Arnt Øverbyhagen, Morten Borgen, Aadne Olsrud, Remi Einås og Nicklas Fronth har vært på topptur, og Nicklas, som for tiden driver på nedi Etiopia med noe helt annen enn topptur, har skrevet denne hysteriske rapporten fra guttas strabaser i nordnorske fjell (Inkludert et aldri så lite spark til helikopterungdommen):
Beinhard skikjøring?
Med jevne mellomrom leser vi om og ser film av grådige unge vakre menn som kjører de lekreste linjer i de bratteste renner. De er sponset av utstyrsprodusenter og har ski som er breiere enn biffgardinan tel ho som va på gamle hurtigruta å stal gardinan fra baren å sydde kjole av dem. Guttan får konsesjon tel å fly opptil toppan med helikopter og bruke ikke en kalori på toppstøtet. Det e pent å se på og det blir god film av det - men kor imponeranes e det EGENTLIG?
Prøv følganes og tenk gjennom om DET e imponeranes: Dra på tur med to kompisa i en bobil, start med Geitgaljen (1085 moh) fra bunn - til topp - og til bunnen igjen. Dra på med en kraftig afterski og fortsett festen sammen med de lokale heltan til en gang mellom 4 og 6 på mårran.
Sov tre tima, ta en rask frokost, kjør ut et par bilder fra gårsdagens tur på "face", få på dæ skiklærne og ta fatt på Rundtinen (803 moh). Avslutt dagen på et lasteplan med pils og Fernet. Videre drar du på afterski, 40 års-lag, og kryper til seng rundt 05.30 med 2,4 i promille.
Stå opp rundt kl 10.00, rydd bilen, skrap fram nåkka mynt fra gårsdagens festanntrekk å innta en en rask frokost på en lokal kafé mens du reste av dæ den værste fylleangsten. Plukk fram telefonen, dobbelunlike nån av de du traff natta før som du angre på at du traff. Fyll på med en kraftig kopp kaffe og hopp i bilen uten å bajse - dra vestover, Henningsvær e målet. Stopp når du ser at det e bratt og hæftig rett opp til venstre førr bilen. Du ser nu på Præstenrenna! FAN - Camelbacken er tom, det e langt på dag og længe sia frokost. Røkk skian av sykkelstativet bak på bobilen, tørk av den værste gjørma som har satt sæ fast siden Svolvær, fæst fellene på og start oppturen.
Gå på skian tell det e så bratt at knærne slår borti kartongskara når du skal krysse. Ta av skian, fæst dæm tel sækken, stapp en nævve snø i kjæften i håp om å døyve den værste haupina. Gjør et kraftig forsøk på å kvitte dæ med den ræsteranes fylleangsten med å slå isøksa hardt mot bærgvæggen - gå videre oppover på høyre side med skavla hænganes over hauskolten.
Når du passere isfallet og bjørnhula tar du en test av profiln på snøen - gjør ei rask og veloverveid vurdering og dra på videre oppover mot 50-gradern!
Vel oppe træff stormkastan dæ mett i fleisen, rigg av skian fra sækken, pælm isøksa dit peppern gror, dra av fellen, leit febrilsk i sækken ætter nå sjokkis og stapp kjæften full av snø. Spenn på dæ skian, lås bindingan fullstendig sånn at du e brennsekker på at dæm ikke ramle av uansett ka som skjer. Kast dæ ut over skavveln og kost nedover i ei hælvettes fart (sjekk at du har starta kameraet rætt før det hær).
Vel nede gjer du guttan en go kompisklæm å fyre av nån fete bilda. Hopp i campmobilen, fortsett mot Henningsvær. Finn nån som kan gje dæ landstrøm, - mett på torvet e det go sjangs!
Stikk innom klatrekafeen, spis Bacalao, ta en iskald dusj, et par pils og litt glovarm badstu. Bestill siste runde med øl iført et frimærke av et håndkle ute i baren!
Dra kroppen ned til bilen, sprett Chablisen, "face" dagens galskap, kos dæ med guttan og kryp opp i øverkøya og la klaustrofobien hærje i kroppen tell du endelig sovne.
Våkn opp tel pessrægn og tom gassbeholder sånn at eggerøra du har raska ihop må drikkes av koppa, ta et par blingsa, fyll opp Camelbacken og dra til neste fjell på lista (Torskmainn) sjøl om tåka ligg neffør skoggrensa. Svett ut all skitt og dårlige vibber mens du trasker oppover vårsnøen. Underveis perke du litt ekstra med staven i snøen og fastslår at skal det vær tryggere enn det hær, så må det være helt flatt. Dessverre tvinge tåka dæ tel å gå imot guidens sterke ønske om toppstøt, men gruppa og guide er lettpåvirkelig, så turen dreier litt østover og opp på ægga!
Nedturen blir et sant hælvette med knallbra bremsesnø og whiteout, foruten om et lite parti øverst i skoggrensa hvor det glir brukbart samtidig som du faktisk ser kor du e.Vel nede ved campmobilen takker du turfølget fra Lofoten for fantastiske daga og dundrer videre mot nordøst og Tamokdalen.
