EN DEL AV GAMET: Strålende funksjonalitet i oppoverbakkene og lav vekt er techutstyrets store fortrinn. De letteste variantene veier bare litt mer enn langrennutstyr. Foto: Tore Meirik

UTSTYR: Slik velger du toppturbindinger

Med toppturbindinger forsvinner nesten alle begrensninger for hva du kan gjøre med ski på beina. Slik finner du rett binding.
Merke: Diverse

Toppturbindinger er alpinbindinger med oppoverfunksjon –altså at du kan løsne hælen og gå oppoverbakke med feller under skiene (vanligvis kalt gåfunksjon). På toppen fester du hælen, og kan kjøre ned igjen med tilnærmet samme kontroll som vanlige alpinbindinger gir. Dermed blir du uavhengig av skiheis, og med toppturbindinger er alle fjell og skilinjer overalt mer eller mindre innen rekkevidde –hvis du har kunnskapene og ferdighetene som trengs.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DER INGEN SKULLE TRU: Nøkkelen til toppturutstyret er bindingene som gir mulighet til å gå lange motbakker –og kjøre ned dem etterpå. Slik som på Kongskrona på Nordmøre; 1600 høydemeter nedoverbakke i uspora snø. Robert Ulfsnes nyter belønninga etter å ha gått opp selv. Foto: Tore Meirik

Toppturbindinger fins i et utall typer, merker og kategorier. I første omgang er det greit å dele mellom rammebindinger og techbindinger. En rammebinding er en ordinær alpinbinding hvor en ramme holder sammen for- og bakbindingen. Denne rammen gjør at bakbindingen kan løsnes for gåing i oppoverbakke (altså bindingens gåfunksjon).

(Artikkelen fortsetter under bildet)

RAMMEBINDING: Kraftige bindinger hvor for- og bakparten henger sammen med en ramme. Gir bedre kjøreegenskaper men langt dårligere gåegenskaper enn techbindinger. Foto: Tore Meirik

Fordelen med rammebindingen kontra techbindingen er bedre kjøreegenskaper, bedre kraftoverføring og at du kan bruke dine ordinære alpinstøvler. Bakdelene er langt dårligere gåfunksjon, mye høyere vekt, mindre komfort og mindre effektivitet.

Rammebindinger fungerer for deg som første og fremst kjører i heis, men som også bruker heisen som utgangspunkt for kortere toppturer hvor nedkjøringa –og ambisiøs kjøring ned- er hovedmålet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

OPP- OG NEDTUR: Nedkjøringa er hovedmålet for mange som går motbakke. Da er det kjekt med toppturutstyr med gode kjøreegenskaper. Trond Finseth kjører ned fra Litlgladnebba i Møre & Romsdal. Foto: Tore Meirik

Trenger du støvler også? Slik velger du toppturstøvler

Techbindinger –ofte kalt toppturbindinger- har et helt eget system for både gå- og kjørefunksjonen. Foran stikker to pinner inn i støvelen fra hver side, og bak tilsvarende pinner som stikkes inn rett bakfra i kjøremodus, og trekkes ut i oppovermodus (noen modeller, som populære Marker Kingpin, har annerledes system i bakbindingen, men den praktiske funksjonen er den samme). Når du går oppover frigjøres skoen fullstendig fra hælbindingen. Fordelene i forhold til rammebinding er langt lavere vekt, mer komfort, de krever langt mindre kraft i oppoverbakkene og gir bedre rotasjonspunkt når du går oppoverbakke. Bakdelene er at techbindinger krever egne støvler, og de gir ikke like gode kjøreegenskaper som rene alpinbindinger eller rammebindinger.

LES MER OM: FORSKJELLENE PÅ TECH- OG RAMMEBINDINGER

De siste årene har tech-bindinger blitt svært populære i Norge, i takt med at de leverer bedre og bedre kjøreegenskaper sammen med riktige ski og støvler, og at vekten blir lavere. For de aller fleste som ønsker muligheten til å gå til topps selv er techbindinger sammen med støvler og ski som passer bindingene det beste valget.

