Fri Flyt setter fokus på trygg ferdsel i vinterfjellet gjennom flere artikler fra boka Trygge Toppturer. I denne artikkelen forklarer vi hvordan du kjenner igjen skredterreng, og hvordan du kan unngå å bli tatt i skred.

I første runde med skredsikkerhet for klarte vi hva et snøskred er.

Gjenkjenn skredterreng:

PAPIRKART

Med papirkartet foran seg kan man bruke kompasset eller en linjal for å måle helningen ved å måle avstanden mellom høydekotene. På et 1:50 000 kart med høydekoter på 20 meter, som er en vanlig målestokk for norske kart, tilsvarer en avstand på 0,7 mm mellom høydekotene at det er 30 graders helning. Vær oppmerksom på at bratte skråninger, klipper og små heng under 40 høydemeter av og til ikke kommer frem på kartet. Snøskredvarslingens skredkort kan brukes til å måle helningen på kartet.

PÅ NETT

Du kan bruke www.senorge.no for å få opp helningen til terrenget på et topografisk kart. På mobilversjonen: Klikk på snø-ikonet, klikk så på «kart» oppe i høyre hjørnet og huk av «bratthetskart». Zoom inn til ønsket område.

På nettversjonen: Klikk først på snø-ikonet, klikk så på «støttekart» og huk av «bratthet». Zoom inn til ønsket område (dra «endre synlighet»- slideren helt til venstre for å se bratthetsklassene bedre). 

Nettstedet skredkart.ngi.no kan også brukes, og NVEs bratthetskart gir mulighet til å enkelt dele kart, tegne og skrive kartet og få opp helningen akkurat der du trykker.

Lær mer om snøskred og risiko i Sikkerhetsskolen!

UTE PÅ TUR

Hvor bratt er egentlig 30 grader? En huskeregel er at det så å si er umulig å gå rett opp med feller under skia hvis terrenget er 30 grader eller brattere. Svart løype i et alpinanlegg er gjerne rundt 30 grader eller brattere. På tur kan du bruke stavene dine til å måle helningen. Du kan også bruke et kompass med inklinometer eller skredkortet. De siste årene har det også kommet elektroniske bratthetsmålere som du kan feste på staven.

Å måle bratthet på snødekket terreng krever trening. Øv gjerne på dette så ofte du har sjansen, og legg inn gode marginer når du skal avgjøre om det er skredterreng.

Sjekk ut Fri Flyts artikkelserie om dødsulykkenes tall - hva kan man konkludere med ut fra statistikken fra dødsulykkene i snøskred i Norge?

ER DET TRYGGERE OM VÅREN?

Vårsnø er annerledes enn vintersnø. På vinteren er snøen lagdelt og som oftest tørr og finkornet, slik at det skal mye til å se snøkornene. På våren, derimot, kan du tydelig se store, runde blanke snøkorn. Du kan presse vann ut av snøen når du klemmer på en snøball. Da er snødekket tilnærmet homogent, uten lagdeling.

VINTERSNØ (LAGDELT)

Snødekket består av flere ulike lag. Disse lagene har ulik hardhet og består av ulike krystaller. Avhengig av krystallene i de ulike lagene, binder de seg bra elller dårlig til hverandre. Det finnes også lag som er svært løse består av krystaller som kan kollapse. Det er i disse lagene bruddet skjer, slik at den overliggende snøen (flaket) sklir ut.

Hold deg trygg på topptur i vinter - les mer her!

VÅRSNØ (SNØ UTEN LAGDELING):

Vårsnø er vanligvis tryggere. Men hvis vårsnøen er så myk at du lett tråkker foten ned til ankelhøyde, har du en kritisk mengde med våt snø, og det er sannsynlig at en skikjører kan løse ut skred. Større mengder våt snø kan forventes når fjellsiden bader i sol og/eller temperaturen er på sitt høyeste, og særlig i kombinasjon med varme vinder. Varm vind er det som smelter snøen mest. Nattefrost er positivt. Men hvis det har vært overskyet om natta, vil ikke snødekket ha fryst til. Det vil allerede fra tidlig på morgenen være mye vann og fukt i snøoverflaten, og snøoverflaten vil være myk.

Gira på utstyr? Sjekk Fri Flyts massive testarkiv her!

Hvordan unngå å bli tatt av snøskred?

Den sikreste metoden for å unngå snøskred, er å velge en tur hvor du ikke beveger deg i skredterreng. I boka Trygge Toppturer finner du mange forslag til slike turer. Mange klassiske alpine skiturer går gjennom gjennom snøskredterreng. Derfor er det svært viktig at du er i stand til å gjenkjenne snøskredterrenget, slik at du oppholder deg der i minst mulig grad. 

