For en stund tilbake kom jeg i kontakt med Børge, og etter det har vi snakket litt løst og fast fram og tilbake. Børge inviterte meg etterhvert utover til Manshausen og fortalte om en nydelig rute over Nordskot traversen, fra Sørskottinden og over Skotstindan, i tillegg til at han nevnte rød granitt og fine klatremuligheter. Dette var mer enn nok til å trigge min interesse, da slike traverser stort sett er kjempemorsomme å gå, og fordi alle klatreres våte drøm er rød granitt av god kvalitet.

Jeg hadde på forhånd lest en del om Manshausen og prosjektet til Børge, helt av egen interesse, og hadde lenge hatt lyst til å ta turen for å se på dette paradiset han har bosatt seg i. For ikke lenge siden besøkte ”Stian med sekken” Manshausen og omtalte en tur i Steigen, i tillegg til at Cecilie Skog og Alexander Gamme nylig var der og har snakket positivt om klatringen også. Dette lovet bra!

Av mange grunner ønsket jeg ikke å reise alene, men mest fordi jeg ikke hadde lyst til å begi meg ut på ukjente traverser og trad-klatring uten en god makker. Jeg tok kontakt med André Wagelid, som driver Albmi Adventures, og spurte om han var interessert.
Jeg setter stor pris på vennskapet med André og ser på han som en stødig og flink fjellkar – lett på foten og i en egen klasse da det gjelder klatreteknikk. Vi fikk spikret turen og fikk også med oss journalistikkstudenten Endre, en turglad gutt og aktiv bruker av Peakbook.

Velkomsten på Manshausen var over all forventning. Vi ble innlosjert i ”Nynaustet”, et flette nytt bygg laget spesielt for turfolk.
Selveste Børge Ousland vartet opp med middag, snakket løst og fast, og var sosial med alle som bodde på Manshausen denne helgen.
Etter en liten omvisning i Hovedbygget og i Polarbiblioteket tok vi kvelden og gikk til sengs. Polarbiblioteket inneholdt forøvrig en haug med klassiske bøker om ekspedisjoner, klatring, natur og det som måtte være for dem som skulle være interessert i slikt.

Søndags morgen stod vi opp i rimelig tid til turen vi hadde planlagt. Samtidig fikk vi sett oss litt rundt på Manshausen, og kikket på de nybygde hyttene som ligger like i vannskorpen. Det anbefales på det sterkeste å gjøre en visitt.

Vi ble skysset til land igjen med ferske tips om Nordskot-traversen og klatremulighetene. Men før vi tok fatt på turen over traversen valgte vi å sjekke ut klatremulighetene som tidligere hadde blitt nevnt.
OG OM DET FINNES KLATREMULIGHETER!? OM det gjør! Vi fant linje på linje i nydelig rød granitt, utallige muligheter for trad-klatring, unike formasjoner og et sva-parti vi aldri har sett maken til. André, som den klatreren han er, og jeg fikk totalt tunnelsyn. Vi brukte en del tid og fant det ene bulderet etter det andre, i tillegg til massevis av fantastiske prosjekter vi ønsker å ta fatt på.
Vi ble tidlig enig om at dette er et område vi kommer til å besøke igjen, og at vi da skal sette av mye mer tid til å klatre og utarbeide ruter. Jeg er sikker på at det er prosjekter nok til at vi kan være der ukesvis. – Rød granitt av beste kvalitet og endeløse buldremuligheter. Dette er en skjult skatt og et potensielt klatre-eldorado alá Fugleøya.

Etter å ha drømt oss bort i potensielle klatreprosjekter og klatre-ruter var det for lengst blitt tid for å ta fatt på Nordskot-traversen. Den ligger for øvrig kun et steinkast fra Manshausen.

Børge hadde utstyrt oss med tips om hvor og hvordan vi skulle komme oss i gang med turen.
Været som var meldt var ruskete, vi hadde rota bort en del tid i vår egen klatreboble og ryktet var at turen ville ta 4-5timer. Været fra værmeldinga var heldigvis forsinka og vi håpet på å slippe unna regnet. Vi brukte rett under en time til Sørskottinden fra der vi parkerte. Det skal sies, det er få ting som er så riktig som å spise lunsj med en slik utsikt som vi fikk på Sørskotttinden.

