Det var på starten av april, og jeg satt på biblioteket i Tromsø.Jeg hadde hatt siste dag på sesongjobben min og satt nå tenkte jeg på hva jeg skulle gjøre resten av sesongen. Etter en stund så jeg meg rundt i rommet, og kjente igjen Andreas Storvoll Strømseth, en kompis av en kompis, som satt og leste. Vi hadde snakket litt tidligere den vinteren, i et kollektivet der det virket som man traff alle interessante mennesker i 9000-byen. Jeg visste at han kjørte snowboard, og ryktet hadde fortalt meg at han var god. Han visste at jeg tok bilder.

Nå hadde jeg mye fritid og ingen planer, jeg ville bare kjøre snowboard og ta bilder. Og plutselig sto vi begge i køen til doen. Jeg gikk bort til ham, og det tok ikke lang tid før vi sto og snakket og snowboarding. Han fortalte litt det han holdt på med denne vinteren, sammen med noen kompiser: Et større videoprosjekt om splitboarding i Nord-Norge, som gikk over hele sesongen. Higher Latitude het det. Jeg hadde sett de to første episodene, som allerede var ute, og var imponert over hvordan en gjeng nybegynnere når det gjaldt film klarte å få det til så bra. Så jeg spurte om de ville ha meg med på tur for å dokumentere det hele. Han nølte litt, men trodde at det ville gå bra. De skulle på tur til en isbre i Lyngen fredagen derpå, med to overnattinger. Planen var å utgå fra en basecamp og kjøre så mye som mulig i fjellene rundt omkring.

– Fiks utstyr og bli med, sa Andreas til meg.