Siden kitingens spede begynnelse på slutten av 90-tallet har det utviklet seg nisjer av sporten, langt mer kreative enn selv hva pionerene en gang kunne forestille seg. Drakraft for lasteskip, ekspedisjoner over Grønland eller erstatning for en heistrekk eller wakeboardbåt er bare noen av de. De fleste kitere i Norge har fått seg en helårssport, som ikke bare begrenser seg til vann eller snø. Muligheten er nærmest ubegrenset når du først innser at kiten er en motor.

LES OGSÅ: Bruktmarked for kite

TOPPTUR

TIPS

KORTE STAVER
Stavene trengs ikke til oppturen, og en 3-delt variant festes enklest på sekken. To flicklocks sørger for enkel justering av lengden slik at ikke staven glir. 

De fleste som driver med topptur er mest interessert i nedturen. Under rette omstendigheter kan oppturen reduseres til en brøkdel av av tiden med kite som trekkraft. Det betyr flere høydemeter og flere turer. Konseptet er tilsynelatende enkelt: Kite opp, pakk ned kiten og kjør ned fjellsiden. Ikke alle fjell fungerer for topptur med kite. Best muligheter har du på fjell som kan bestiges slakere enn nedkjøringen. Med nok vind er det likevel mulig å karre seg opp vegger like bratte som du tør å kjøre ned. Mange kitere føler seg nok udødelige i sine ferder innover fjellheimen, så det må påminnes om at også fjellvettreglene gjelder her. En topptur med drage krever samme utstyr som en topptur med ski eller brett. Skredfaren skal naturligvis også vurderes nøye.

Ski: Her gjelder mye av det samme som om man skulle gått på topptur. Fordelen med å kite på topptur er at du blir dratt opp, og trenger derfor ikke å tenke så mye på at utstyret skal være lettest mulig. Sett gjerne på brede pudderplanker for å få mest mulig ut av nedkjøringen. Av bindinger kan du godt gå for en rando-variant, som Marker Duke eller Baron. Den er stabil nok i høy fart, men kan også brukes til å gå med hvis vinden skulle løye. Mange bruker også telemarkski eller full randopakke for toppturbruk med kite. Gå gjerne for tredelte teleskopstaver, da disse festes i sekken på veien opp.

LES OGSÅ: Hardingvidda

SNØKITEKURS

Snøkiting er ikke vanskelig, men det er en del sikkerhet og detaljer som bør på plass gjennom kyndig opplæring før du prøver dette alene. Derfor er det også et stort nettverk av kursaktører.

Tyin Aktiv Tyin/Filefjell
Kiteskolen Bergsjø, Ål, sjusjøen, Lillehammer, Skeikampen, Haukeliseter, Uvdal, Hardangervidda, Trondheim, Hovden Rauland, Geilo 
Kitekurs Haugastøl, Hemsedal, og Saltfjellet
Kitebrothers Finse
Fluid Haugastøl, Norefjell, og Haukeli
Tromsø Kiteklubb Tromsø
Oslo Kiteskole Hardangervidda, Ekebergsletta, Oslo, Drammen
4ELEMENTS Hemsedal, Finse, Dyranut og Valdresflya
Lapoint Haukelifjell
Norkite Veggli, Haugastøl, Dagali, Tromsø, Røros og Lillehammer
kitesurfing.no Haukeliseter
srfSnoSk8 Haukeliseter
Sideshore Røros, Tromsø, Veggli, Lillehammer, og Haugastøl 

Brett: Et freeridebrett med litt ekstra lengde og bredde kan gå større opplevelser til nedkjøringen. Likevel har de færreste kitere som står snowboard behov for å bytte brett om de skal dra på topptur eller kjøre freestyle. Hvis du velger fjell med lang anmarsj, må du ta høyde for at vinden løyer og at du må gå tilbake. I såfall er splitboard, truger og tredelte teleskopstaver gode venner å ha.

Bekledning: Skallbekledning er et must. Viktig med gode muligheter for lufting, i tillegg til at plaggene puster og er vann/vindtett. Under skalljakken bør du alltid ha ull eller superundertøy. Trapeset har en tendens til å trekke klærene i alle retninger, så “onepiece” undertøy er godt egnet til kiting!

Kite: Selv om mange benytter den samme oppblåsbare kite som de gjør på vannet, bør en toppturkiter ty til såkalte foiler. Den likner en fallskjerm med dobbel duk, åpning i front og et varierende antall ledeliner som støtter profilen i kiten. Foilkiter er lette, pakker smått og derfor godt egnet til toppturer. En kite på 9 kvadrat fungerer til vind mellom 4 og 7 sekundmeter for en mann på 75 kilo. Snøkiten (foilkite) tar lite plass, veier lite og er lett å rigge på glatt snø i alle slags forhold.

Sikkerhet: Det samme utstyret du har med på en vanlig topptur bør med i sekken også på en kitetopptur. Søkestang, spade, søker/mottaker, mobiltelefon, kart, gps og ekstra klær.

Trapesen: En kite skal fl ys med trapes av diverse grunner, og den viktigste er at den avlaster kreftene på armer og rygg, samtidig som den hjelper kroppen å stå i rett posisjon. En krok i trapesen på magen festes i en løkke på styreenheten (controlbaren) i kiten - og slik linene er satt opp kan kiteren slippe ut overskuddskraft ved å skyve styreenheten fra seg. En sikkerhetsline festes dessuten mellom controlbaren og trapesen hvis det skulle være behov for å slippe kiten.

LES OGSÅ: Kiteforum

FREESTYLE/ALLROUND

Ski: Til freestyle kan det være fornuftig å korte ned på bredde og lengde. Men snøen på vidda er sjeldent så hard som i bakken, så litt ekstra bredde kommer godt med på twintipskiene. Hvis du er en allrounder, fungerer det godt med enda bredere twintip-ski.

Brett: En kiter står stort sett på kanten av brettet, og for å unngå å skjære opp mot vinden til enhver tid, har mange snøkitebrett mindre innsving enn vanlige snowboard. Ellers er det lite forskjell, og det går helt fint å bruke et vanlig brett for snøkiting.

Klær: Også her er skallbekledning å anbefale. Ha gjerne liggende en dunjakke som du kan bruke når du rigger utstyret og tar pauser.

Støvler: De fleste snøkitere på brett og ski bruker det de har fra før, men det trengs ikke de stiveste støvlene og heller ikke de med mest vinkling, for det kan bli unødvendig tungt i lengden.

Kite: Hvis du ikke KUN er opptatt av å reise på langtur over vidda eller toppturer bør du investere i en oppblåsbar tube-kite. De flyr litt bedre, er lettere å styre og har et større bruksområde da de også kan brukes til vannkiting. To kiter er stort sett nok for å dekke et stort vindspekter, men hvis du vil ha kiter til alle vindstyrker, bør man gå til innkjøp av tre.

LES OGSÅ: Slik blir du en kiter