En nedsnødd onsdag i slutten av mars har Markaplassen skole skidag i Gråkallen Alpinsenter. Det kryr av barn med varierende grad av skiglede. Heisen ligger i sørsiden av det nest høyeste fjellet i Bymarka, og byr på omlag 150 høydemeter bratt skikjøring. De siste restene av årets største snøfall sklir forbi i store byger; vi har valgt riktig tidspunkt for å få oppleve Kleiva på sitt beste.

Sjekk ut Fri Flyts offpistguider her!

Ute snør det tett, men inne i heisbua får vi servert kokvarm kaffe fra Trondhjems Skiklubs egne pappkrus. Driftssjef Rikard Ottesen har invitert Trond Bakke og meg inn, vi har hilst på kona Anniken og fått en streng velkomst av to dalmatinere. Her inne er det gult furupanel, rutete lampeskjermer, bilder og klenodier; vi er uten tvil i ei heisbu med stor H. I skinnsalongen i andre etasje forteller Rikard om et levd liv i Kleiva; først som ivrig gjest under oppveksten på 70-tallet, og deretter som driftssjef fra 1989. For selv om Gråkallen lenge var mest kjent for hoppbakken som trakk til seg folketog helt fra sentrum, startet et nytt kapittel i Trondheims skihistorie da A/S Gråkalltrekk først snurret i gang heisen i Kleiva i 1957. Med kaffekoppen mellom hendene veksler Rikard mellom ettertenksomme blikk ut vinduet og lure glis mot oss når han forteller. Vi hører om heismaster av tre – «det var myttji tre da ja», om heiskøer som gikk langt ut på Vintervannet, om kunstsnøanlegg som dro så mye strøm at det blinket i lysløypene i hele Bymarka. I det hele tatt vitner historiene om et fullverdig skianlegg rett ved Trondheim, med et yrende og aktivt alpintmiljø.