Dette utdraget fra om skavler fra Fri Flyt-forlagets bok Toppturer i Norge – inkludert et bonustips fra skredvarsler Birgit Rustad i Norges Vassdrags- og Energiverk (NVE), som står bak skredvarslingstjenesten varsom.no - er verdt å få med seg:– Skavlen knekker ofte innover, opptil 45 grader innover. Med andre ord: Gå et godt stykke inn fra skavlen- mer enn du tror!LES OGSÅ: Slik unngår du skavlbruddFra boka Toppturer i Norge: En skavl kan defineres som en overhengende snøkonstruksjon i toppen av et bratt leheng eller stup. Skavler skapes av vindtransport snø og varierer i størrelse fra år til år, avhengig av snømengde og vindstyrke. Skavler er forræderske «tak» som kan henge flere meter ut fra fast fjell. For en skikjører kan det være svært vanskelig å vurdere hvor toppryggen slutter og skavlen begynner.  Svært mange flotte turer avsluttes langs en smal egg mot toppen med bratte fjellsider på begge sider. For toppturentusiaster som ikke kjenner fjellet fra sommerstid, kan det være veldig vanskelig å vurdere hvor skavlen begynner og fjellet slutter. Men flere ulykker har også rammet lokalkjente skikjørere som undervurderer hvor langt inne skavlen løsner. Når en skavl knekker, starter bruddsnittet som oftest der skavlen møter fjellet på undersiden. Rutinerte alpinklatrere opererer ofte med en sikkerhetsmargin som tilsier at bruddsnittet kan være 45 grader inne på fjellet. Det betyr at dersom skavlen er tre meter tykk, kan den løsne tre meter inne på «fast grunn». Om snødekket er sju meter der skavlen starter (ikke uvanlig på grunn av snøtransport), vil bruddkanten kunne komme sju meter innenfor det som på sommerstid er helt trygt.Hold deg trygg på topptur i vinter - les mer her!  Skavler løsner vanligvis av seg selv, når bindingen mellom snøkrystallene blir svakere på grunn av vær, eller når snømengden blir så stor at totalvekten og momentet overstiger konstruksjonens bæreevne. Skavler tåler i mange tilfeller svært lite ekstra vekt, og selv små endringer i spenningsforholdene kan forårsake at enorme snømasser gir etter. Vanligvis befinner det seg også et skredutsatt heng i fjellsiden under store skavler, og det er ikke uvanlig at skavler som løsner forårsaker flakskred når de lander i snødekket nedenfor.Sjekk ut Fri Flyts artikkelserie om dødsulykkenes tall - hva kan man konkludere med ut fra statistikken fra dødsulykkene i snøskred i Norge?Noen generelle råd om toppskavler: Få kunnskap om de generelle forholdene: Snakk med lokalfolk om årets vinter i området. Dann deg et bilde fra nedsiden: Vurder skavlene på vei opp, eller se på tilsvarende topper i området. Snu hvis du er usikker: Enkelte topprygger er så smale at det noen ganger er umulig å nå toppen uten å utsette seg for uakseptabel risiko. Da snur du. Legg et trygt spor: Hold losiden (den med  minst snø) på topprygger med skavler så langt dette lar seg gjøre. Vis også disiplin på vei ned igjen fra toppen.   Gå spredt langs toppryggen: Dersom en gruppe må passere et område der skavler kan utgjøre en potensiell risiko, bør man bevege seg én og én. Dette for å unngå at gruppens samlede vekt belaster snøen på et lite område og for å sikre at ikke flere rammes av et eventuell ulykke. Bruk sikkerhetsutstyr: Hjelm og ryggplate vil bedre sjansene om ulykken først er ute. Førstehjelpsutstyr vil gjøre deg i stand til å gi viktig hjelp til offeret. Tauredningsutstyr vil kunne forenkle en redning i bratt lende. Husk at du som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler fra landevei.no, terrengsykkel.no, friflyt.no, utemagasinet.no og norsk-klatring.no.