Surfet fra politiet

Torsdag 20. november 2008 rømte Frithjof Opsal fra norsk politi på seilbrett. Hvorfor det?

Sist oppdatert 30. januar 2009 kl 15.35
FLYKTET: Opsal valgte å flykte fra politet på surfbrettet. Foto: Christian Nerdrum
FLYKTET: Opsal valgte å flykte fra politet på surfbrettet. Foto: Christian Nerdrum

Brettseling er for de fleste en aktivitet som hører sommeren til, men slik er det nødvendigvis ikke lenger. For norgeseliten i bølgeseiling er vi inne i årets høysesong. En håndfull seilere fra hele Norge kjører timevis i bil for å besøke Lista i Vest-Agder og oppleve de spektakulære forholdene som finnes her. Dette er imidlertid ikke noe alle er like fornøyd med. Fuglevernet på Lista har tilspisset seg.

Frithjof Opsal fra Moss er blant norgeseliten i brettseiling. Han har surfet i toppforhold verden rundt, da han for få år tilbake satset på bølgeseiling i Worldcupen. På Lista i Vest-Agder, finner han på høsten og vinteren forhold av unik karakter, men disse meget bra, meget krevende og meget fristende bølgene har Opsal i dag ikke lov å surfe. Direktoratet for Naturforvaltning har lagt ned forbud mot å benytte området for vannsportaktivitet, en øvelse de stempler som unødig forstyrrelse av fuglelivet. Konflikten mellom surfere og fuglevern har pågått over lengre tid. 20. november i år tilspisset konflikten seg ytterligere, da Opsal og flere andre surfere ble møtt av politiet ved Nordhasselvika strand.

– Det var 5 grader i lufta og blåste nordlig stiv kuling. Det var ganske kaldt, men veldig bra forhold. Jeg gikk i land seint på ettermiddagen, det begynte å bli mørkt og jeg var ganske sliten. På stikkveien ser jeg oppsynsmannen kommer kjørende med en politibil hakk i hæl. Da jeg rigger opp utstyret igjen og seiler ut gjennom brenningene, ser jeg oppsynsmannen kommer løpende til vannkanten og vinker at jeg skal komme på land igjen.

Surfet fra Politiet

Opsal rømmer fra Politiet ved å seile ut gjennom de 5 meter høye brenningene, for så å krysse over en kilometer mot vindretningen til han over en time senere kommer utenfor eiendommen til en bekjent.

– Der ble jeg vasket på land. Da var jeg utslitt og det begynte å bli mørkt.

Opsal er utdannet innen helsevesenet og kjenner farene ved hypotermi og utmattelse. I slike forhold er den effektive temperatur langt lavere enn den på gradestokken som følge av vindkjøling.

– Var det noe lurt?

– Det var ikke bra, men det var den avgjørelsen jeg tok der og da. Jeg ville ikke ha flere bøter.

Norges surfeelite trosser altså både kulde og norsk lov for å seile her. Opsal innser at han gjorde noe ulovlig, men trosset myndighetene i harnisk over situasjonen. At han prinsipielt er uenig i forbudet, er også en faktor for Opsal.

–De har sitt på det rene og gjør bare jobben sin, selv om det er aldri så urimelig. Problemet er at de baserer forbudet på utrolig vage, generelle og endimensjonerte forskningsrapporter.

Førstekonsulent hos Fylkesmannen i Vest-Agder, Torbjørn Danielsen sier til Fri Flyt, at forskningen Direktoratet for Naturforvaltning legger til grunn for fuglevernet kommer fra ulike hold. Noe kommer fra fylkesmannen i Rogaland, noe fra Statens Naturoppsyn og i tillegg en sammenstilling av kunnskap gjort i en svensk studie titulert ”Effekter av störningar på fåglar,” utgitt av det svenske Naturvårdsverket i 2004. Danielsen er uenig i at forskningen på området er utilstrekkelig og ikke kan legges til grunn for at brettbaserte vannsporter har en negativ innvirkning på fuglelivet.

– Alt som finnes av studier viser dette. Og det finnes ingen forskning som tyder på det motsatte. Vi bruker også et føre-var prinsipp og alle parter ville være tjent med at vi visste mer. Hekkingen går ned. Det er ikke hyggelig.

Anders Lambert er utdannet ornitolog med hovedfag på fuglers atferd. Han jobber i dag med en utredning rundt den antatte konflikten mellom surfere og fugler på Jæren. Lambert uttrykker til Fri Flyt at han mener surfeforbudene rundt norskekysten langt på vei er innført uten dokumentasjon på at fugl faktisk tar skade av surf- og vindsurfsport, slik den utøves i Norge.

– Dette handler om synet vårt på naturen. Jeg synes temaet skal utredes skikkelig. Det er for lettvindt å bruke føre var-pinsippet, og uten videre forby surfing og vindsurfing.

Lambert har tolv års erfaring fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og har jobbet med observasjon av fugl.

