Adkomst: Fly med Widerøe til enten Svolvær eller Leknes. Alternativet er å fly til Harstad og ta buss. 
Bo: Best Western Hotel, Leknes
Mer info: Følg gruppa Lofoten MTB på Facebook

Jeg bærer ikke sykkel ofte. Det kommer litt an på hva du mener med bæring. Når jeg sier bære, så teller det ikke at man løfter sykkelen etter setet opp på skulderen og hopper elegant over noen glatte steiner. Nei, jeg mener bæring. Sånn som i at man bøyer seg lett ned på huk, løfter sykkelen over hodet med begge hendene og legger den bak på ryggsekken. Og bærer den. Jeg er ikke vant til å bære sykler, og jeg har høydeskrekk. Jeg er langt utenfor komfortsonen min nå, her jeg står midt i ei steinrøys. I Lofoten. På vei opp til Justatind. Om jeg var skeptisk på hva slags stisykling som bedrives her før jeg dro hit, er jeg hvertfall skeptisk nå. Men det så atskillig mørkere ut for bare noen timer siden. 

Jeg skal sykle sti i Lofoten. Det er hvertfall planen. For noen timer siden sto jeg på Bodø lufthavn, og det så skikkelig mørkt ut. Jeg skimtet fjellene i det fjerne, klar for siste etappe til Lofoten. Når jeg kjørte bil i Lofoten for to år siden så jeg bare opp på fjellene, og tenkte at dette er ikke mulig. For bratt. For steinete. Og viktigst av alt; jeg hadde jo aldri hørt om noen som syklet sti her en gang. Jeg ble avbrutt fra tankerekka mi når boarding begynte.