Vole gikk riktignok selv på Oppdal Videregående Skole, men på Rjukan startes neste høst et utdanningstilbud med både frikjøring på ski og snekring (Torgrim jobber som snekker), i tillegg til en drøss andre fagkombinasjoner. Evigunge Fredrik Lyutkis er primus motor for den nye linja.
Plattform
– Rjukan VGS har allerede ei vertikallinje, hvor klatring er en viktig del, men vi ønsket å bake en skikomponent inn. Målet er i gi elevene en mulighet til å tilegne seg den kunnskapen, og noe av erfaringen, som trengs for å drive med frikjøring på en trygg og god måte. Vi vil gi dem en helt annen plattform enn hva min generasjon frikjørere hadde, sier Lyutkis.
Bredt innhold
I tillegg til frikjøring, med Gaustatoppen som arena to skoledager i uka (!), står klatring begge årstider, skiteknikk, miniekspedisjoner, toppturer, skredkus og alt mulig annet friluftsliv på «pensum».
– Dette er linja for de som har en genuint ønske om å være ute og bedrive friluftsliv og frikjøring, men som også vil få seg en utdannelse, sier Lyutkis.
Ski og yrkesfag
Rjukan Free, som linja heter, kan kombineres med både studiespesialisering og en rekke yrkesfag. Hovedtrener er Unni Flataa. Elevenes egenandel er på 20 000 kroner, som inkluderer blant annet klatretur til utlandet, Brattkort og selvsagt en drøss kurs.
– Vi bruker både oss selv og Tindevegledere, og vi sørger selvsagt for at elevene får kyndig guiding på Gaustatoppen, hvor de har mulighet til å holde på to dager i uka, sier Lyutkis.
Frikjøringslinjene
Også i Sauda er det mulighet for å kombinere videregående utdanning med frikjøring, på park- og frikjøringslinja med TC Øye i spissen Også Oppdal Videregående skole gir tilbud til frikjørere.
Mer info om Rjukan VGS finner du her!
Gaustatoppen er hjemmebanen til Free-linja på Rjukan VGS. I Fri Flyt nummer 94 hadde vi en større reportasje om Fredrik Lyutkis´ hjertebarn, og den får du her:
Høl i gjerdet på Gausta
ORD OG BILDER: Christian Nerdrum
Hvis alt går etter planen, vil snart alle norske skisentre kunne tilby offpistguider utskolert fra frikjøringsinstituttet på Gaustatoppen.
– Vi ønsker å bidra med våre erfaringer og videreformidle det vi føler har vært viktige elementer for å overleve i en høyrisikohverdag, preker Fredrik Luytkis fra noe så sjeldent som en vindstille dag på Gaustatoppen. Fri Flyt har blitt invitert til skidag med guiding på det ikoniske fjellet i Telemark som ruver for seg selv 1883 meter over havskorpa. Kjetil Lindblad og Simen Johannessen er allerede i gang med å sette opp en rappell til en av de mange rennene for å sjekke om den blodferske nysnøen er trygg.
– Ser det greit ut? roper Fredrik til Kjetil og humrer litt i tredagersskjegget. Det er tydelig at han gleder seg, for vindstille dager med oppholdsvær og nysnø har knapt vært å oppdrive denne vinteren.
– Det ser veldig bra ut. Vi har ingen markerte lagdelinger, konstaterer Kjetil. Han ber Fredrik løsne på tauet og oss andre komme etter én etter én. Vi glir på skrå ut mot kantene av renna før Lindblad setter utfor med grunnteknikken solid forankret fra sine yngre dager som alpinist. Stort verre blir det ikke når en av landets desidert mest talentfulle frikjørere gjennom tidene får klarsignal. Fredrik Luytkis er en kontroversiell rebell med elleville livshistorier. Tross det meste, hadde han hatt suksess på frikjøringsarenaens høyeste nivå og kan vise til gode plasseringer i verdenscupen på begynnelsen av 2000-tallet. I dag er det meste av energien fra Bærums kraftverk smittet over i ren entusiasme og kjærlighet til frikjøring. Ikke minst gjennom Gaustatoppen Opplevelser, eller GO Freeride, som Luytkis, Lindblad og et knippe erfarne frikjørere nå har fått som arbeidsplass.
Snøen er upåklagelig og hvis dette fortsetter, blir det vanskelig å ikke plassere denne skidagen på topp fem-listen i år. Lindblad leder oss videre ned til bunnen av Norges mest spennende skiheis. Bygget og ferdigstilt av NATO i 1959, holdt hermetisk lukket for menigmann, men nå åpen for ferdsel til en pris av 350 kroner per tur. Faktumet av at transporten går i en slags trikk hele 1050 høydemeter gjør reisen svært eksotisk.
Opplegget til Lindblad og Luytkis begynte som en forespørsel fra Gaustabanen som ønsket å etablere forebyggende tiltak i forbindelse med kommersialiseringen av banen vinterstid, spesielt med tanke på frikjøring. Man hadde registrert økt aktivitet i området, samtidig som antall skredrelaterte ulykker på landsbasis pekte oppover. Kjetil Lindblad, som har tilknytning til regionen, forankra i et småbruk på Busnes, hadde blitt brukt som rådgiver i forskjellige sammenhenger knyttet til bruken av Gaustabanen vinterstid. Det ble utlyst en invitasjon til enkelte aktører om å komme opp med forslag på hvordan de kunne tilrettelegge for sikker fjellferdsel vinterstid.
– Valget falt på vårt guidetilbud, da dette var regnet som en effektiv og relativt lite ressurskrevende måte å drive formidling av gode skiopplevelser på en proaktiv og forebyggende måte, fremfor å risikere at myndighetene eventuelt ville forby ferdsel som følge av skumle ulykker og lignende, forteller Luytkis mens vi stabler ski og staver i en trekasse bak det tilsynelatende provisoriske transportmidlet.
Gapet mellom kompetanse i bratt terreng med ski på beina og aktiviteten i fjellet var for stort, og de to ønsket å bidra til å øke oppmerksomheten rundt fjellsikkerhet for frikjørere. Dermed ble Gaustatoppen Opplevelser eller GO (Freeride) ble etablert.
– Med eksplosjonsaktig salg av frikjøringsski og toppturutstyr, samt massiv PR-dekning og trendutvikling innen frikjøring, så sier det seg selv at forholdet mellom erfaring og kunnskap på den ene siden og motivasjon og ambisjon på den andre, ikke er i balanse. 350 000 aktive jibbere og andre skimiljøer kommer høyst sannsynlig bredt inn på banen i årene fremover. Derfor tror jeg det blir en viktig oppgave å skape kraftsentre og miljøer som kan dele erfaringer og drive kunnskapsformidling slik at vi ikke får en mer restriktiv politikk overfor utøvelsen som følge av en økt negativ trend på grunn av flere ulykker, sier Luytkis.
Nettopp derfor øynet han og Lindblad behovet for et bredere konsept enn bare et rent guidetilbud. De begynte å leke med tanken om å skape et «kompetansesenter for sikker fjellferdsel» på Gaustatoppen.
– Nøkkelen lå i å få knyttet til oss ressurspersoner med en «sunn tilnærming» og en god historikk. Personer som kunne være sparringspartnere og som kunne tilføre prosjektet sterke meninger og som hadde evne til å kommunisere, forteller Luytkis som ikke er noe menigmann på området selv.
De ønsket seg en så lite homogen gruppe som mulig, for å angripe det mangefasetterte og litt spettete konseptet «frikjøring» fra forskjellige vinkler.
– De fem personene som utgjør grunnstammen er et solid team med en komplett bakgrunn og erfaringer fra skikjøring på alle kontinenter utgjøres av Simen Johannessen, som har tilbragt mesteparten av sitt voksne liv i ekstremsportens vugge, Chamonix, hvor brattkjøring og breforsering er en del av hverdagen. Kjetil Lindblad, med bakgrunn som toppalpinist, som levde sine vintre i Chamonix på begynnelsen av 90-tallet, Kjetil Isaksen, som har reist land og strand rundt etter pudder i snart et tiår og som har gode resultater i frikjøringskonkurranser de senere årene, fortsetter Luytkis.
