Buddysystemet

Er en-venn-for-dagen-systemet endelig klart for storsamfunnet?

Sist oppdatert 14. august 2019 kl 12.00
INGEN TVIL: Med buddysystemet vet du hvem som stiller opp for deg og hvem du skal stille opp for. Illustrasjon: Didrik Magnus-Andresen
INGEN TVIL: Med buddysystemet vet du hvem som stiller opp for deg og hvem du skal stille opp for. Illustrasjon: Didrik Magnus-Andresen

Det er ganske lite av skikjørerlivet som har noe overføringsverdi til dagliglivet: Jeg er for eksempel ganske dreven på å ta t-krok, men det er ikke et skill jeg har ført opp på linkedin-sida mi. Nå er jo ganske mye i dagliglivet totalt unyttig også (ferskt eksempel: linkedin), så det er ikke som man skal gå rundt å måle alt mulig på nyttighet heller. Og noe av poenget med skikjøringa er jo at det er frikobla fra nytte. Men her i vinter kom jeg på noe som skikjørere gjør som burde adopteres av sivilsamfunnet, og det ganske straks.

Her følger det nå en kort anekdote fra i vinter, til tross for at det er sommer: I vinter var jeg for første gang i Courmayeur, vi ble en ganske stor og blandet gruppe satt sammen av tre ulike smågrupper. Alle kjente noen, men ingen kjente alle. Vi skulle kjøre en tur helt fra toppen og helt i bunn, ski venstre for anlegget. Det var endel utfordringer knytta til vurderinger underveis når det gjaldt snø, terreng og veivalg. Da gjorde vi som man ofte gjør og alltid bør gjøre i slike situasjoner: Valgte seg en venn for dagen. Innad i gruppa dannet vi team på to og to – og du skal alltid vite hvor den andre er og hvordan vedkommende har det, slik at ikke alle kommer til bunnen og en ligger igjen med skulderen ut av ledd i en italiensk grøft, uten at noen har fått det med seg. Dette buddysystemet er godt kjent og brukes ofte under friluftsaktivitet, ikke bare på ski. 

Så hvorfor kan vi ikke eksportere denne ideen til storsamfunnet?

Kanskje kunne vi fått betalt. Si at dere er en vennegjeng. Hvis en person trenger hjelp (flytte ut av leiligheten, på Ikea, nylig blitt singel, bilen står, brukket begge armene og skal i konfirmasjon, skal på Fleischer’s under Veko og aldri har drukket Bøtto før) er det ofte litt flytende hvem det egentlig er som skal trå til. Om man hadde brukt buddysystemet ville det vært avtalt at denne uka hjelper Henning Kristoffer (og motsatt) om noe skjer. Og skjer det ikke, vet du hvem du kan dele en pizza og en gelato med etter endt dag. Eller vent: Du trenger ikke dele iskremen, dere kan få hver sin. Det er jo sommer. Og buddy kan man være året rundt.

Publisert 14. august 2019 kl 12.00
Sist oppdatert 14. august 2019 kl 12.00
annonse
Relaterte artikler
annonse
VERN I GAVE: Barth-Eide sa at 'avtalen' om å verne 30% av verdens natur var en gave til verdens barn. Men hva fikk de egentlig? Illustrasjon: Didrik Magnus-Andesen
Alle barn ble lovet en gave som skulle løse naturkrisen. Men hva skjedde så?

Mysteriet med den krympende julegaven

SINT: Henrik Kristoffersen reagerte med sinne og snøballkasting da klimademonstranter tok seg inn i målområdet under verdenscuprennet i Gurgl. Foto: Skjermdump/NRK
Kommentar fra Nikolai Schirmer og Ørjan K. Aall

Tar oppgjør med Henrik Kristoffersen

SKIGARDEROBEN: Egentlig har artikkelforfatteren sverget på at han har kjøpt sitt siste par ski for noen år siden. Foto: Alexander Urrang Hauge
Luksusproblemer og utstyrsdilemma

Hvor mange par skal du egentlig ha?

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen