Riktignok er karbonavtrykket ditt for en flytur til alpene marginalt høyere enn hva diesel-børsa spytter ut på en åttetimers skrekkblandet biltur fra Østlandet til Strandafjellet, men med dagens flyforbindelser, og ikke minst fenomenale togforbindelser, så har du rukket en solid afterski i Davos, Andermatt eller Engelberg lenge før du kan drømme om en skummende belønning fremme på Vestlandet. Og det mest behagelige av alt, er faktisk togturen!

Les mer om skikjøring i Alpene her!

Schweizerischen Bundesbahnen, bedre kjent som SBB, har i årtider vært en referanse for infrastruktur, presisjon og kvalitet for internasjonal jernbane. Glacier Express og Bernina Express er togruter som får naturelskere og togkjennere til å skjelve av lyst og lidenskap. Kombinert med et eller flere stopp i sveitsernes mange hundre skisteder langs jernbanenettet, og du har en totalopplevelse som konkurrerer ut det meste. For deg som vurderer en helgetur til alpene, så finnes det ikke noe mer miljøvennlig, punktlig og behagelig reiseform når du først har satt beina på bakken.Der Bane NOR og NSB får så hatten passer for sin utdaterte infrastruktur, lever SBB godt på den sagnomsuste sveitsiske presisjonen og hyppig frekvens. 117 år med perfeksjonering av jernhesten, der 88,5% av togene kommer og går på minuttet, med 96,7% punktlighet for de 1,25 millioner mennesker som daglig fraktes langs 3200 kilometer med jernbanespor. Det går sagn om lokførere som sluttet på dagen og påførte seg selv tragiske skjebner etter å ha kommet for sent i forhold til rutetabellen. Bokstavelig talt en blodig stolthet over punktligheten. Selv om også SBB kan oppleve vedlikeholdsbehov og sporadiske forsinkelser, så er det likevel det nærmeste du kommer den berømte sveitsiske klokka når det gjelder behagelig persontransport. Og for oss med ski- eller snowboardbag på jakt etter gull i form av eventyrlig snø og mange høydemetre, så er SBB et miljøvennlig og komfortabelt sikkerstikk. 

For er det noe sveitserne kan, så er det infrastruktur. Det skjønner du allerede ved bagasjebåndet på flyplassen i Zürich. En skjerm viser hvor få (nei, ikke mange) minutter som gjenstår før skibaggen din kommer på båndet. Du rekker kanskje et raskt toalettbesøk før du laster opp den store og solide bagasjevogna, som er av den typen som du kan kjøre rett inn på rulletrappa med, og derfra følge skiltene mot togsporene i etasjen under. Har du gjort hjemmeleksa di på forhånd, så har du kjøpt deg togbilletter på sbb.ch. Ofte er det billigere desto lengre tid i forveien du kjøper. Swiss Transfer Pass kan være det mest gunstige hvis du bare skal til en destinasjon og tilbake. Skal du farte litt rundt, så kjøp Swiss Travel Pass som gir deg ubegrenset med offentlig transport. Ruteplanen i Sveits er så korresponderende og tilrettelagt som mulig, slik at du aldri må stresse nevneverdig mellom et togbytte. Du har akkurat passe med tid på deg til å trille skibaggen til riktig spor, finne riktig vogn og sette deg godt til rette før konduktøren blåser i fløyta. Skulle skistedet du har valgt deg ut ikke ha jernbane helt frem, så står Postbussen og venter på nærmeste stasjon. I noen tilfeller kan du også mot et gebyr få bagasjen sendt helt frem til døra på bostedet ditt.

Interessert i utstyr? Les våre siste saker om Norrøna!

Etter en ti minutters togtur fra flyplassen er vi fremme på Zurich Hauptbahnhof, Gleis 9, hvor vi ruller skibaggene bort til Gleis 14 og toget som skal ta oss videre til Landquart. Selvsagt er det skikkelige stativer til skibagger og bagasje ombord, i tillegg til en ekte restaurantvogn og en bar. Med fatøl! Milene tilbakelegges raskt og komfortabelt i 160 km/t, og bare 4 timer og 38 minutter etter at vi gikk ombord på flyet på Gardermoen står vi i resepsjonen på hotellet i Klosters med nøkkelen i hånden, og sender ertende tanker til våre venner som dro med bil samtidig fra Oslo, og enda har et par svette timer igjen på glatte vestlandsveier før de er framme på sin helgedestinasjon. Vi er vel fremme, uten stress og mas, klare for å konsumere høydemetre og løssnø i fristende fjellsider.