Isaksen, med bakgrunn som pedagog, har forøvrig tiltrådt rollen som «guideansvarlig» og har nå ansvaret med logistikk og videre rekruttere nye kandidater som passer profilen. GO Freeride har også Tor Henrik Larsen med på laget. Larsen har bakgrunn fra klatremiljøet og en rev på feller.
– Like viktig er Tor Henrik sin spisskompetanse på redning og førstehjelp. Det kommer godt med i et miljø der det har vært langt mellom førstehåndserfaringer med ulykker og skader. Tor Henrik er ferdig utdannet Tindevegleder til våren og tar selvfølgelig med seg mye teoretisk kunnskap og gode arbeidsrutiner derfra, sier Luytkis.
Et kvarter senere, med skranglende lyder og ujevn risting i dunkelt mørke, er det slutt på skinner. Trikken er fremme. Vi labber ut av fjellet for å ta en tur til. Lokalkjente Lindblad foreslår en renne enda lenger bort. Skiene får hvile på skuldrene og vi følger i sporene hans. Fjellryggen er smal, og det er ikke mye rom for feil. Det er forståelig at liv er gått tapt i dette fjellet. Senest i 2011 mistet en snowboarder balansen og falt i døden her oppe. Den kraftige vinden som ofte herjer på den utsatte toppen gjør sitt med snøen. 12. november denne vinteren slapp en skikjører unna med skrekken da han ble tatt av et ras og dratt 450 høydemeter nedover. Man skulle tro det fantes enklere fjell å jobbe med, men Luytkis & co ser likevel fordeler ved å legge senteret sitt her. Vær og føre er det lite å gjøre noe med. Fjellferdsel for en frikjører handler ikke kun om tilnærming til pudderkjøring, selv om det er et viktig element.
– Vi føler at Gaustatoppen med banen er et av de mer spennende tilbudene i Norge og Skandinavia hva frikjøring angår, uavhengig av vær og føre. Dessuten har det sine fordeler å være i nærheten av hovedstaden. Med Drammen, Grenlandsområdet og byene i Vestfold, så er det klart at dette er et sentralt punkt på Østlandet, mener Luytkis.
Fra dag én har GO vært opptatt av å tilpasse seg gjeldende norm for føring i fjell og hele veien konsultert og diskutert med den fremste kompetansen på dette området her til lands. Instituttet på Gaustatoppen driver nybrottsarbeid, og det nærmeste en kommer et slikt kompetansesenter i Norge er Nortind, samt diverse former for friluftslivslinjer i Folkehøgskoler og enkeltstående kurs i forbindelse med camper. Men GO Freeride opplever bred støtte og generelt positive tilbakemeldinger på at det er noen som kommer fra ski- og freeridemiljøet som er drivkreftene bak dette.
– Vi er jo en gjeng som sitter på bred erfaring, med veldig sterke skiferdigheter. At vi i tillegg har med folk som parallelt tar seg Tindeveileder utdannelse via Nortind er en bekreftelse på at vi er i ferd med å oppnå deler av visjonen, nemlig det å være et bindeledd og eventuelt en praksisplass for de som ønsker å styrke kompetansen innen skiføring, forteller Luytkis.
I oppstartfasen fikk han og guidene på Gaustatoppen et kunnskapsløft gjennom kursing fra den anerkjente Nortindguiden Tor Olav Naalsund, som ved et utall anledninger er blitt fremhevet som favorittguide når profesjonelle frikjørere skal ta sjanser i bratte, norske fjell.
Guidene på GO Freeride har vært igjennom internprogrammet «License to RIDE», som er et påbygg på den eksisterende kompetansen, slik at alle skal ha en relativt homogen tilnærming. Modulen har som mål å styrke kompetansen innen skredsikkerhet, arbeidsmetodikk, førstehjelp, beredskap, samt samkjøre rutiner på fjellet. De som er en del av gruppa er allerede fullblods fjellfolk med mange års erfaring fra bratt fjellferdsel.
– Det er ikke snakk om noe fysisk bevis eller et jakkemerke. Det at alle disse gutta står på beina år etter år, uten å ha satt seg selv eller andre i livsfarlige situasjoner på fjellet og samtidig holdt seg skadefrie, er bevis godt nok, mener Fredrik Luytkis.
