Tittel: Sunny
Produsent: Level 1 Productions

Hornbeck åpner ballet
Fete Hornbeck. Mulig han har lagt på seg noen kilo med stil, eller vokst større baller. Uansett leverer han veldig bra i åpningssegmentet. Kule rails, mange smil, variert kjøring. En veldig god start!

Annonse

Utradisjonelt i Japan
Urbanturen til Japan fortsetter i samme stil. Kule rails, morsomt segment, og hele konseptet med å reise til Japan for å kjøre rails i seg selv. Joda. Tom Wallisch, Mike Hornbeck og Alex Bellmare kjører fletta av det de finner, og utnytter språkforvirringen til det fulle.
- Siden Level 1 først kom seg til Japan tok de heldigvis også turen opp i fjellene og her får vi endelig se Rainville med bedre kjøring enn på mange år. Adam Delorme tar noen svinger. Dessuten tar det ikke lang tid før godeste Eric Pollard blander seg inn, noe en film sjeldent tar skade av. Blir ikke akkurat mindre sulten på snø for tiden av å se dette segmentet. Pollard får så sitt eget segment, med flashbacks fra gamle Poorboyz filmer med den gamle Mt. Hood sted-down’en. Et underholdende segment.

Chris Logan er også i form, og leverer den beste kjøringen av han jeg har sett. At han er dyktig og har bra stil ingen nyhet, men her får han virkelig vist seg frem. Synd at segmentet hopper så mye frem og tilbake mellom de ulike stedene. Blander urban, park og bc-hopp ukritisk slik at det føles litt hakkete. Heldigvis veier kjøringen opp for det meste.

Rail i Alaska
Filmens andre uvanlige urban-destinasjon er Alaska og Anchorage. Logan Imlach herjer på hjemmebane. Men hvorfor har de dette segmentet? Det er jo nesten uten innhold utenom starten av segmentet, som blir en kjedelig kopi av JP Auclair sitt segment i “All I Can” i fjor. De fem andre elementene blir riktignok utnytta grovt, Imlach er dyktig, men jeg hadde håpet på mer.

Bra i Breck
Level 1 treffer godt med parkelementet i Breckenridge. Justin Dorey, Torin Yater Wallace, Niklas Ericsson, Pat Goodnough og LSM herjer fritt. Sig Tveit kommer og tar en handplant. To-tre klipp kunne vært kuttet, men elementet fungerer veldig godt, spesielt med Dorey.
Wiley Miller og Tanner Rainville kjører backcountry i USA, mye bra terreng, fine linjer og lekne features. Wiley tar kanskje finere grabber enn før, og treffer veldig bra på noen triks. Men jeg stiller et stort spørsmåltegn ved flere av klippene. Hvorfor er en switch 7 i løssnø med elendig landing med? Eller tre-tap hoppet for den del? Det blir for sloppy og for ukritisk.

En som får som fortjent er Will Wesson. Han har kjørt bra i mange år. Her får han et skikkelig segment der mye er veldig bra. Men rart som det høres: av og til virker Will nesten for kontrollert. Det kan blir litt for rolig. Han kjører skumle rails med perfekt kontroll, såpass at det nesten virker anonymt. Av og til.

Over svenskegrensa
Skandinaviatur med Will Wesson, Niklas Ericsson, Sig Tveit, Spencer Milbroker og LJ Strenio er hakket mer up-beat og alle leverer veldig bra. Bra rails, til tross for utrolig lite snø da Level 1 var i Sverige. Artig å se at Sig også får en del klipp her!
Og så kommer årets shoot i Sun Valley. Morsommere enn den i fjor, stort hopp, en stor boks, gode kjørere, sol, helikopter, ikke stort mer å si om den. Tim McChesney sin 12'er er forsåvidt verdt å nevne, og Sig Tveit på boksen.

Tyrkia og Tom Wallisch
Turen til Tyrkia er annerledes. Artig å se JP Auclair og at han fremdeles er like rå som alltid. Torin Yater Wallace leker sammen med Ahmet Dadali, før Tom Wallisch tar over med sitt segment. Borte fra sirkuset med personlige trenere, publikum og reklameskilt, kjører fremdeles Wallisch veldig bra. Like bunnsolid som alltid, og med morroa intakt. Tim McChesney henger også med. Litt underlig at segmentet er utelukkende klippet sammen fra Finnland, Alaska og andre steder slik at vi har sett alle elementene fra før. Kjøringen er fantastisk bra, men filmen sparker litt bein på seg selv. Flyten kunne ha vært bedre. Uansett, Wallisch afterbanger seg gjennom hele den problemstillingen, McChesney ser ikke videre bekymret ut han heller.

Plutselig skifter filmen helt stilart. Nå er det Kootenays med Josh Bibby i god hillbilly-stil. Fint terreng fantastisk snø. Bra kjøring, lavere tempo, noen red-necks og Parker White i dra-på-humør som en naturlig overgang til hans eget avsluttnigssegment. Parker White kjører rått på ski. Åpningssegmentet hans i fjor var kanskje hakket mer spennende, men dette er uansett bra. Han har en “jeg bryr meg ikke” holdning på ski, setter utfor og la det stå til. Utfallet er veldig underholdende.

Inneholder alt
Men hva så med filmen. Som alltid får vi servert mye god skikjøring, musikkvalget er typisk Level 1, elementene er stort sett gode, også med flere spennende urbanelementer. Breckenridge og Sun Valley dekker parkshoot-behovet, noen segmenter står til seks på terningen, alt er vel og bra.

I motsetning til Stept Productions kjører Level 1 på færre elementer, og har mindre variasjon med sine urban elementer. Noen av elementene i seg selv er veldig kule, men siden mye går igjen i segment etter segment blir det noe repetativt.  Miksen Level 1 kjører her med kombinasjonen av personorienterte segmenter og reisesegmenter vanner ut filmen når elementene resirkuleres på denne måten. Filmen hopper mellom alle stedene, og mister sporet innimellom alle segmenter og elementer.

Når ikke sitt potensiale
Level 1 sine filmer har lenge scoret bra, men her virker det som om de også har stagnert litt. Inndelingen av segmenter, noen av filmklippene, måten de deler skjermbildet på og redigeringen viker tidlig lite hensiktsmessig. Litt for lite gjennomtenkt. Level 1 har rett og slett ikke klart å utnytte sitt potensiale, som jo er enormt.

For mye overflødig, for mye repetisjon. Resultatet er at filmen mister litt av trykket.

Sunny kjøper du her!

Terningkast 4.