Kite i Himalaya

Deosai-platået ligger helt nord i Pakistan, på grensen til India. Den lille byen Skardu er et populært utgangspunktet for turer i de vestlige delene av Himalaya. Her er det mulig å få tak i guider og bærere til lengre ekspedisjoner. Pakistan International Airlines (PIA) flyr direkte fra Oslo til Islamabad. Fra Islamabad går Karakoram Highway til Skardu og følger den gamle Silkeveien til Kina.

Svært få forbinder Himalaya med kiting. Inntil den norske kiteren Sigve Botnen og hans franske kitekamerat Johann Civel dro til Deosai-platået i Nord-Pakistan, var kiter av dette slaget ikke brukt i det mektige fjellområdet.
De to var med en ekspedisjon som skulle teste om fjellplatået vest i Himalaya egner seg for drageentusiaster.  
Platået, som egentlig er alt annet enn flatt, ligger i skyggen av 8125 meter høye Nanga Parbat og i elleve dager hadde den lille kiteekspedisjonen basecamp på fire tusen meter over havet. 

LES OGSÅ: Her kan du kite

Etter å ha fulgt Karakoram Highway inn mot fjellområdet, gjorde en iskald vind på drøyt ti sekundmeter at de to drageseilerne kunne kite de siste kilometrene inn til basecampen. Resultatet ble trampeklapp fra de lokale bærerne som fulgte ekspedisjonen.

– Jeg tviler på at det er noen som tidligere har kitet så høyt før. Ofte var vi oppe på nesten 5000 meter. Vi har heller ikke hørt om noen andre som har kitet i Himalaya, forteller Sigve Botnen.

LES OGSÅ: Hardingvidda

Vindforholdene i fjellområdet var suverene og Botnen forteller om lange heng, panoramautsikt mot 6000 meters topper, i tillegg til sporadisk øyekontakt med verstingfjellet K2, 8611 meter over havet. I det kuperte terrenget manøvrerte de seg oppover fjellsiden med stødige sikk-sakk-svinger før de stappet kiten i sekken og kjørte urørte pudderheng ned. 

Himalaya kan også skilte med skumle og ubehagelige overraskelser. De høye fjellene kan skape uforutsigbare vindforhold. En gang ble Botnen hengdende 20 meter over bakken mens ustabil vind fylte kiten hans. 

– Planen var å fly litt, men jeg kom høyere enn jeg hadde tenkt. Heldigvis fikk jeg styrt meg ut og klarte å lande på beina, forteller Botnen.
Den ufrivillige ferden var den mest ubehagelige episoden på hele turen. 

LES OGSÅ: Kiteforum