På veien opp mot Tamok må både bilen og passasjerene tolerere telehiv og djæveldårlig asfalt. Vel framme plugger du bilen til strømpunktet på gården til Tamokdalens store sønn og mekker en bedre kveldsmat til gutta, tar ei kald øl og bikker senga i 1-tida.
Mårran etter hooker dere opp med et par gale utlendinger og setter kursen mot Lemetfjellet (1435 moh) og Øksehogget (kåret til Norges råeste renne). Oppstigninga går i et hælvettes tempo og alt som ikke burde vært i kroppen er forsvunnet før du har nådd skoggrensa. På tur opp smeller det godt både fra Maukenfeltet og i bratta over deg. Signalene er klokkeklare for fjellvante gutta - følg rygg!
Vel oppe ved innsteget til Øksehogget og Morning mission vurderer du at det å følge samme rute som oppturen er sikrest. Sjøl ikke de utenlandske værdensmestran valgte en av rennene. Gi full gass nedover storsia og gi fan i nå pause før du når halfpipen ned mot skogen, det gjør best for slitne lår. Når du nærmer deg skogbeltet tar du fatt på skikkelig bremsesnø, sånn at du må lægge deg skikkelig bakpå hele veien og læggmusklan præsses som syltarulla til jul.
En bedre middag (grilla fæstpølse) inntas i campmobilen før du sender gruppas beste mann ned til elva førr å fyre opp badstua og sage håll i isen. Når badstua når 80 grader kryp du inn i varmen! Ætter relativt kort tid i badstua bær det ned til hållet i elva, overgangen fra åtti til to grader får dine edleste deler til å forvandle seg til en ringeapparatknapp (som ikke virker). En time i badstua e nokk, kroppen ser ut som en svisker ætter utallige tura mellom åtti og to grader. Skræm snadden ut med et kraftig klaps bak, få på dæ klærne og kom dæ tilbake til campmobilen.
Ta ei pils og et par Taffel, rydd litt i bilen, luft ut fem dager med svettlokt, våte såkka og kom dæ i køya.
Dag seks står du opp litt tidligere enn vanlig, mekke scrambled eggs tel frokost og koker en god kopp kaffe som gutta kan innta i sola uttaførr campmobilen. La kaffen virke, fyll på med en god pris snus - etter ca 20 minutta e sannsynligvis trangen til å tømme sæ på topp. Etter et høyst nødvendig besøk hiv du på dæ skiutstyret å labbe i vei oppover vårsnøen mot Blåbærfjellet (1443 moh).
Ei gruppe med finske snøbrættkjørera starter på samme ruta noen minutter bak dåkker, sørg førr å krysse så lite som mulig oppover bratta sånn at de får skikkelig problema med å følge etter. Sola koker kraftig i topplåkket og maner fram gamle spøkelsa.
Etter første bratthenget (forsert med 3 kryssinger og resten som straitline) fortsetter dere opp mot østryggen i ei ny straitline. Nu har finnan gitt opp å følge etter, delvis på grunn av ditt veivalg, men også fordi sælveste toppen ligg innhylla i tåke (gutta e nok vant med at det ikke blir noe heliløft dersom det e litt tåke). Vi har selvsagt sjekka forholdene og vet at selve toppen ligger over tåka, badet i sol og at tåka vil dra av innen toppstøtet.
Nedturen kjøres i et rasanes tempo, de første 400 høydemetran i tørr fin pudder, så går det over til deilig vårsløsj. Etter 15 minutta kommer vi ned til campmobilen hvor finnan misunner glisan vårres som dekker hele fjæset.
Bilen pakkes, vi sier "hade" til Tamok. Første og beste bensinstasjon benyttes til dassbesøk og lett kattvask, noen pølser brases i panna og inntas rask før kursen går mot Narvik.
Campmobilen parkeres 20 meter fra heisen og kvelden tilbringes sammen med tilreisende campdeltagere. Det drikkes tett fram til midnatt før gjengen dundrer på ned fjellet på kjelke. Målet er selvsagt å komme først ned og alle midler tas i bruk for å sabotere for hverandre. Vel nede bys det på Fernet ut i de små nattetimer.
Dag sju starter med organisering av transport med bandvogn opp til øvre gondol. Sola skinn fra skyfri himmel og 8 campera, fullastet med økser, tau og nærva starter på dagen tur - 3. toppen (1272 moh) og Partisanleden står for tur! Litt over kl tre står vi på toppen av "Jøden", sola er tilslørt av skyer, det e brattere enn brattest på begge sider, djævelsk flatt lys og nærvan ligg i tjukke lag uttanpå skiklærne. Etter ei veloverveid vurdering stopper turen her, feller tas av, isøkser og tau pakkes ned og vi straitline ned til innsteget til "Tommyrenna".
Renna har grei snø og vi koster på sånn at det ikke er fare for at vi kan gå glipp av afterskien! Vel nede bærer det rett i peisestua hvor det konsumeres mengder av vått. Utpå natta e det selvsagt kjelkerace ned fjellet. Ikke lange turen, ca 2 km og 600 høydemeter langs en smal vei som slynger seg nedover fjellsida. Enkelte deltagera har dopa seg kraftig i håp om å vinne, men blir tatt av dopingjægerne og trygt plassert bak på scooteren. Festen fortsetter ut i de små timer til du kryper hjem til campmobilen i håp om noen timers søvn.
Dag åtte setter fart relativt tidlig ettersom du blir vekket av scootrenes brøl når personalet i heisanlegget starter dagen. Innerskoene er tatt ut av skallet og har stått til tørk hele natta, inni bilen, noe som har resultert i en absurd blandet lukt av svette, alkohol, promp og grasat sure tær. Lukta er ikke akkurat en oppkvikker for kroppen så hær e det bare å åpne opp det som kan åpnes kan i ei hælvettes fart (nåkka vi burde gjort før vi la oss). Været er bra, så frokosten fyres raskt igang og inntas før et nødvendig dassbesøk gjøres i gondolhuset. Resten av dagen tilbringes i heissystemet med en del kjøring på baksida av Linken.
Ettermiddagen er selvsagt fylt med afterski, konsert og mat (les: kåttis i pølsebrød). Formen e på topp (tro det eller ei!) og du danser kraftig under konserten i håp om å imponere den lille villkatta fra Tromsø som e vokalist. I det klokka passerer 03.00 sier kroppen stopp og beordrer deg den lange veien (les: bruker hele fortauet) hjem til bilen. En av gutta er allerede i seng og vi to gjenværende avslutter smart med mælk og et par skiver. Virker nesten som om vi har lært noe i løpet av turen.
Dag ni - lørdag og party! Det blås småjævla men sola kikker til stadighet frem. Vinden sørger for at gondol og stolheis ikke går, det betyr 400 høydemeter med gamping for å komme seg til nysnøen på baksida. Før gåinga starter postes det litt bilder og innlegg på face. Legger inn noen likes på andres bilder og dobbelunliker uheldige sammenstøt fra de siste to døgn. Første toppstøt går som en drøm og vi får følge av 10 andre campere. Snøen er fin men flatlyset følger oss et par hundre meter ned fra toppen! Vel nede i skogen, når lyset blir bedre slår klinkskaren til og reste kroppen så kraftig at du e usikker på om alle delan e med når du e nede ved bunnstasjonen. Det bærer rett opp igjen til restauranten og en kald pils. Du oppdager at du har litt leverfunksjon igjen og bestemmer deg for et nytt toppstøt. Ny linje velges fra Linken og denne gangen treffer vi jackpot med tørr vindblåst pudder helt ned til skogen. Nede i gammen har resten av gjengen fyrt hardt både med ved og alkohol så det er bare å kaste seg på bølgen asap. Det serveres både pils og HB med solbærtoddy (en slager blant toppturfolk). Siste kvelden på byen er godt igang, men 9 daga på tur tar på og det er meldt knallvær i mårra. Hodet treffer puta litt over midnatt og etterlengtet søvn gjør godt for kroppen.
Dag ti - Mørkholla (1250 moh). Dagen starter med vask av kropp og sjel hos en hyggelig nabo som også serverer frokost og kaffe. 5 cm nysnø har falt i løpet av natta og du regner fort ut at det må være kommet mer oppe i fjellet. Melding om avmars mot Mørkholla legges ut på face og til din store glede ser du at stolheisen går (400 høydemeter spart). En god gjeng som ennå har litt pulver igjen i beinan står klar en time seinere og labber i vei mot den legendariske Mørkholla, 800 høydemeter med bratt, åpent lende og nydelig snø. Det blåser godt på egga og skavveln har vokst kraftig siden sist det var folk der. Feller av, litt fart, dyp konsentrasjon, kamera på, så bærer det utfor i ei aller hælsikkes fart. Hjertet pumper som besatt og fyller kroppen med adrenalin og endorfiner. Tørr fin snø helt ned til skoggrensa gjør runnet ekstatisk - for ei avslutning på turen!
Vel nede pakkes utstyr klart for avreise. Du gir reisefølget en skikkelig bamseklæm og feller noen tårer - ord strækk ikke til etter opplevelsa som dette. Bussturen til flyplassen benyttes til å poste de siste bildene på nett, vise de tilreisende nye muligheter i området og litt søvn.
Ett år igjen til neste hardkjør!
Sola skinn alltid førr snille gutta!
E DET IMPONERANES - eller?
LES OGSÅ: 50 grader i Novarenna
LES OGSÅ: Først i Furuveita
LES OGSÅ: Sjeldent føre i Øyet
Har du vært på en spennende topptur i vår? Send din rapport med noen bilder til tore@friflyt.no, og del historien din med Fri Flyt-leserne!
Se filmer fra turene:
Geitgajlen:
Blåbærfjellet:
Præstenrenna:
