Fri Flyt Skiguide 2018/ 19

Under finner du lederartikkelen fra årets stæsjbibel fra Fri Flyt - Skiguiden! Her finner du mer enn 300 fristende greier for frikjøreren, toppturentusiasten, parkkjøreren og alle andre som trives til fjells om vinteren – i tillegg til:

  • Et møte med Marcel Hirscher – tidenes beste alpinist
  • Topptur på Beitostølen
  • Norges feteste roadtrips
  • Steingrim Klippes utstyrstips
  • En sikkerhetsanalyse av techbindinger – basert på mange knekte leggbein

…og MYE mer!

Les alt skredrelatert stoff hos Fri Flyt

Sist vinter omkom én person i snøskred i Norge i forbindelse med fritidsaktiviteter. Det er én for mye. 

Men én var færre enn året før, og langt færre enn rekordvinteren 2010/ 11, da ti mennesker døde i skred relatert til friluftsaktiviteter i Norge. De to siste vintrene har det vært få skred-dødsfall i Norge sammenlignet med tidligere år. 

Vi som driver med topptur og frikjøring i Norge er mer enn mange nok til å utgjøre et statistisk signifikant gruppe. Men hendelser og ulykker er heldigvis så lavt at tallene ikke kan brukes til å slå fast noe statistikk. Når antall omkomne synker fra sju det ene året til to året etter, trenger det ikke bety at vi tar færre sjanser, det kan like godt være tilfeldigheter. 

Man kan tenke i samme baner om antallet skredhendelser som ble rapportert inn i vinter; Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) som driver skredvarslingstjenesten Varsom.no, fikk inn meldinger om hele 113 skredhendelser, med 66 mennesker involvert. De samme tallene for vinteren før var 13 hendelser og 21 mennesker.  

Ut fra dette kan det friste å trekke konklusjoner: For eksempel som Aftenposten, som mente det gikk mot «rekordår for snøskred i Norge». Man kan også villedes til å tro at antallet skred øker men antallet omkomne går ned – og hva skal man tro om det? At snøskred ikke er så farlig likevel? Det er også selvsagt feil.

Årsaken er først og fremst at verktøyene for å melde skredhendelser blir bedre. Man ser det også på stor økning i observasjoner i regobs – appen som brukes for å melde inn observasjoner til Varsom.no. Fra 800 året før, til over 4000 sist vinter. 

Men når antallet skredhendelser ikke går ned, og mengden utøvere i bratte vinterfjell øker, hvorfor synker antallet omkomne i skred? Både tilfeldigheter og økt kunnskap er utvilsomt blant årsakene. En annen viktig årsak er at mange har utstyr for redning – først og fremst sender/ mottaker (s/m), spade og søkestang. Enkelte mener utstyret gjør at folk tar større sjanser og føler seg udødelige i skredterreng. Det kan muligens stemme hvis vi ser på det som en ren tankeøvelse. Men det er ikke et argument for å kutte ut slikt utstyr. Statistikk og erfaring er entydige og har vært det lenge; når skredulykken er ute er det kameratredning som gjelder. Andre metoder tar for lang tid. Sist vinter ble mange skadet i skredulykker, og flere ble begravd, men overlevde fordi de ble funnet med nettopp slikt utstyr og gravd opp i tide. 

Til sammenligning hadde 77 mennesker mistet livet i drukning Norge per 18. september – for første gang flere enn trafikkdrepte (63). Man kan jo undres hvordan disse tallene hadde vært hvis alle de som druknet hadde brukt flytevest og alle som omkom i trafikken hadde brukt sikkerhetsbelte. Akkurat som redningsutstyr i skred er også flytevest og sikkerhetsbelte noe man har for å overleve når ulykken skjer, og jeg tviler på at å bruke slikt utstyr gjør at mange tar større sjanser nær vann eller i trafikken. 

Vi i Fri Flyt gjentar dette budskapet flere ganger hver vinter, både på friflyt.no, og i bladene og i bøkene vi gir ut. I denne utgaven av Fri Flyt Skiguide har vi to sider med skredutstyr. Selv om du skulle være så flink og ydmyk at du ikke trenger redningsutstyr for din egen del, tenk hvis du havner i en situasjon hvor du ikke kan hjelpe andre fordi du ikke har det med? Da står du der som en ass. 

Derfor sier vi som Kjetil Brattlien: ASSS – Alltid Spade, Sender/ mottaker og Søkestang.

Les Fri Flyts siste nyheter om topptur