STORE TROLLTIND 1788 moh
Det er mange luftige og fine turmål i Romsdalen, som også huser Europas høyeste loddrette fjellvegg; Trollveggen. Og det er nettopp på toppen av denne veggen du finner Store Trolltind – en av Norges mest spektakulære fjelltopper.
Carl Hall, Mathias Soggemoen og John Venge, var de første som sto på toppen, 16. august 1882. Store Trolltind kan bestiges uten krevende klatring, men det er langt å gå, mange høydemeter og litt klyving for å bestige toppen. Langs normalveien fra Trollstigen er du innom både Stabbe- og Bruraskaret, to steder som gir vanvittig luftig utsikt ned Trollveggen og Stabbeveggen, halvannen kilometer over det grønne vannet i elva Rauma.
Spaserturen langs baksiden av Trollveggen går nær de spektakulære tindenålene på toppen av det gigantiske stupet. Denne delen av stien kalles Troll Highway. Her er det bratt på sidene, men greit å gå. Den siste etappen opp til toppen går i renner med noe løsgods, her må du regne med litt klyving. Det er lurt å følge godt med så du ikke går glipp av vardene som markerer ruta. Fra toppen er utsikten mildt sagt spektakulær. Høydeforskjellen er omtrent 1200 meter.
Tidsbruk: 7–10 timer
Start: Stigrøra (p-plass)
STORE AUSTABOTNTIND 2204 moh.
LANGTUR: Store Austabotntind krever noe klyving. Bilde: Ståle J. Aklestad
Austabottind ser du fra trappa på Turtagrø. Fjellet kan se nokså utilgjengelig ut på avstand, men er en av de virkelige klassikerne i Hurrungane. Turen er ikke rangert som teknisk krevende, men den er luftig og avhengig av forholdene kan det være nødvendig å bruke tau i den siste delen mot toppen, det er uansett en tur du vil ha klarvær.
Fra Turtagrø kjører du omtrent 8 kilometer over Berdalsbannet i retning Tindevegen, og parkerer på tillaget plass der veien krysser Tverrelvi, på ca. 1240 moh. Hold litt sør for høyde 1483 moh. Du passerer noen små tjern, og fortsetter videre rett mot ryggen som ender på Vesttoppen.
Det er noen varder på ryggen, men det er ikke tydelig merket. Du vil imidlertid etter hvert se tydelige spor etter stegjern fra folk som har gått her før på vinteren. Det er en del klyving før du når toppen. Å gå hele Austabottraversen krever tau- og klatreerfaring.
Varighet: 8-10 timer t/r.
Kongen 1614 moh.
KRONEN PÅ VERKET: Siste partiet mot toppen av Kongen er luftig. Bilde: Ståle J. Aklestad
Det var Carl Hall, Erik Norahagen og Matias Soggemoen som først sto på toppen, en augustdag i 1882. En rojal klassiker i Romsdalen, og som er forholdsvis lett tilgjengelig med kort anmarsj fra Trollstigen.
Kongen ligger på vestsiden av Isterdalen, og på avstand ser den ut som en kongekrone. Toppunktet er imidlertid flatt. Fra parkeringsplassen på Stigrøra går stien opp til Bispevatnet, videre til skaret mellom Bispen og Kongen. Derfra fortsetter du opp ryggen mot sydveggen av Kongen og følger ei renne opp til toppen.
Normalveien opp fjellets sørvestlige side er ikke brattere enn at den kan bestiges med klyving og uten tradisjonell fjellklatring. Turen er imidlertid bratt og luftig siste partiet, og enkelte partier kan det være vanskelig å se noen sti, så vær obs. Det kan være en fordel å ha med seg kjentfolk. Retur går samme vei.
Tid: 6-8 timer.
Start: Stigrøra (p-plass)
FALKETIND 2067 moh.
FULL DAG: Falketind krever at du står opp tidlig og er fjellvant. Bilde: Morten Helgesen
Falketind er en lang tindeklassiker i Jotunheimen, og fjellet er knyttet til dikteren Aasmund Olavsson Vinje, som navnga fjellet. Det ble førstebesteget femti år tidligere, av botanikeren Boeck, geologen Keilhau og reingjeter Urden allerede i 1820.
Det er to veier opp, normalruta og Pionerruta. Førstnevnte krever ikke tau, men kan kreve både breerfaring og gode forhold for å gjennomføres trygt. I regnvær er det mer sannsynlig med både steinsprang og glatte sva. Kjør helt til enden av anleggsveien i Koldedalen (der Hydro har hytte). Dersom bommen er stengt, blir turen omtrent 40 minutter lenger. Gå på sti nord for Koldedalsvatnet og fortsett svakt oppover mot vannet 1291 moh. Hold på nordsiden og kryss en bratt snøfonn som går helt ned til vannet. Det letteste er å krysse langt nede eller høyt oppe. Dersom snøen ha smeltet, er det svært løst her. Videre går ruta ned mot Andrevatnet. Følg stien gjennom den grove ura på nordsiden av vannet og hold utkikk for steinsprang. Elva kommer ned omtrent midt på vannet. Kryss denne og fortsett videre oppover (mot nord).
Følg småvarder og sti til du kommer til bratte sva omtrent 1400 meter over havet. Der følger du ruta videre mot elva før du fortsetter rett opp det bratte svaet på småhyller og drag som tar deg litt på kryss og tvers. Unngå å gå utsatt over elva, i tilfelle du skulle være uheldig og skli.
Etter hvert blir ruta lettere, og du går greit inn på breen som du tydelig ser at har trukket seg tilbake. Herfra kan du enten ta på breutstyr og gå inn på breen, eller du kan holde brekanten oppover og gå på stein og snøfonner.
Fordelen med breen er at du unngår både løs ur og får et enklere rutevalg. Men det kan være mye sprekker, og det arrangeres føringsturer hit. Den siste delen av ruta går opp nordryggen, på østsiden av breen. Her er det grei klyving som ikke er like utsatt som passasjen opp fra Andrevatnet. Toppen er luftig, men det er god plass.
Tid: 9-12 t
Start: Fra Eidsbugarden og Tyin er det mulig å gå på dagsturer til mange av de flotteste toppene i Jotunheimen. Falketind er en lang klassiker.
STORE BJØRNDALSTIND 1426 moh.
FAGRE HARDANGER: Hele Bjørndalstraversen er en heftig tur. Opp til Store Bjørndalstind klarer du deg uten tau. Herfra ser du Juklevasskrona, Folgefonna og Hardangerfjorden langt der nede. Foto: Matti Bernitz Pedersen
Store Bjørndalstind er et godt alternativ for fjellvante som vil ha en alternativ dagstur til Trolltunga. Fjellmassivet Bjørndalstindan ligger øst for Rosendal, og har vært hyppig brukt av klatremiljøet i Bergen siden 1930-tallet.
Starten går innerst i Muradalen, og du passerer Baroniet i Rosendal på veien. Følg stien opp mot Andersfjellet og videre opp mot ryggen til Store Bjørndalstind. Det er en flott tur hele veien, med utsikt mot Hardangerfjorden og Folgefonna i øst.
Fra Store Bjørndalstind har du formidabel utsikt over Juklevasskrona. Fra Store Bjørndalstind kan du velge retur samme vei som du kom, eller å fortsette traversen langs ryggen med bratte steinhammere og små kløfter som må forseres. Den er eksponert og luftig, men uten at det egentlig føles veldig utsatt noen steder – gitt god sikt og tørre forhold i ura og over sva. På føringsturer benyttes tau og sikring på deler av traversen. Rundturen tar 10-12 timer.
Tid: 6 timer
Start: Muradalen
MØYSALEN 1262 moh.
QUIZMAT: Går du Møysalen. vil du alltid svare riktig på hva Norges største øy er. Foto: Matti Bernitz Pedersen
Med sine 1262 meter over havet er Møysalen den høyeste toppen i Vesterålen. Møysalen ligger på Norges største øy, Hinnøy og utgjør et felles grensepunkt for kommunene Hadsel, Sortland og Lødingen. Møysalens karakteristiske profil er synlig fra store deler av Vesterålen og Lødingen, og det har tidligere vært et viktig seilingsmerke.
Bestigningen krever ikke spesielle klatreferdigheter, men siden dette er utenfor allfarvei har det alltid vært behov for lokale fjellførere til å lede grupper til toppen. Turen starter fra Møysalsenteret på Hennes. Dit kommer man seg fra Sortland ved avkjøring fra E10 øst for Sigerfjordtunnelen, eller fra Lofotsida med ferge fra Hanøy. Fra Hennes får du båtskyss inn den idylliske Lonkanfjorden, der fotturen starter.
På god sti går du inn dalen, så opp en bratt oppstigning til Memuruskardet hvor det er god utsikt mot toppen. Fra skardet mellom breen og øvre Møysalvatnet følges Møysalryggen østover til topps. Et par steder må man holde litt til venstre for å unngå de bratteste partiene, og det er noe klyving. Kjetting er lagt ut på de tre vanskeligste stedene. Et flott utsyn venter deg fra toppen, og returen er samme veg tilbake.
Tid: 4-5 timer
Start: Møysalsenteret
Tipsene er utarbeidet av Sandra Lappegard, Gunhild Aaslie Soldal, Matti Bernitz Pedersen, Tore Meirik og Ståle Johan Aklestad.