Fri Flyt har opp gjennom årene publisert flere artikler om Davos og Klosters, og det mangler ikke på superlativer om destinasjonen og skimulighetene her. Davos er såpass langstrakt og folksom at den defineres som en by, men er så uendelig mye mer enn World Economic Forum, Skredforskningsinstitutt, ishockey, Dario Cologna og dyre klokkebutikker. Geografisk ligger det i Graubunden-regionen, noen seriøse steinkast fra østerrikske snøhull som Klostertal og Arlberg, og den hvite varen har både mengde- og kvalitetsgaranti. Litt lenger nede i dalen ligger Klosters, også kjent for å ha huset vår egen kongefamilie på skiferie i sine sprekere dager. Prinsen av Wales kan skilte med 40 strake år i Klosters, dog neppe med samme appetitt på utenfor-løype-agenda som oss. For, ja, det finnes de med pelskledde og totalt upraktiske skiklær og store designersolbriller i bakkene her. Men de utgjør heldigvis ingen trussel for den norske mentaliteten. Skisystemet går for å være blant de mest snøsikre i alpene, og Klosterskogen travpark har fint lite til felles med skogen i Klosters, annet enn at enn hest uten problemer kunne galoppert i puddersnøen ned langs glissen granskog.

Gira på frikjøring i Norge i stedet? Sjekk dette!

La det være sagt med en gang; fra toppen av kabinbanen på Gotschnagrat har du 1150 høydemeter renspikket førsteklasses offpisteterreng ned mot Klosters, uten særlig konkurranse fra andre med tilsvarende agenda. Om du velger å droppe inn under kabinbanen eller å traversere ut i begge retninger, så ender du uansett opp nede i Klosters med surere lår og bredere glis enn Aksel Lund Svindal etter en utforseier. Her kan du kjøre laps til krampa tar deg, usporet i dagesvis etter siste snøfall. Og da har vi herved, nok en gang, blåst en ”secret-spot” for våre lesere. Der Laub er som himmelen for svenskene i Engelberg, så bør Klosters bli Mekka for nordmenn.

Davos og Klosters byr på intet mindre enn seks forskjellige skiområder, og de mest attraktive sett med typiske norske øyne er Parsenn/Gotscha, Jakobshorn og Pischa. Sistnevnte har fra denne sesongen valgt å kutte all preparering og løypemerking. Pischa byr på renspikket offpiste, basert på èn gondolbane. T-krokene er nå plukket ned, og hele dalen er skreddersydd for trygg frikjøring og enestående toppturer - på eget ansvar. Heldigvis er terrenget rundt Davos og Klosters relativt lettlest, og du skal være bra tett i topplokket før du kåler det til. Som en følge av dette har den smått legendariske offpiste-runden fra toppen av Weissfluhjoch på 2844 meter og over til Arosa nå blitt satt i system, i form av skredsikring og en billett som også inkluderer togturen tilbake. En real dagstur med stort sett utelukkende offpiste-cruising og mektige naturopplevelser, og som tidligere kun var mulig med guide. 

På den kulinariske fronten bærer Graubunden-regionen preg av en nærliggende italiensk grense, som vi definitivt ikke finner noe feil med. Du reiser uansett ikke sulten hjem fra Sveits! Faktisk produseres det også vin i verdensklasse i dette området, som er så god at den dessverre aldri blir eksportert til Vinmonopolet. Ergo desto bedre argumenter for å teste ut den lokale menyen. Og når du først står småsulten på toppen av Jakobshorn, og er hypp på et offpisteeventyr litt utenom det vanlige, så kan du peke skituppene ned mot Restaurant Teufi. Sjekk skredfaren først, men er det innafor, så er du garantert et himmelsk måltid etter nesten 1000 høydemeter konsekvent fantastisk skikjøring. Bakdelen er en taxi-tur tilbake til Davos som fort drar et par-tre hundrelapper av reisebudsjettet. Men sett i ettertid, så er opplevelsen alene verdt noen kjipe knekkebrød-uker hjemme. 

Er du virkelig på sparebudsjett og vil droppe utgiften til heiskort, så er det få steder i Alpene med såpass trygt og lett tilgjengelig terreng for toppturer som Davos. Uansett hvor du snur deg er det forlokkende fjellsider som ikke har heiser og skispor, og det er bare å feste fellene og labbe i vei. Sett med heisbaserte øyne, og fordi terrenget er så skivennlig og snøsikkert, så er det nesten rart at dalen ikke er bygget ut i større skala. Sveitsisk skiturisme har slitt litt med en resesjon etter at Franc´en ble løst fra Euro´en for noen år siden, og investeringstakten reflekterer at det meste har blitt 30% dyrere for tilreisende. Når det er sagt, så er ikke Sveits nevneverdig dyrere enn norske skidestinasjoner. Derimot er kvaliteten på alt fra infrastruktur til mat og drikke langt høyere. Du får rett og slett mye for pengene, og bostedene er for enhver lommebok. Drar du til Davos og Klosters utenom høysesongene, så kan du lett gjøre et varp. Bakkene er presisjonspreparerte slik du kan forvente i Sveits, og offpistemulighetene er uendelige. Og det er bare 4 timer og 38 minutters behagelig og stressfri reise fra Gardermoen!

Les også: Test av topptursekker for langtur

Les også: Skitest

Husk at du som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler fra landevei.noterrengsykkel.nofriflyt.noutemagasinet.no og norsk-klatring.no.