Ordfører i Eid, Alfred Bjørnlo (Venstre) og stortingsrepresentant fra fylket, Bjørn Lødemel (H), har vært i møte med miljøvernminister Tine Sundtoft (H), og signalene skal være gode for catski-tilbudet tilknytta Harpefossen skisenter.

– Vi er alle veldig optimistiske til dette, selv om vår nye regjering ikke har tatt endelig stilling til catskiing i Norge ennå. Ønsket vårt om prøveordning i vinter er en juridisk sak nå, men signalene fra miljøverndepartementet denne uka var veldig positive. Vi har fått svært god politisk drahjelp i denne saken så langt, sier markedssjef i Harpefossen, Janne Endal Andersson.

Annonse

De er nå klare for å avsløre hvor catskiinga skal foregå. Ifølge beskrivelsene foregår kjøringa både på snaufjell og i skogsområder, fra opptil 1200 moh og ned til bunn av skisenteret i Harpefossen på ca 250 moh.

– Hva blir prisen på catskiinga?

– Pris er ikke fastsatt, men vi skal bruke tida framover for å rigge oss for kommersialisering av tilbudet, sier Andersson.

LES OGSÅ: Politisk catski-støtte

LES OGSÅ: Catskiing i Norge

Slik er de fem catskiløypene tilknytta Harpefossen planlagt (trykk på bildet for større versjon). Beskrivelser under bildet:

Ljosuregga:

Løypa starter ved toppen av Kjenndalsheisen på 825 moh og følger eksisterende turløype rundt Kjenndalsvatnet og Kringlevatnet og opp mot Steinegga. Halvveis opp mot Steinegga dreier løypa øst og sørover opp på ryggen som går øst mot toppen av Ljosuregga på 1205 moh.

Heile løypa går på snaufjell.

Nedfarter

Nedfarter fra toppen av Ljosuregga rett sør ned i Ljosurdalen og tilbake til starten på Kjenndalsheisen på Furuhogane. Også mulig med slakere, og totalt skredsikre nedfarter, ved å kjøre sørøst mot Nordfjordtoren og så runde ned i Ljosurdalen.

Blåsvednykjen:

Løypa starter ved Kvanndalsbrua på Tippasetra. Fyrste del går opp gjennom beiter i utkant av Tippasetra og løypa svinger seg so opp på ryggen sørvest mot Sevlandsvarden. Før Sevlandsvarden svinger løypa søraust langs ryggen opp mot Lidavarden og videre ryggen vest til Blåsvenyken.

Mesteparten av løypa går på snaufjell og på nederste delen som går i skog følger åpne beiter eller myrterreng uten trær.

Nedfarter

Denne traseen gir mulighet for nedfarter på hele sørsida av Tippadalen med snaufjell på de bratteste partiene øverst og skogskjøring i åpen bjørkeskog ned mot Tippasetra og Nakkesetra.

Ljosurdalen:

Løypa starter ved servicebygget på Furuhogane og krysser Kjenndalelva og følger planlagt turveg til Ljosurelva før traseen følger oppover på vestsida av Ljosurelva og rett nord inn i Ljosurdalen. Inne i dalen svinger løypa sammen med elva rett aust til toppen av skaret rett nord for Blåsalen. Herifra svinger løypa rundt toppen på austsida og vestover opp på toppen.

Mesteparten av løypa går på snaufjell.

Nedfarter

Nedkjøring i 1,5 km bred sørvendt dalside med langt parti på snaufjellet før en kommer inn i bjørkeskog med åpne myrområder lenger ned mot dalbotnen. Mulighet for å kjøre tilbake til utgangspunktet på Furuhogane eller ned på turløype innerst i Brekkelida. Turløype kan følges tilbake til Harpefossen.

Blåfjell:

Løypa er felles med løype til Sandegga og Ljosuregga. Ved Kringlevatnet går løypa vestover og runder på nordsida av Storeggavatnet til toppen av Daleheida og evt. ryggen videre nordvest opp til toppen av Blåfjell.

Heile løypa går på snaufjell.

Nedfarter

Utgangspunktet på toppen av Daleheida med toppene Storeegga,  Blåfjell og Vardegga gir mulighet for mange flotte nedkjøringer som både er øst-, sør- og vestvendte. All frikjøring på snaufjell, også lite trær i bunn av dalen. Retur via den planlagte alpintraseen Dalenakkløypa. 

Slåttefjellet:

Løypa starter ved den planlagte Tippadalsvegen nede ved Tippaskogvegen, evt. ved tilknytingsløype ovenfor Tippasetra. På toppen av den planlagte skogsbilvegen Tippadalsvegen svinger løypa østover og opp ryggen mot Slåttefjellet. Fra toppen av Slåttefjellet er det mulig å kjøre videre østover til Kringlevassegga og Såta.

Nedfarter

Denne løypa gir mulighet for nedfarter i ei nordvendt 2 kilometer lang fjellside ned mot bunn av Hjelmelandsdalen med snaufjell øverst og åpen bjørkeskog fra halvveis ned mot dalen.