Så fort lunsjen var fortært ventet det mer tekniske og krevende partiet av traversen. Ganske fort ble vi vitne til en veldig artikulert egg, som vi hadde hørt mye snakk om. Dette er en utrolig kul og majestetisk egg som knytter sammen Sørskottinden og de andre Skotstindan i en hestesko. Her oppe kommer man til en luftig nedklyving og en 5 meters rapell.
Derfra går man hele den luftige og bratte eggen i en slak bue til man kommer til de synlige tindene på motsatt side av Nordskot-dalen. Her er det bare en vei å gå, enkelt å finne frem, men noen steder er det litt utsatte klyv og det kan være lurt å sette løpende sikring. Fra eggen har man en utrolig fin utsikt til Manshausen, Steigen og hele Nordskot dalen.

På andre siden kom vi frem til en salgs passasje og en renne ned i dalen mellom to topper, her er første mulighet til å gå ned i Nordskot-dalen og returnere til Nordskot.
Av egen interesse valgte vi også å klyve litt videre for se på mulighetene for å gå videre over de neste tindene. Men siden regnet nå var begynt å pøse, og siden det var en del mose på fjellet valgte vi å spare dette til en senere godværsdag. Vi snudde ganske fort og gikk ned igjen til toppen av rennen.
Det antas å være klatring grad 4 til neste topp, og en mulig rappell ned til neste renne før man igjen har en god mulighet til å ta seg ned i dalen igjen via en finere renne. Videre kan man også traversere enda lengre i retning øst, men der så fjellet brattere og mer teknisk ut. Jeg vil anta at det blir en del klatring på 5-tallet videre derfra. Det skal vi undersøke neste gang vi er på Manshausen, og får til og mulighet til å legge hendene på fjellet der oppe igjen.

Turen via rennen, ned og inn i dalen er litt kronglete, bratt og litt sleip. Det kan kanskje vurderes rappell ned der på våte og sleipe dager, men vi kom oss ned til slutt. Turen ut av Nordskot-dalen er veldig fin og går på sti igjennom lett skog, via myrer og forbi tre fine ferskvann. Verdt et besøk i seg selv.
Halvveis nede i dalen satt regnet skikkelig inn og vi fikk kjenne ordentlig på høsten for første gang i år, men vel tilbake i bilen fikk vi skiftet til tørre klær før vi igjen returnerte til Manshausen.

Tilbake på Manshausen var det dags for middag, hyggelig sosialt samvær og retur til Bodø. Vi må takke Børge for at han er en jordnær og likandes vert, og for at han gav oss sjansen til å få oppleve både øyen og området rundt. Dette setter vi stor pris på og vi gleder oss svært mye til neste gang!

Norskot-Traversen

Nordskot-traversen er en tur som varmt kan anbefales om man enten har klatreferdighete som trengs, eller tar med seg en guide i regi av Manshausen Island. Beregn god tid og innhent så mye informasjon som mulig før du tar fatt på turen.

Manshausen Island

Manshausen er et sjarmerende og rolig paradis, en øy i Steigen. – Midt i et eldorado av padlemuligheter, klatremuligheter og generelt det meste av lett tilgjengelige aktiviteter for den eventyrlystne. Børge fortalte oss at det er noe for enhver smak å finne på Manshausen, og at det jobbes med ulike kurstilbud.

På Manshausen er det overnatting for de kresne i sjøhyttene, med skjermet beliggenhet og unik utsikt.

For de med litt lavere budjsett, som klatrere og eventyrere folk flest, er det overnatting i Nynaustet som gjelder. Børge forteller at Nynaustet er tenkt som et tilbud til de som ønsker enklere fasiliteter og et sted å sove når man ønsker en base for ”miniekspedisjoner”.

Sjekk for øvrig ut Manshausen Island på Facebook eller nettsiden; www.manshausen.no