To personer ble nokså hardt skadd etter et mislykket forsøk på å nå toppen av Vågåkallen i Lofoten i sommer. I nyhetsoppslaget om uhellet satte NRK søkelyset på internettsider, reklamebrosjyrer og bøker som reklamerer for turen. Det ble visst påstått at turen var relativt lett, men likevel gikk det galt.

Samme uke forteller Fædrelandsvennen den dramatiske og triste historien om John Tore som brakk nakken og fikk livet snudd på hodet da han gjorde salto på ei trampoline i 2008.

Dette er fæle historier, særlig den siste. I disse tilfellene benytter mediene muligheten til å advare mot henholdsvis ukritisk utplassering av trampoliner og mer eller mindre nøyaktige beskrivelser av turer til fjells.

Vi i Fri Flyt serverer til stadighet mer eller mindre nøyaktige beskrivelser av turer til fjells. Vi skriver også om trampoline, og enda oftere om saltoer. Også når de går galt. Vi vet ikke hvor mange saltoer som gjøres per dag i Norge, ei heller hvor mange som ferdes over tregrensa per dag i Norge. Men vi er ganske sikre på at antallet er svært høyt, og at mengden trampolineulykker er mikroskopisk i forhold til totalt antall trampolinehopp. Vi er også ganske sikre på at trampolinehopping er god trim som gir samfunnet ei oppside i form av en vanskelig målbar helsegevinst.

Det samme kan man utvilsomt si om turer i fjellet. Ja, det går galt i norske fjell med jevne mellomrom, og noen få ganger kan sikkert uhellene spores til misforståtte turbeskrivelser. Faktum er at livet er farlig. Mange flere enn ekstremsports- og friluftslivutøvere gjør ting som kan resultere i ulykker. Vi er nok ikke en gang spesielt utsatt, men jeg tipper at de som herjer til fjells og på trampoliner er ved nokså god helse. Jeg har aldri sett noen advare mot bilkjøring, selv om det skjer ulykker stadig vekk med horrible konsekvenser for de involverte.

Det blir derimot advart mot å kjøre fort, ruset og uten bilbelte; De som utøver aktiviteten bes med andre ord om å selv gjøre grep og ta ansvar for at det skal gå bra.

Summen av de gode konsekvensene -først og fremst fysisk og psykisk helse- er  garantert mye høyere enn summen av ulykker både når det gjelder fjellturer og trampolinehopping. Hvis noen klarer å regne på det, så er jeg klar for å vedde ei årslønn på at samfunnet taper mye mer på TV og dataspill enn på trampoliner og nett- og papirbaserte toppturtips. 

Og så er det en ting til, og dette har jeg skrevet om før. Hvor skal vi plassere ansvaret når ulykkene skjer? Skal vi virkelig lempe ansvaret fra oss selv og over på den som skrev foruminnlegget om toppturen eller sommervikaren som monterte trampolina på campingplassen? Jeg tror ikke det er ønsket til verken John Tore som skadet seg for livet på trampoline eller til Robin og Ingrid som ble skadd da de prøvde å nå toppen av Vågakallen i Loften –en tur som ifølge NRK «anbefales på det varmeste på flere internettsider».

Selvsagt anbefales turen på det varmeste, for det er jo en av verdens fineste fjellturer. Og det er -og må fortsatt være- de som velger å gå turen sitt ansvar å sørge for at de klarer å gjennomføre det på en trygg måte. Det er en av pliktene som følger med den skjøre Allemannsretten vi har i Norge, og den skal vi beholde. For enhver pris.

Les også: Test av utstyr på friflyt.no 

Les også: Alt om fjelltur på utemagasinet.no

Les også: Test av turbukser på utemagasinet.no