Techbindinger kan enklest beskrives fra lettest til tyngst, hvor de tyngste fortsatt er mye lettere enn vanlige alpinbindinger og rammebindinger. Jo lettere de er, jo mer retta er de mot oppoverbakker, og jo tyngre, jo mer kjøreorienterte er de. Slik er det også med ski og støvler, og de letteste bindingene fungerer best med de letteste skiene og støvlene –og motsatt. Samtidig er det slik at techbindinger bør brukes med ski med lett konstruksjon. De tyngste og bredeste frikjøringsskiene vil ikke fungere optimalt med techbindinger.

Fullstendig utstyrsguide: Slik blir du klar for toppturen

Ultralette racingbindinger

Dyre og superlette bindinger (gjerne under 100 gram) for konkurransebruk. Disse er strippet for det meste, og har smalt bruksområde. Krever vanligvis at eieren er innenfor en viss kroppsvekt, og fungerer bare sammen med tilsvarende ski og støvler.

Disse bindingene passer dyktige utøvere som skal gå konkurranse med fokus på voldsom fart, særlig i oppoverbakkene.

Eksempler:

Skitrab Attacco Gara

ATK Race Revolution

Dynafit DNA Carbon

Lette techbindinger

Tyngre, rimeligere og mer allsidige bindinger enn racingversjonene, men fortsatt svært lette bindinger for allsidig bruk i fjellet. I denne kategorien techbinding kan du få med detaljer som skistoppere og justerbar utløsing, med DIN opp til 12.

Slike bindinger passer deg som holder farten og ambisjonene i nedoverbakkene moderate, men som trives på lange turer til fjells og syns motbakker og trim er en fin bonus. Passer best sammen med relativt lette og smale ski og lette støvler.

Eksempler:

Dynafit Low Tech Race 2.0

G3 Ion 10

Plum Wepa

Skal du få brukt utstyret? Trening for topptur

Allsidige techbindinger:

Den mest populære typen techbinding er også i ferd med å bli den mest populære typen alpinskibinding. Dette er bindinger som gir alt; supre gåegenskaper, lav vekt, komfort og gode kjøreegenskaper på vei ned. Her er justering av utløserfjæra og skistoppere stort sett inkludert.

Dette er bindinger som passer med de fleste ski, selv om de vil være best på ski som er lettere enn tradisjonelle alpin- og frikjøringsski, og smalere enn 115 millimeter på midten.

Allsidige techbindinger passer alle som vil bedrive frikjøring uten å ta heis til topps –men også deg som bruker en tredjedel av skidagene dine i alpinsentre.

Eksempler:

Dynafit TLT Radical FT 2

Skitrab TR2 (krever egne støvler, eller modifisering)

Salomon MTN Pin

Har du lest denne? Setter techbinding-standarden

Kjøreorienterte techbindinger:

De tyngste techbindingene er fortsatt langt lettere og mye bedre å gå med enn alle rammebindinger. Samtidig gjør kraftig konstruksjon og DIN opp til 16 at disse bindingene leverer kjøreegenskaper gode nok for de aller fleste, såfremt de brukes sammen med de rette skiene og støvlene.

Kjøreorienterte techbindinger passer alle som setter nedkjøringa høyest, men som likevel vil ha muligheten til å gå til topps –gjerne lange turer.

Eksempler:

Fritschi Diamir Vipec 12

Dynafit Beast 14 og 16 (krever ekstra hælstykke på støvelen)

Marker Kingpin 13

ALLSIDIG: Også det tyngste og mest kjøreorienterte tech-utstyret fungerer fint i oppoverbakkene. Foto: Tore Meirik

Annonse
 
 
VIS KOMMENTARFELT
Annonse
Annonse