Ulykken skjedde da de to var på vei ned fra Brunstadhornet. Mannen som omkom kjørte først og utløste selv skredet. Turvenninnen så han forsvant, og ringte 113 fra ryggen hvor nedkjøringen startet. Deretter kjørte hun ned og fant 51-åringen med sender/ mottaker, og konstaterte at han var død. På funnstedet var det ikke mobildekning, og hun måtte flytte seg videre for å få ny kontakt med redningsmannskapene.

Krevende aksjon

– Det var lite informasjon i starten, og vanskelig å få oversikt, først og fremst fordi hun mistet mobildekningen etter å ha varslet. Snøbyger og lavt skydekke gjorde det ekstra krevende for helikopteret, men de fikk til slutt flydd henne i møte, forteller Tormod Eldholm fra Volde og Ørsta Røde Kors skredgruppe.

Først mandag var været godt nok til at de fikk hentet ut den døde. Fram til da var skredfaren for stor til å sende inn mannskaper på ski, og sikten for dårlig til å bruke helikopter.

Hold deg trygg på topptur i vinter - les mer her!

– Erfaren fjellkar

Eldholm var fagleder skred under helgens aksjon, og kjente den omkomne Egil Åmbakk, som var en kjent og engasjert type i ski- og turmiljøet på Sunnmøre.

– Han var helt klart en erfaren fjellkar, sier Eldholm.

De to var på skitur fra Vellesetra til Urke via toppen av Brunstadhornet, og på vei ned fra toppen mot Gullmorbreen da skredet gikk.

Middels stort skred

– Hvordan var forholdene da ulykken skjedde?

– Jeg var på Stryn hvor været var veldig fint. Det skifta da jeg nærmet med Sykkylven for å delta i redningsaksjonen, men hadde nok vært bra tidligere på dagen med nysnø og sol. Det var den første finværsdagen på temmelig lenge. Det var pudder i varierende mengder, og fint skiføre.

Skredet var omtrent 120 meter langt og førti meter bredt og gikk i en østvendt side, fra cirka 1080 meter over havet til 1000. 

– Vi fikk ikke vurdert størrelsen på bruddkanten, siden det vadde vært en del vind og snøvær etter skredet men før vi kom til ulykkesstedet, sier Eldholm.

Sjekk ut Fri Flyts artikkelserie om dødsulykkenes tall - hva kan man konkludere med ut fra statistikken fra dødsulykkene i snøskred i Norge? 

– Riktig faregrad

Skredvarslingstjenesten varsom.no meldte faregrad 2 – moderat – ulykkesdagen, med nedføyket svakt lag med nysnø som skredproblem. Problemet gjaldt i sørvest-, sør- og sørøstvendte heng, fra 600 meter over havet og opp. Dagen etter ble varselet oppjustert til tre – betydelig – på grunn av nysnø.

– Både jeg og flere andre fagfolk jeg har snakket med mener det var riktig skredvarsel disse dagene. Selv var jeg på Stryn, og der var vi flere  som konstaterte at faregrad to var korrekt. Det gikk riktignok en del skred, men de var små. At det økte til dagen etter stemmer også, siden det kom  snø og det hadde vært mye vindtransport lørdag og natt til søndag, sier Eldholm, som legger til at det var ganske mye folk i fjellet ulykkesdagen. 

– Les teksten i varselet!

Nå oppfordrer han folk til å være med opptatt av teksten i skredvarselet, og mindre opptatt av tallet. Særlig siden faregrad to er den faregraden hvor nest flest mennesker omkommer i skred. Faregrad tre er statistisk sett klart farligst.

– Det virker som mange tror faregrad to er trygt, noe som ikke stemmer i det hele tatt. Jeg har snakket med mange som bare ser på tallet, og tror det er nok. Vi har alle sammen en jobb med å få folk til å lese hele varselet. Faregrad to er på ingen måte trygt.

Husk at du som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler fra landevei.noterrengsykkel.nofriflyt.noutemagasinet.no og norsk-klatring.no.