, og så var det meg, Terje og en annen snowboard-kjaka fra Kongsberg, og så var det hu programleder-dama.  Jeg hadde jo ikke spist så mye da jeg hørte at jeg skulle på matprogram. Jeg var jo skrubbsulten, men vi fikk jo nesten ikke mat. Så jeg hadde jo spist opp den lille bollen med suppe før jeg hadde fått glodd på den omtrent.  Så var det sånn «Lat som du eter, lat som du eter» fra TV-folka, og jeg hadde jo renska den der bollen!  Så det var det, da.

EN VANLIG DAG PÅ SKI MED K

Rufus Tangen forteller: 

  1. Opp tidlig og ha en STOR frokost. 

  2. Etter mye surring fra Karl sin side, så har man kommet seg i bakken

  3. Under ski dagen så er det «bånn gææs» eller «trøk i trusa», som Karl liker å si. 

  4. Filming under dagen hører selvsagt med.

  5. Etter bakken er det middag mens vi stirrer på klippene vi fikk løpet av dagen, og da sitter man hvertfall 1-2 timer for å se nøyaktig at det ikke er noen feil bevegelser mens trikset utføres! 

Ks FORBILDER

Under intervjuet spurte vi om K hadde noen forbilder, og han nevnte et par navn. Ett par dager kom følgende mail i innboksen.

– Kan ikke helt gå god for å komme med bare noen få navn. Jeg følger en god del med på edits som slippes, serru. Her er et godt håndknippe av de jeg liker å se stå ski, i tilfeldig rekkefølge:

  • Eric Pollard og Nimbus-gjengen

  • Mark Abma

  • Eric Hjorleifson

  • Candide Thovex

  • Henrik Harlaut

  • Phil Casabon

  • Rødde-Jonna

  • Adam Delorme

  • Mike Hornbeck

  • Kim Boberg

  • Nicky Keefer

  • Max Hill

  • Jordan Seldin

  • Garrett Russell

  • Maximiliam Smith

  • Sig Tveit

  • Simen Gjelsvik

  • Simen Nygård

  • Ole Andreas Dyrhovden

  • Øystein Bråten

  • Rufus Tangen

  • Trashparty

  • Traveling circus gutta

  • + flere jeg ikke husker i farta

  • ... og ellers de fleste jeg står med i bakken

Se flere bilder av K i galleriet under!

Publisert 6. november 2014 kl 11.20
Sist oppdatert 6. november 2014 kl 11.47
annonse
Relaterte artikler
jenter som klemmer og gråter
Knuste alle i Verbier

Hedvig Wessel er verdensmester!

jente med ski
Frikjøringscamp for jenter i Røldal

– Noe eget med den jentestemninga

skikjører som tar salto
Vetle Gangeskar i form

Bestemann i NC i Hemsedal

Høkkers Freeride
Se bilder og resultater fra Høkkers Freeride

Høkkers: – Rekordpåmelding

annonse

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen