Tiril Hansen Pytte er lillesøster til parkkjører Henning Hansen Pytte. Allerede i fireårs-alderen startet Tiril å stå på ski, og tidlig på ungdomsskolen prøvde Tiril seg på freeskitrening, hvor storebror Henning var både kjører og trener.

– Dette var artig, og jeg bestemte meg for å fortsette. Henning var viktig for meg, det var tross alt han som introduserte meg til freeski, forteller Tiril. 

– Hva liker du ved skikjøring? 

– Mestringsfølelsen jeg får ved å lære meg nye triks og gjøre ting jeg synes er skummelt, men så går det bra. Jeg har ikke øvd så mye på rails før i det siste. Nå har jeg lært meg front 270 og blind 270 av rails og det er jeg ganske fornøyd med. 

 Planer for vinteren? 

– Kjøre flere konkurranser og tørre å hoppe på større hopp. Kanskje bli litt mer gira på å starte på Hovden Skigymnas til neste år. Vi får se.

– Hvordan er det å konkurrere i norgescupen? 

– Veldig skummelt når du kommer ditt og ikke vet helt hva du kommer til. Etter et par runs pleier det å gå over og da begynner jeg bare å bli gira egentlig. Jeg synes det er gøy, men litt skummelt er det også. Det er veldig bra miljø under konkurransene. Det føles ut som man kjører rundt med venner og ikke konkurrenter akkurat. 

– Hva tenker du om seieren i slopestyle juniorklassen i Drammen?  

– Jeg var veldig fornøyd etter å ha landet runet og kjente da på mestringsfølelse. Synes selv jeg falt litt tidlig av på railsa, men landet 360 på begge hoppene og veldig fornøyd med det.

– Favoritt triks? 

– Hmmm, 540 kanskje. 

– Hva tenker du om å leve av ski, eller er det bare moro? 

– Akkurat nå er det bare for moro, så får vi se om jeg gjør det bra i år og de kommende sesongene.

Tiril Hansen Pytte (16)

Claim to fame:

Førstelass i slopestyle juniornorgescupen i Drammen og seier i Buskerud freeski cup. Et par 2 og 3 plasser i de få konkurransene hun har stilt opp i.

Viktigste inspirasjonskilde?

– Broren min Henning Hansen Pytte. Hadde nok ikke stått på ski og hoppet om det ikke hadde vært for han.

Mål:

– Bli så god som mulig og se hvor det tar meg, men også tørre å gjøre mer og ikke være redd.

Foto: Ole John Hostvedt.