Dersom du ønsker å gå i skredterreng, må du velge tur etter rådende snøskredforhold og ditt eget og gruppas erfaringsnivå. Risikoen du utsetter deg for ved ferdsel i skredterreng kombinerer sannsynligheten for snøskred og konsekvensen hvis du skulle bli tatt. Sannsynligheten for snøskred avhenger av mengde skredterreng du ferdes i og snøforholdene. Konsekvensen avhenger av type terreng du kan bli tatt i, størrelsen på potensielle snøskred som terrenget muliggjør og eventuelle terrengfeller. En minimering av risikoen gjøres gjennom valg av terreng og vurdering av snø og værforholdene.

TERRENGKLASSIFISERING

For å gi et raskt inntrykk av hva en skitur innebærer av mengde og grad av skredterreng er det laget et system for klassifisering av snøskredterreng – ATES (på engelsk Avalanche Terrain Exposure Scale – ATES). Gjennom ATES er toppturer kategorisert ut fra hvor mye snøskredterreng du må forholde deg til – andel løsneområder, utløpsområder, formen til terrenget og terrengfeller. Vi anbefaler å bruke ATES-skalaen sammen med snøskredvarselet og det meldte været når du planlegger toppturen din. 

På norsk brukes begrepet KAST - Klassifisering Av SkredTerreng - les mer om det her!

Klasse 1 og 2 krever at du har evne til å gjenkjenne skredterreng, samt vite hvordan du skal unngå det. Klasse 1- og 2-terreng byr på muligheter til veivalg slik at du helt eller delvis unngår snøskredterreng. Ved ferdsel i klasse 3-terreng må du i stor grad forholde deg til snøskredterreng og vurdere snødekket og sannsynligheten for snøskred.

1 – Enkelt. Terrenget krever sunn fornuft, riktig utstyr, kunnskap om førstehjelp og respekt for skredvarslene. Terrenget er lite skredutsatt og ideelt for nybegynnere og andre som i minst mulig grad ønsker å utsette seg for snøskredproblematikk. Det betyr ikke at det er helt fritt for skredfare. Du vil kunne treffe på utløpssoner for snøskred, men det vil være muligheter til å redusere og/eller unngå eksponering for disse.

2 – Utfordrende. Terrenget krever kunnskap og erfaring i å gjenkjenne og å unngå skredutsatt terreng. Mange klassiske toppturer går i slikt terreng. Du bør forstå skredvarslet, kunne kameratredning og være trygg på å gjøre riktig veivalg. Det anbefales grunnleggende skredkurs for å ferdes i dette terrenget. I klasse 2-terreng utsettes du for veldefinerte utløpssoner for snøskred, løsneområder og terrengfeller. Du har mulighet til å redusere eller unngå mye av skredterrenget ved å gjøre gode veivalg, men du blir konfrontert med noe skredterreng og skredfaren må vurderes.

3 - Komplekst. Terrenget forutsetter gode ferdigheter og stor erfaring med ferdsel i skredterreng. Det anbefales at flere i gruppen din har skredkurs. Du må kunne bruke snøskredvarselet. Er du usikker på din egen eller din gruppes evne til å ferdes i skredterreng, anbefales det å leie profesjonell fører. I klasse 3 terreng utsettes du i stor grad for snøskredterreng og må gjøre kontinuerlige vurderinger av snøskredfaren. Det er få eller ingen muligheter til å unngå skredterreng.

Hva er en terrengfelle?

Terrengfeller er terrengformasjoner hvor du lett kan bli fanget og begravet av store snømasser eller hvor et skred vil føre deg inn trær eller steinpartier.

Typiske terrengfeller er:

  • Kløft eller bekkedal – du kan bli begravet av større mengder snø.
  • Stup, skavl – du kan bli ført med av skredmassene og falle utfor.
  • Trær eller stein i skredbanen – du kan bli slått mot objekter i skredbanen.
  • Brå overgang fra bratt til mindre bratt – snømassene vil stoppe opp og du kan bli begravet i store mengder snø.

Mange av de som dør i skred omkommer på grunn av mekaniske skader ved at de traff trær eller stein. Derfor, tenk gjennom dine veivalg – hva kan konsekvensen bli av å bli tatt av et snøskred i dette terrenget? De fleste norske skredulykker skyldes terrengfeller.

Husk at du som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler fra landevei.noterrengsykkel.nofriflyt.noutemagasinet.no og norsk-klatring.no.