Svein Olav Lien er eit navn på ein “underdog”. At me´skreiv om dokumentarfilmen “Freeriders” gjorde kanskje at fleire fekk opp auga. Ein gild kar fra Telemark som trivs godt på breie plankar i fjellet. Han er ikkje så ille å kvile auga på både med og utan ski, mogleg han fikk værva inn fleir medlemmar inn i fanklubben.

Uurban hverdag
I dagens samfunn er mye basert rundt det urbane, som her i Oslo der en morgen kan starte med å kjøpe en dyr ferskpresset kaffe på Tim Wendelbo, før en tar T-banen til Tryvann, kjører ski noen timer, tar en lunsj på Godt Brød, tar noen runder til, og returnerer til sentrum og avslutter runden med en pils eller Mcérn.

Og ikke et vondt ord om det, men det er godt med et friskt pust fra Telemark! Gårdsgutten Svein Olav som har tilbakelagt mange år med brede twintips i løssnø i utland og de siste årene i Norge. Stilsikkert og uredd. Noen husker en treg flatspin 3 med japangrab, eller en alt for stor dobbel i Sauda for en god del år siden.

De siste årene har Svein Olav tilbrakt mye tid på å rydde skog, finne nye linjer og dele bilder av fantastisk snø og morsom kjøring. Hopp, linjer, pillows. I går var det minidokumentaren “Freeriders” som fikk oppmerksomhet. I dag er det en av hovedpersonene:

På vei opp Kilsnuten. F: Bergene´s. 

“Det var veldig moro å få tilbodet om å vere med på avslutningsoppgåva til Morten. Endå artigare var det at filminga skjedde både heime på garden, og i det fantastiske fjell-landskapet me har heime i Vinje. Etter fleire år på reisefot for å stå på ski, har eg konkludert med at ein får ikkje meir moro enn ein gjer til sjølv, og med motorsag, snøskuter og ikkje minst gode kompisar, er vinterdagane redda og betre enn nokon gong.

Veldig moro å kunne jobbe med, samt bli godt kjent med Morten Bergene. På grunn av endringar undervegs i prosjektet, var det imponerande å sjå kva han fekk til ut av dei få dagane me hadde, både heime på garden, og på fjellet. Samarbeidet kunne ikkje vore betre på dei få dagane me hadde til rådigheit. Håpar heilt klart på fleire muleghetar saman med Morten i framtida.

 Stilsikker kar i kjent terreng. Svein Olav utforsker for tiden terrenget i Vinje så mye som mulig!

Mi eiga skikøyring
Når det gjeld meg og mi skikøyring dei siste to åra, så har eg utan tvil slått meg til ro med muleghetane eg har utanfor gardsvindauget. For meg er det viktig å få fram at det å kunne bu på ein gard i ei lita bygd gir mange fordelar innanfor skikøyring. Rydding av skog, samt geitar på beite resulterar i fantastiske linjer samt eit ryddigare landskap. To viktige ting for både den ivrige skikøyrar, men og for alle som veljer å pendle gjennom vårt fantastiske bygdesamfunn. Det å velje bygd framfor by kan vere vanskeleg for mange, men for meg som har vakse opp og sett muleghetane frå tidleg alder, har valget alltid vore enkelt.

Målsettjinga mi for vidare skikøyring er å oppleve den årlege gleden av nye linjevalg ned lokale fjell, bli meir kreativ, slå meg til ro med at ting er stort nok, og fortsette den stadige jakta etter dei uforgløymlege dagane.

 Kangis, Kangoroo, dub flatspin 9, Svein Olav gutser hardt er uansett poenget. Og det burde elevene hans på HSG vite.

Trenartilværelsen
Då stillinga på HSG (Hovden Skigymnas) dukka opp, opna det seg nye dører for meg. Fordelane utøvarane på HSG har i forhold til utvikling på ski er ubegrensa, og det å kunne legge til rette for ungdom i den rette alderen på ski, gjev meg både glede og inspirasjon. Mestringsfølelsen i sporten er einsidig stor, men større i fellesskap, og det å kunne ta del i denne omtrent kvar dag er stort, og kan fint samanliknast med litt av gleda ein opplever i vaksen alder ned frå fjellet.

Sesongen har vore god og innhaldsrik. Som trenar på HSG er det morosamt å vere med på, samt dele den lidenskapelege interessa ungdommen har på ski kvar einaste dag. Er og heldig som deler kontor med Gøran H. Ulltang, som har eit like stort behov for fjellet som meg sjølv.”