INTRO

Jeg står på eggen på Gaustatoppen en kald januardag og føler meg som Mike i Netflix-serien «Stranger Things». Mike balanserer mellom en verden i lyset, og en i mørket. Jeg ser ned Gaustatoppens bakside, B-siden. Denne vestsiden bader i sol, og med sin konkave form og lekne terreng frister den til yppig kjøring. På østsiden ligger «the Upside Down». Skyggenes dal. Konvekse renner med holke og forrædersk vindtransportert snø forsvinner under meg og jeg skimter hårnålssvingene på veien opp til Gaustablikk under skiene. Jeg har alltid tenkt at de som kjører forsiden er tøffere enn de som kjører baksiden.