Sandvik var med på turen som ble Benjamin Hjorts siste. Han forteller åpenhjertig om skituren som startet så fint og endte på verst tenkelig vis for en av hans beste kamerater. Benjamin ble tatt av et snøskred i toppen av ei bratt og krevende renne på 800 høydemeter, og døde av skadene han pådro seg.

Annonse

– Alle følte seg trygge på forholdene

– Jeg var på vei hjem fra en jobbtur til Slovenia, da Benjamin sendte melding. Typisk for han var den kort og konsis: Bli med på tur med meg og Hermund i morgen, avreise 07.30. Vi var tre stykker som dro av garde, Benjamin, meg selv og Hermund Kvamme, en meget erfaren telemarkkjører fra Voss, forteller Sandvik.

Målet var ei definert, nordvendt renne på vestsiden av fjellet Flenjaeggi ved Gudvangen, som en kamerat av karene hadde besøkt et par uker tidligere. Ingen av de tre hadde vært der før, men med kaldt vær og ei renne som ligger i skygge hele dagen følte de seg trygge på forholdene.

– Jeg tipper det var rundt fem minusgrader, og noe nysnø. En god del tørrsnø hadde sluffa nedover renna, og vi tolka det som et godt tegn i forhold til eventuell lagdeling. Vi syns forholdene virka fine, sier Dag – mest kjent som en av Norges beste elvepadlere, men han er også en meget habil skikjører.

Fokus på nedkjøringa

Renna er jevnt bratt mellom 35 og 40 grader, den har en sving, og ett definert crux, i form av et kort og trangt parti. Selve renna er omtrent 800 høydemeter, med høye vegger på hver side. De tre kameratene brukte rundt tre timer på turen til topps, og etter hvert som de følte seg tryggere og tryggere på forholdene gikk praten mer over på linjevalg og muligheter for fine bilder.

– Også på toppen var det kaldt, og vi var ikke bekymra for temperaturstigning. Vi følte oss trygge, og skrudde nok av tankegangen mot sikkerhet og risikovurdering til fordel for selve nedkjøringen, sier Dag.

IMG_3924

PÅ VEI OPP: Hermund Kvamme i ferd med å passere rennas crux; et trangt parti i øvre del. Foto: Dag Sandvik 

Topp stemning

Fotografen Benjamin så sitt snitt til å sikre seg noen blinkskudd av kameratene, og Dag og Hermund kjørte hver sin linje i toppen av renna, som er en åpen og bred flanke –uten skavl i toppen. Benjamin var storfornøyd med vinkelen, og ville gjerne ta flere bilder på samme sted.

– Hermund og jeg gikk opp igjen 50 meter for å kjøre den øverste biten en gang til. Jeg kjørte først, satte en sving, hoppa et dropp, ble stoka og glad, og stoppet like nedenfor Benjamin, rett over det smale partiet. Hermund gjorde seg klar til å kjøre, og da var vi en mann over og en mann under Benjamin, som lå på hofta litt til siden for oss. Stemninga var på topp, forteller Sandvik.

I samme øyeblikk hører han et slags dump. Like etter et høyt skrik fra Hermund som sto øverst. Da ser Dag at Benjamin ligger på et flak som er i ferd med å akselerere voldsomt ned renna. Benji – som han ble kalt blant venner – ligger på flaket i omtrent samme posisjon som da han tok bildene.

Flakskred

– Han passerte nær meg i en sky av snø som raste nedover, men ikke så nær at jeg ble tatt med i skredet. Farten ned i den trange og svingete renna var voldsom, og det var åpenbart at dette var alvorlig. Jeg tok fram telefonen, ringte 113 og meldte at to personer var tatt i snøskred. I samme øyeblikk så jeg heldigvis Hermund, og fikk varslet at det dreier seg om en person. Vi begynte begge å kjøre nedover med sender/mottakeren i søkefunksjon. Jeg var bakerst, og idet jeg passerte det trange cruxet så jeg hele renna, og i bunn er Hermund framme ved en rød bylt, altså ballongene på Benjamins skredsekk, sier Dag.

dag

KOMPIS: Dag Sandvik var en av Benjamins nærmeste venner. 

Han anslår flaket som løsnet til cirka 25-50 meter bredt, med en bruddkant på 10 til 20 centimeter. Det var altså ikke snakk om et skavlbrudd, men et flakskred i lagdelt vintersnø, utløst av karene selv.

– Flaket løsnet i en del av toppflanken som ikke lå skjermet for vind, og hvor det sannsynligvis ikke hadde rast ned sluff jevnt og trutt gjennom vinteren. Derfor var det lagdeling akkurat der, og selv om flaket ikke var veldig stort, var det mer enn nok når farten ble så stor ned gjennom ei lang renne som både svingte og hadde et svært trangt parti.

Vanskelig redningsarbeid

De fant altså Benjamin relativt enkelt, men måtte grave han fram fra snømassene. Karene anslår at det gikk rundt 10 minutter fra han ble tatt av skredet til de gravde han fram slik at han kunne puste. Snøen hadde ikke pakket seg veldig mye, men var ifølge Dag forbausende lett å grave i. Benjamin hadde sender/mottakeren korrekt festet på kroppen, og ikke i sekken slik det har kommet fram i andre meldinger om hendelsesforløpet.

– Benjamin pustet da vi fant han, men var ved redusert bevissthet. Vi holdt han i hendene og han klemte tilbake, og etterhvert fikk vi enkle svar fra han, sier Dag.

Mannskaper fra det lokale brannvesenet var først på stedet, og etter hvert ambulansefolk. Da trodde de to turkameratene at Benjamin skulle overleve, et inntrykk de fikk forsterket av legen som etter hvert kom med luftambulansen. Men evakuering var vanskelig i det bratte og krevende terrenget, og et SeaKing-helikopter måtte tilkalles for å heise Benjamin ut. Dette tok tid, og de to turkameratene hadde da overlatt førstehjelpsarbeidet til redningsfolkene.

redningsaksjon

KREVENDE: Vanskelige forhold for redningsmannskapene førte til at det tok tre timer fra skredet gikk til Benjamin ble evakuert. Foto: Arne Veum

Skredvarslet ulykkesdagen

  • Region: Voss
  • Faregrad: 2 – moderat:

Det finnes svake lag i snødekket som kan trigges av en skiløper eller skuter der snødekket er tynt. Fokksnø i høyden kan også gi skred.

  • Skredproblem 1: Vedvarende svakt lag -kantkornet snø under skarelag. Nordøst, øst, sør og sørøstvendte sider over 700 moh.
  • Skredproblem 2: Fokksnø -dårlig binding mellom lag i fokksnøen. Nordøst, øst, sør og sørvestvendte sider. Over 700 moh.
  • Kilde: varsom.no

– Forferdelig vondt

Dag forteller om en redningsaksjon som tok lang tid i svært vanskelige forhold, tross iherdig innsats fra redningsmannskapene:

– I starten lå vi i snøen sammen med Benjamin og holdt han i hendene. Selv om han snakket usammenhengende, så klemte han oss tilbake. Etter hvert trakk vi oss unna og satt i lyngen og fulgte med. Men da de skulle få Benji inn i SeaKing´en så vi at redningsfolkene plutselig begynte ganske frenetisk med hjerte- og lungeredning. Tre timer etter skredet ble han flydd ut, og da fikk vi beskjed om at prognosene var dårlige. Da vi kom hjem fikk vi beskjed om at han døde på sykehuset. Det er så forferdelig vondt. Men det ligger en slags trøst i at vi fikk kjenne Benjamins håndtrykk en siste gang mens vi lå oppi der.

Gledesspreder

Da Fri Flyt snakket med Dag Sandvik mandag kveld –dagen etter ulykken- hadde han nettopp vært på minnestund for Benjamin, i ei bygd som er svært preget av dødsfallet.

– Benjamin betydde utrolig mye for så mange, og  det var selvsagt masse folk på minnestunden. Det er fælt å tenke på hvilken ressurs som har forsvunnet fra bygda. Benji var en massiv gledesspreder, som fikk noe positivt ut av absolutt alt. Det er helt uforståelig at han ikke skal få fortsette å spre glede på flere ski- og padleturer og på alle andre arenaer. Benjamin har likevel sådd en spire i alle han har kjent, vært på tur med eller undervist, og fremtiden vil vise hvordan denne arven fra han vil blomstre, sier Dag Sandvik.

Benjamin Hjort ble 37 år gammel.

Benjamins-Fri-Flyt-oeyeblikk_ordinary_1200

ERFAREN: Benjamin Hjort var en meget erfaren og habil friluftsmann –i tillegg til så mye annet. Foto: Selvportrett

Skjermbilde-2016-04-26-kl.-08.34.18

FLENJAEGGI: Renna hvor ulykken skjedde er nordvendt, og ligger på Flenjaeggi, som nås fra den østlige åpningen på Gudvangentunnelen på E16 (trykk på bildet for større versjon).