Overfor gjestene har GO utviklet en kursstige som styrker ferdigheter og bygger kompetanse der svakhetene måtte ligge. Er du god på skred, men dårlig på ski, så er det et opplegg for det og omvendt. I Norge er spesielt det siste tilfelle, da GO opplever at folk flest har generelt høyt ferdighetsnivå på ski, men mindre innsikt i fjellets lunefulle natur.
– Da er det greit å kunne komme til oss og få gjort en «ferdighetsanalyse» og kan tilpasse et program spesielt for vedkommende. Tenk alle de som har drevet med alpint i oppveksten, som har veldig gode skiferdigheter, men aldri tatt i en skredsøker. Nå er de bitt av offpiste-, frikjørings-, toppturbasillen og skal realisere seg som skiløper på nytt. Dette er en eksplosiv kombo, der du har «Severin-suveren-holdning» og lite respekt for de rådende elementene. «Learn to RIDE» er ment for å gi tilstrekkelig påfyll, enten det er teoretisk kompetanse, skiferdigheter eller en justering av risikoprofilen din som utøver i bratt terreng med ski på beina, fortsetter Luytkis og avbryter seg selv:
– Kjetil, har du sendt rapporten? spør Fredrik kollegaen sin før vi setter utfor renne nummer 6. Det hadde han gjort. GO har siden de inntok fjellet hatt tett dialog med NVE om å få på plass en lokal skredvarsling på Gaustatoppen, noe som kommer de 35 000 personene som er på toppen hvert år til gode. Det bidrar til å legitimere den nye virket i regionen, samt styrke posisjonen som en aktør med relevant budskap.
For å ytterligere redusere risikoen for ulykker på Gaustatoppen har GO nedlagt et forbud for kjøring i rennene uten guiding, selv om de er klar over at organisasjonen deres ikke har mandat til å nedlegge noe slikt. Gaustabanen har etter mange år falt på alternativet som omhandler krav til guide nordvest for tårnet. Dette er fordi man ønsker å ha et forebyggende tiltak for å minimere risikoen for ulykker. Dersom man skulle registrere en økning i antall alvorlige ulykker i denne fasen, vil sannsynligheten for at myndighetene innfører forbud og andre sanksjoner være tilstede.
– Når vi nå har en langsiktig visjon med ønsker om å utvikle dette til en frikjøringsarena over de neste årene, så ville det antakelig blitt et skjær i sjøen dersom man så en markant økning i relaterte ulykker. Med det politiske klimaet vi må forholde oss til i dag, så kan flere ulykker bidra til slutten for heisbasert frikjøring på Gaustatoppen. Det ønsker man ikke å risikere. Personlig så mener jeg dette er den tilnærmingen alle anlegg som har tilgang til risikoutsatt offpist-terreng burde hatt. Eksemplet med Djevelberget i Troms er ikke noe man ønsker se utviklingen gå i retning av, sier Luytkis.
Prosjektet på Gaustatoppen er et av Fredrik Luytkis´ mange hjertebarn. De som kjenner ham vet hvor knyttet denne mannen blir til sine prosjekter. Fredrik har faktisk et dypt ønske om at GO skal være med å bidra til at folk får en sunnere tilnærming til fjellferdsel og frikjøring i årene som kommer, og at grunnlaget for konseptet vil være der, fordi han mener det er et økende behov for kompetanse på fjell og frikjøring i andre norske skianlegg.
– Vi har fått flere henvendelser med ønske om å etablere tilsvarende konsept andre steder. Det finnes en skiskole i hvert eneste anlegg i hele Norge, der du kan leie en skiinstruktør. Etter mitt skjønn burde det i dag finnes et «kompetansesenter» som tilbyr guidetjenester til frikjøring og som kan drive kunnskapsformidling i hvert skisenter som har tilknyttede offpistmuligheter. Da ville vi kanskje sluppet meningsløse tiltak fra myndighetenes side som virker mot sin hensikt, sier Luytkis som mener det først og fremst er kompetansemiljøene som må ta styringen på dette og ikke havne i hendene på myndighetene. Han kan også fortelle at vi allerede denne vinteren vil se nyutdannede GO Freeride-guider i flere norske anlegg.
