Testpanelet Henning Reinton Alder: 41 år. Vekt: 76 kg. Høyde: 183 cm. Favorittbinding gjennom tidene: G3 Targa. Hva legger du mest vekt på i telemarkbinding? At den tillater den kjørefølelsen jeg er på jakt etter. Hvilken testbinding er din favoritt? ATK Race Newmark. Enkel, lett binding med deilig kjøreopplevelse – ingen plutselig overgang i motstand når du bøyer bakfoten, ingen abrupt stopp. Vil du bytte ut utstyret du har i dag? Ja, lurer på det. Har forlatt tele, men denne testen frister til comeback.  Sigurd Løvfall Alder: 30. Vekt: 70 kg. Høyde: 176 cm. Favorittbinding gjennom tidene: 22 Designs AXL. Hva legger du mest vekt på i telemarkbinding? En torsjonstiv binding som har eksponensielt økende motstand og gir mulighet til å kjøre dypt uten å «bånne ut». Hvilken testbinding er din favoritt? Moonlight. Føltes kompromissløs og solid. Gir mulighet for hard frikjøring og føles trygg å lene seg inn i. Vil du bytte ut utstyret du har i dag? Nei.  Sondre Loftsgarden Alder: 24 år. Vekt: 68 kg. Høyde: 170 cm. Favorittbinding gjennom tidene: 22designs Vice/Hammerhead. Hva legger du mest vekt på i telemarkbinding? At bindingen har en naturlig og progressiv fjæring uten rykk og trinn som lar meg gå djupt i svingen. Og tåpartiet må være solid og forhindre slark og dødgang. Hvilken testbinding er din favoritt? ATK Race Newmark, fordi den lar meg gå så djupt jeg vil, er solid og veldesignet. Vil du bytte ut utstyret du har i dag? Nei, men om jeg skulle hatt en lett rigg for alpin ferdsel kunne jeg kjørt med ATK sin binding.  En gang i en fjern fortid var det slik at det kun var telemark som gjaldt om du ville gå på topptur. Man hadde hørt om gale mellomeuropeere som gikk med noe som vekselvis ble kalt rando, lowtech, pintech eller simpelthen dynafit-bindinger. Rammebindinger fantes ikke slik vi kjenner de nå. Dermed måtte alpinistene stå og se etter oss mens vi telemarkerne la i vei på topptur.Eventuelt kasta de et par trekkere i alpinbindingene og vaklet etter på stylter. Så skjedde to ting:1. Telemarkbindingene ble mer og mer kjøreorientert. De ble utviklet for å gi mer og mer kraft og for å kunne matche alpinbindinger på endel nyttige funksjoner – step-in, utløserfunksjon og så videre.2. Og skimarkedet? Det gikk i stikk motsatt retning. Toppturbølgen har tatt over. Nå skal alle levere tech-bindinger uten skistopper, delvis kronglete step-in og med utløserfunksjoner med klare begrensninger. Har du lest denne? Pudder, for svingende Så i stedet for at telemark vant kampen mot alpint i løypa og i frikjøring, tapte man der telemark hadde sitt store fortrinn: På tur.Etter at Fritz Barthels patent på tech-bindingen gikk ut for noen år siden begynte stadig flere telemarkere å eksperimentere med tech-frambindinger kombinert med stag eller kabel bak. Målet var en binding med fri gåmodus (da mener vi både at det ikke er noe motstand OG at du ikke drar med noe vekt) til telemark. Den første kommersielt tilgjengelige løsningen var det amerikanske TTS som sto bak.(Artikkelen fortsetter under bildet) NYVINNING: Sondre Loftsgarden har flere ganger vunnet Freeridecupens telemarkklasse. Han var godt fornøyd med svarene han fikk fra flere av testbindingene. Foto: Vegard Breie Sjekk ut denne: 10 grunner til telemark I denne testen har vi testet tre slike bindinger som nå er i serieproduksjon. De har det til felles at de bruker en variant av Barthels tech-tupp. Men løsningene ellers – og hvilke funksjoner man har valgt å legge inn – er svært for- skjellig. Derfor varierer vekten også. Viktig å huske om vekt: Når du vurderer å kjøpe binding, bør du også vurdere hvilken sko som passer til og hva totalvekten på oppsettet blir. Til Moonlight passer for eksempel gamle Scarpa F1, F3 og Defender (utgåtte modeller) som er betydelig lettere enn skoene du kan kjøre for eksempel M Equipment på. Det er også slik at flere av produsentene kommer med hyppige oppdateringer. Både M Equipment og Moonlight har kommet med små oppdateringer til sine bindinger siden de leverte testbinding i våres. Har du lest denne? – Verdens letteste telerandobinding? Testen ble utført på Folgefonna på sommersnø og i Hemsedal på førvinterforhold. Dermed ble bindingene testet på ulike fører – omtrent alle fører unntatt dyp løssnø. Siden vi har testet på sommersnø og i kald snø, har vi ikke testet i forhold som typisk leder til ising (les: veksling mellom varm og kald snø).Bindingene ble skrudd på identiske K2 Pinnacle 105-ski, montert på samme posisjon. Bindingen vi ødela (se test) ble flyttet 1 cm fram da vi remonterte den. Så langt det var mulig kjørte vi de ulike bindingene med samme sko. Dette ble gjort for å kunne sammenligne kjøreopplevelse på bindingene uten at ski eller sko skulle være årsak.OBS: To av testkjørerne får bindinger fra 22 Designs på bakgrunn av sine resultater i frikjøringscupen. Vi anser dem som habile siden 22 Designs ikke lager bindinger i denne klassen.Takk til Folgefonna, Hemsedal og Rottefella for hjelp i forbindelse med testen.Testen ble gjort gjennom 2015, og først publisert januar 2016.