– For vindsurf kunne vi ikke dokumentere noen stor negativ effekt

på 80-tallet, selv om vi så fugler føy vekk. Og flere år senere så vi at bølgesurfere er helt anonyme i omgivelsene, fuglene bader jo sammen med dem. Det er ikke gjort noen konkluderende studier her i landet. Fylkesmannen bør ha slik dokumentasjon, for dette er flotte og viktige aktiviteter, mener Lamberg.

Nordhasselvika ved Lista er et populært rekreasjonsområde og sett i forhold til den totale aktiviteten på stedet mener surfer Frithjof Opsal at vannsportutdøvere utgjør en svært beskjeden andel.

– Det er forhold på den ulovlige spoten maks 15 dager i året. Hittil i år har noen seilt der 7 ganger. At jogging, sykling eller lufting av hund, aktiviteter det lar seg gjøre å bedrive hvor som helst, er lov året rundt, men ikke vannsport, er for meg et ubegripelig paradoks.

Opsal ønsker å innrette seg etter myndighetenes krav, men etterlyser skjønn, dialog og forståelse også for surfernes synspunkt.

– Jeg forstår at vi må inngå et kompromiss. Hva med å forby området under hekkesesongen og på sommeren? Da finnes allikevel ikke er de unike surfeforholdene som oppstår på høsten og vinteren. Når disse forholdene ikke inntreffer, trenger vi ikke seile her og kan like gjerne frekventere andre steder.

Knust mot molo

Timer før politiet rykket ut, seilte Opsal ut i et område utenfor Lista molo, kjent som ’Renna’ i surfemiljøet. Stedet er regnes som farlig, fordi surferne kan være utsatt for å havne der bølgene treffer moloen direkte. Opsal prøvde allikevel å gå ut her fordi Nordhasselvika, som bølgene passet for, er forbudt område på grunn av fuglevernet.

– Det var uforsvarlig å seile Renna, bølgene var altfor store for Renna, egentlig. Jeg kom meg ikke ut og ble vaska av et sett bølger.

Utstyret til Opsal havnet på moloen og ble knust. Selv ble han liggende i strømmen som dro han ut langs moloen, hvor bølger på opp mot 6 meter veltet inn.

– Jeg klarte ikke svømme inn, men jeg klarte til slutt å klatre opp på moloen.

På tross av den avskrekkende opplevelsen og forbudet, gikk altså Opsal så ut ved Nordhasselvika, i det forbudte området. Operasjonsleder i Agder Politidistrikt Ove Austenå bekrefter at de gjorde en utrykning i Nordhasselvika på Lista den 20. November i forbindelse med brudd på bestemmelser for fuglevernområdet.

–Det stemmer. Hvorvidt det foreligger en anmeldelse rundt forholdet kommer ikke fram i opplysningene jeg har til rådighet.

– Hvor mange politienheter har dere i beredskap i distriktet?

– Det kan jeg ikke gå ut med.

– Men har dere så mye ressurser i området?

– Heh. Det får du spørre tilsynsapparatet om. Det er noe jeg kan mene mye om, men det får du ikke noen kommentar av meg på nå.

– Hvis en mann seiler fra politiet, når det er 6 grader i lufta, det blåser nordlig fralandsvind og mannen har seilt hele dagen. Selv om han helt klart gjør noe galt, som for eksempel å skremme fugl, er det ikke fare for hans liv, da?

– Vel, det er noe han selv velger. Det kan jo ikke stoppe oss fra å gjøre ut å gjøre jobben vår.

Austenå forsikrer om at politiet ikke har mange utrykninger som angår fuglevern. Opsal på sin side innser at han utga seg på to kalkulerte, men potensielt meget farlige situasjoner den helgen i November. Han sier han handlet ut av frustrasjon og håper slike at slike situasjoner kan unngås en gang i fremtiden. Foreløpig har politikken og byråkratiet rundt saken vært vanskelig å forholde seg til for surferne.

–Jeg er bare fryktelig lei. Av og til føles det som om vi prøver å forhandle med en stein.

Fugler og surfere ser ut til å gå en turbulent tid i møte.

Frithjof Opsal og de andre brettseilerne møter forståelse og sympati både i lokalmiljøet, samt hos visse politiske aktører. Høyres Peter Gitmark støtter surfernes sak.

–Det er latterlig å gjøre folk til kriminelle for noe som åpenbart ikke har noe som helst innvirkning på fuglelivet i området.

Gitmark sier at han er sikker på at en ny verneforskrift for Bausje vil komme, men er usikker på hvor lang tid det vil ta.

Til nye bestemmelser skulle komme på plass, vil konflikten sannsynligvis fortsette å rulle. Det later ikke til at Opsal og de andre surferne har planer om å slutte å kjempe for sine interesser.

–Det rushet du får av å seile i disse forholda veier opp for alt det vanskelige. Det er en av få ting jeg virkelig elsker, jeg kommer aldri til å slutte. Jeg håper jeg i fremtiden også kan gjøre det på Lista uten å bli rettslig forfulgt.

Publisert 30. januar 2009 kl 15.34
Sist oppdatert 30. januar 2009 kl 15.35
annonse
Relaterte artikler
annonse

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen