BRETTJUNGEL: Vi avslører hvordan du velger riktig surfbrett for sommerens store bølgeopplevelser.

UTSTYR: Slik velger du surfbrett

Mangfoldet av surfbrettformer er omtrent like variert som antall surfere i verden. Hvordan skal du da finne et som passer til deg? Vi guider deg gjennom jungelen.
Merke: Diverse

Siden surfsportens spede start har brettene vært i konstant utvikling. Fra å være flere meter lange og veie titalls kilo, er i dag de fleste brett laget av lette materialer. Man skulle kanskje tro at utviklingen ville gå i rimelig samlet retning, men det viser seg at tradisjonene ikke lar seg rokke. Mange av brettene som lages i dag er fortsatt basert på gamle former og filosofier. I tillegg er det en sterk kultur for custom-brett, der shaper håndformer brettene som er spesialtilpasset kundens preferanser som baserer seg på et utall hensyn, som bruksområde, ferdighetsnivå og vedkommendes vekt. Ikke minst bør det neste brettet matche resten av utstyrsgarderoben.

PS! Fri Flyt lanserer Surfeskolen i sommer, og første episode finner du her! Neste avsnitt kommer i torsdag.

LONGBOARD

Som navnet indikerer, er longboard lange brett. De strekker seg 8 - 14 fot (2,4 meter - 4,3 meter), er tykke og brede, med rund nese. Longboardene er ofte bare utstyrt med én stor finne, men lages også med to mindre støttefinner. Fordelene med denne type brett er den gode oppdriften og stor overflate som gir rask planing og spesielt gode egenskaper i små bølger. Dette gjør at brettet passer alt fra ferske nybegynnere, men også avanserte surfere. Utformingen av disse brettene varierer veldig, og enkelte modeller er beregnet for avanserte surfere, slik at de blir vanskelig for nybegynnere å bruke. Det klassiske longboardet ble laget i tre og veide ekstremt mye, og strakk seg ofte opp mot fem meter (15 fot). Ofte omtales longboardet som Malibu, som også er en av verdens mest populære bølger for denne type brett. Waikiki-beach på Oahu, Hawaii er også kjent for ekstrem tetthet av malibu-brett. En erfaren longboarder kan fint surfe de fleste norske bølger med longboard, og plasser som Borestranden i Stavanger, Hoddevik på Stad og Unstad i Lofoten er longboardet ofte å se. 

NIVÅ: 1-10 (1-10)

MINI MALIBU

Mini-malibu er en nedskalert utgave av longboardet, og et brett de fleste surfere har stått på gjennom sin karriere. Ryktet til denne brett-typen har blitt litt frynsete, da brukerandelen er 95 prosent nybegynnere og helgesurfere. Det er vanligere å bruke mini-mal enn longboards i opplæring, da brett over 9 fot ofte kan bli litt voldomt. Selv om mange får assosiasjoner til de hvite Bic-brettene i bøtteplast med beskyttende gummi-list rundt nesen, finnes også avanserte mini-mals i lette konstruksjoner. Størrelsen varierer stort sett mellom 7´6 - til 8 fot og er generelt et bra brett for middels til små bølger. Mange kaller også denne kategorien for funboard, og en god surfer på en bra mini malibu kan gjøre mange av de samme triksene som en shortboarder, samtidig som det har mange av de samme kvalitetene som et longboard. Fordelene med det store volumet, blir for uøvde også en utfordring når bølgene blir større. Å få med seg store brett gjennom brenningene krever nemlig rett teknikk, og er også litt av grunnen til at ikke flere gode surfere bruker denne type brett når bølgene blir større. I Norge er ser du mini-mal på samme steder som longboardene.

NIVÅ: 1-10 (1-10) 

RETRO FISH

En vaskeekte retro fish har to finner med dyp fiskehale, er tykk, kort og tjukk med en flat bunn som gir mye fart. Helst skal den også ha flotte farger, og skinne i blankpolert finish. Brettene er oftest under 6 fot (1,8 meter) og oppsto som en videreutvikling av kneeboardet på 60-tallet. Retro fish fikk en ny vår da tre ganger verdensmester Tom Curren minnet verden om hvilke egenskaper og fordeler formen har. Brettet er laget for å fange mer bølger. De vitale målene er hemmeligheten til den udødelige fishen, som gjennom sine drøyt 50 leveår har fostret et utall variasjoner. Den flate bunnen, rockerlinjen og volumiøse formen sørger for en vanvittig akselerasjon og svært gode padleegenskaper. Siden retro fishen er såpass stutt, får det en kort svingradius og god manøvrerbarhet som passer spesielt godt for små dager. Når bølgene blir større, vil det brede brettet med de tykke, runde kantene bli vanskeligere å håndtere. Så lenge bølgene ikke blir for raske og bratte, så trives retro fishen. Derfor er dette også et brett som stort sett passer til norske forhold.

NIVÅ: 1-10

EGG

Av og til kan dagene du ellers kunne dratt ut med shortboardet vært enda litt morsommere. Den norske shaperen Kristian Breivik står bak brettene Frost, og i deres linje har han utviklet suksessen Flying disc, som har litt mer volum og bredde i nesen enn vanlige shortboard. Det hjelper brettet raskere opp i plan og tidligere med bølgen. Tykkelsen og rockerlinjen på brettet er omtrent som et normalt shortboard. Derfor tillater det deg fortsatt å klemme til og duckdive de største settene. Eggene dekker et stort spekter med forhold, men tåler ikke de aller største dagene. De kommer i en del varianter og kan settes opp med ulike finner. Men felles er formen, som navnet indikerer er relativt runde. Selv om brettet har en form som kan minne om mini malibuen, kan overgangen bli litt stor for en fersking, da brettene ofte er tynne og volumet relativt lite. Flying disc-brettene til Frost er mellom 6´0 - 6´8 fot, men eggene kommer også i større utgaver.

NIVÅ: 3-9

GUN

Behovet for stabile brett som takler stor fart gir seg selv den dagen du dropper inn på bølger som Waimea, Mavericks eller det franske monsteret Belaharra. På sett og vis er denne type brett et redskap for å overleve. Utformingen av de mest ekstreme gunbrettene er rettet mot å fange bølgen tidligst mulig, for så klare å stå den ut. Formen er derfor lang, fra 7 og 12 fot (2,1 - 3,7 meter) med en spiss tupp og tail, de er ekstra tunge og har V-formet bunn. Alt for å gi surferen økt kontroll. Gunbrettene har vanligvis tre finner, noen har én og andre er utstyrt med fire. En rendyrket gun får du nok aldri få behov for i norske bølger, men det finnes mellomting, og på en voksen dag og ujevn sjø, kan en semi-gun komme til nytte også her hjemme. Semi-guns fyller gapet mellom shortboardet og gun-brettet, beregnet for medium til store bølger. De er litt kortere og rundere, slik at de blir mer manøvrerbare med kortere svingradie. Semi-guns er for eksempel ofte å se på raske bølger som Pipeline og Sunset på Hawaii, eller Mundaka i Spania.

NIVÅ 8-10 (1-10)

SHORTBOARD

Etterhvert som surfsporten utviklet seg, var det bare spørsmål om tid når brettene ble mindre og lettere. Revolusjonen kom for alvor da Gordon Clark sent på 60-tallet  fant den optimale formelen på skumkjernen. Sammenliknet med alle andre brettformer er shortboardets store fordel at de er mer manøvrerbare fordi de er mindre, har lavere volum og vekt. Det lave volumet har også vært med å utvikle duckdiven, som gjør det langt mer komfortabelt å forsere brytende bølger. Disse egenskapene er samtidig ulempene med shortboardet, og gjør det vanskeligere å komme med, slik at et shortboard ikke kommer skikkelig til sin rett før bølgene blir rimelig bratte. De krever rett og slett litt mer styrke, balanse og bølgeforståelse enn større, raskere brett med mer volum.

NIVÅ 4-10

SHORTBOARD ++

Selv om bølgene blir mindre og tregere betyr ikke det lenger at du er nødt til å legge de heftigste manøvrene på vent til neste skikkelige bølgemelding. Trenden med korte, tjukke brett med fyldig tail og kraftig V-bunn er i skuddet. Mange føler fishen blir for sløy, umedgjørlig og gammeldags som alternativ på de små dagene. Da kan brett som for eksempel Lost Rocket hamle opp med de fleste shortboards. Modellen som nærmest har startet en revolusjon innen brettdesign. Her får du nemlig en lettpadlet bølgetjuv som svinger på en femøring og skyter fart som en rakett. Oppskriften er bred nese, runde kanter, rett rockerlinje, dype konkaver og en bred tail med masse løft.

NIVÅ 3-10

Tails

SMAKEN ER SOM BAKEN

Stort sett kan brett-tails inndeles i seks ulike katagorier. Forskjellene er generelt bredde og volum. En bred tail fanger bølgen lettere, fordi den løfter brettet og får det raskere opp i plan. En smal tail gir kontroll i høy fart og takler brattere bølger.

Squashtails

Dette er den vanligste formen innen surfbrettdesign er squash. Middels volum, rimelig stabil, men gir likevel en løs følelse som åpner for kraftige manøvre uten at brettet graver seg ned.

 

Rounded tail

Enden er nesten som en halv sirkel og gir dermed jevne og forutsigbare overganger fra rail til rail. Tailen får er rimelig stor overflate og passer bra til gjennomsnittlig store bølger.

Pin

Gun-brett er det ekstreme eksemplet på brett som utstyres med pintail, men du finner den også på longboards. Smalere tails gir bedre kontroll og takler høyere fart og bratte, store bølger.

Rounded pin

Mens en ren pintail er for de drøyeste dagene, redder en rundere pintail deg gjennom flatere seksjoner og tillater mer manøvre i lavere fart uten at brettet skjærer igjennom. Er likevel best beregnet for røffe dager i vannet.

Swallowtail

Den omvendte v-formen skaper to ender på brettet som gir brettet en løs følelse, men likevel med bra hold i svinger og bottomturns. Swallowtails passer best til mindre bølger, og er derfor vanlig på fishbrett.

ROCKER

Alle surfbrett har en forbøyd form som gir brettet karakteristikk og mulighet for å svinge. Plassering av disse kurvene og hvor mye de bøyes vil være helt avgjørende for hvordan brettet oppfører seg i vannet. Generelt vil et brett med mye rocker være tregt, men svingvillig - og motsatt hvis rockeren er flatere.

Tailrocker

Mer spring i bakenden av brettet vil løfte framdelen av brettet opp av vannet når du står på tailen, og sørge for at det svinger. Dessuten vil det sørge for enklere drop inn i bølgen. Mye rocker i tailen vil også gjøre brettet tregere i vannet og tyngre å padle.  

Midrocker

Flate midtpartier gir raske brett med god akselerasjon og lite motstand i padlingen. De fleste shortboards er laget med korte eller ingen flate midtpartier, da denne type brett har behov for kort svingradius. Du finner dessuten mindre rocker i brett som er designet for raske point break bølger.

Noserocker

For longboards blir brettene mindre utsatt for nosediving med spring i fremre del av brettet. Mindre rocker gjør brettet raskere og enklere å padle. For shortboards, vil mer nose rocker tillate brattere bølger og sene dropp.

EGGENDE FORMER

Gjennom hele surfhistorien har formene forandret seg. Preferansen på hvordan et brett skal være, varierer innen alle tenkelige kriterier som vekt, høyde, nivå, surfestil og ikke minst bølgen som surfes.

Rails

Rails er kanten på surfbrettet der toppdelen møter bunn av brettet. En myk rail med runde kanter vil holde linjen, men også begrense svingegenskapene. En hardere rail med mer kantet utforming vil gi brettet raskere og mer kontante svinger og økt akselerasjon. 

Bunnform

Formen på undersiden av brettet er med på å bestemme hvordan det ligger i vannet, og variasjonene nærmest ubegrenset. Vanligvis har surfbrett en «V» mot tailen, samt kanaler og konkaver. Singel- og dobbelkonkaver mot tailen på brettet generer løft og hever planeegenskapene. Konkaver øker overflaten på deler av brettet som alltid er i kontakt med vannet og hjelper til med det samme. Kanaler mot enden av brettet er med på å gjøre brettet raskere. Mye V-form vil hjelpe til med å skjære i vannet og stabilisere brettet. Det kommer godt med i rotete bølger, høy fart og store bølger. 

Tykkelse

Et tykkere brett gir mer volum. Dermed ligger det også høyere i vannet, slik at padlingen går lettere og bølgene generelt blir lettere å fange. Hvor volumet og tykkelsen i brettet blir lagt vil bestemme brettets karakteristikk, og mindre volum vil brettet dessuten få lavere vekt og bedre manøvrerbarhet. Det er vanlig å øke volumet i slappe bølger, og ikke minst i brett som brukes på kalde dager med tykk drakt og redusert bevegelighet. 

Bredde

Bredere brett er mer stabile, mens de smalere er mer manøvrerbare. Hvor det bredeste punktet er plasser på brettet vil være det mest kritiske i brettets karakteristikk.

Lengde

Et lengre brett vil gi større overflate og bedre «glid. Lengden er også med på å gi balanse i brettet, og for høyere mennesker vil det være naturlig å velge lengre brett.    Ellers er det vanlig å velge seg kortere brett i små bølger og lengre brett i større bølger.

Eksperttipsene

– Ikke kjøp for smått 

Thomas Gausel Olsen er en av Norges mest opplyste surfere. Den stavangerbaserte helikopterpiloten har reist verden rundt på jakt etter bølger. Her er hans tips til anskaffelse av surfbrett.

– Finnes det noe fasitsvar på hva slags brett en nybegynner ha?

– Både ja og nei. Svaret er like kompleks som det finnes modeller å velge mellom. Stedet du skal lære å surfe, temperatur i vannet, om du skal bruke tynn eller tykk drakt, jente eller gutt, og hvor feit du er, er alle faktorer som spiller inn. Med en gang du får på deg vinterutstyr, så har du plutselig også lagt på deg 10 kilo! Da fungerer kanskje ikke brettet du kjøpte på Bali like bra. Det synker for deg, blir tyngre å padle. Folk tenker ikke over dette og tror de er blitt dårligere til å surfe, selv om det ikke er fakta. En annen ting, jenter er mye smalere over skuldrene, kanskje ikke Cecilia Brækhus, men sånn generelt. Da er det ikke like praktisk med et brett som er for bredt, slik at det blir tyngre å padle. 

– Når vet du at du er kommet videre fra nybegynner-stadiet?

– Vi lærer alle forskjellig. Gutter er sterkere enn jenter og kan «jukse» litt. Men jenter er flinkere til å lære seg god teknikk. Den dagen man kan svinge bra på et malibu eller longboard, er den dagen man lett kan ta seg ned til et kort brett, og surfe bra med en gang. De som går for fort ned til mindre brett, ser ut som flaksende kråker med lite stil. Sikkert morsomt, men ikke pent, og ingen flyt – noe som dessuten gir kortere bølgeritt.

EKSPERT: Thomas G. Olsen vet hva du bør tenke på når du kjøper surfbrett.

– Hvis du kan surfe, og kun skal ha ett brett i Norge. Hva bør man velge?

– Et brett med mye volum foran på bryst, som gjør at du lett kan ta alle typer bølger, både med eller uten drakt. Om det skal svinge bra, kan avgjøres med tail og rails. Farten ligger i å ha nok volum og bunnform på brettet. Ikke inngå kompromiss med volumet, du trenger det for å få mer moro. 

– Og hvis du ønsker enda et brett?

– Longboard eller langt brett singlefin. Ta med familie, venner og ha en barbecue på brettet! Eller stikk ut og fisk. Kan brukes alltid! Med longboard er det slutt på bomturer. Alle kan lære, og det er brett som du beholder. De som har surfet lenge har alltid longboard som ekstra brett til seg selv på slakke, flate sommerdager.

– Hvordan er tankerekken når du skal gå i anskaffelse av et brett. Hva må en passe på?

– Tenk fornuftig. Billigst er ikke alltid like bra. Går en til anskaffelse av Bic surfebrett av plastikk, er de overlegne å lære på, men ikke noe særlig om du finner ut at du liker surfing og vil fortsette. Alle brett har sine begrensninger. Ingen shaper har kommet opp med det ultimate brettet. Men man har ultimate brett til sine bruksområder, og hvor langt en er kommet i læringskurven. Ta et kurs med instruktør, lær noen av triksa når en starter, så sparer du tid. Tenk pris og annenhåndsverdi om du skulle ønske å selge eller bytte brett. Tenk hvor du skal surfe, og med hvem. Er dere to som kjøper brett? ikke kjøp likt, men bytt og prøv. Skal du bare surfe sommer eller hele året? Når på sesongen skal man starte. Det eneste du skal passe på, er å ikke kjøpe for lite brett, selv om lysten til å slå til på et fantastisk tilbud er der. Bruk tid på å handle utstyr og sjekk med flere butikker. 

– Hva betyr alle tallene på brettet? Hva har de å si, kort sagt?

– Vi har tre mål og grupper med sifre på brettene. De første sifrene er lengden på brettet. Longboard starter på 9`0" fot og går oppover. Neste nummer er bredden på brettet målt på center/weight point. De siste numrene står ikke alltid, men det er tykkelsen på brettet, som igjen vil gi deg en idé om volumet på

– Hva er de vanligste feilene folk gjør når de kjøper brett?

– Kjøper for lite brett og mister lysten og gleden til å fortsette med en fantastisk idrett. Det irriterer meg faktisk mer enn de idiotene som ligger i vannet og tror de er locals, fordi de har surfet Jæren i mange år og oppfører seg deretter. Men det er en annen story. 

– Når vet du at du er klar for shortboard?

– Når du for tidlig har gått til innkjøp av for lite brett, ikke fått noen bølger. Blir deppa og innser at det var kjekkere på større brett. Så surfer du større brett en periode, så skjønner du plutselig en dag: «i dag kan jeg prøve det lille brettet!» Da har du nådd enda en milepæl i surfingen din: du kan forstå bølger og hva verktøy du skal bruke for å ha det moro.

Denne artikkelen sto på trykk i Fri Flyt nummer 81 fra sommeren 2011.

Annonse
 
 
VIS KOMMENTARFELT
Annonse
Annonse