MORO FOR UNGA: Skal du herje i parken eller byen og gjøre de kuleste tingene som kan gjøres på ski, da må du ha parkski. Foto: Armada

Slik velger du parkski

KJØPSGUIDE: Her finner du skiene for deg som syns en dag uten flips, spins og rails er bortkasta –og at nysnø er dumt, for da er ikke parken perfekt.

Parkski er relativt smale ski med tupp i begge ender –beregnet på triksing på hopp, rails, bokser og alle andre elementer du finner i terrengparken eller i gatene i byen. Dette er ofte ganske allsidige ski for preppa underlag. Moderne skikjørere med ambisjoner om å gjøre triks i parken finner skiene sine i denne kategorien.

Parkskiene gjør det mulig å både kjøre og ta av baklengs, og relativt beskjeden bredde og lengde gjør det lett å spinne med slike ski.

Ofte har de nokså stiv fleks, som kan gjøre det lettere å «poppe» (satse) og gi mer stabilitet ved landinger på store hopp, men dette kan gå ut over lekenhet og evne til å gjøre butters («smøre» skiene utover i forbindelse med sats). Noen modeller har både rocker og taper, både i og ikke i kombinasjon, for å gi skiene bedre egenskaper på butters, og for å gjøre det lettere å sette i gang rotasjon.

Parkski med stiv fleks har ofte gode kjøreegenskaper på preparert underlag, på grunn av tradisjonelt innsving. Dette blir riktignok ofte fort ødelagt av kjøring på rails og bokser, som herjer med stålkantene. Flere produsenter har prøvd seg på spesialstålkanter eller felt midt under skiene som skal tåle railkjøring, uten at noen har funnet en måte som fungerer uten å gå ut over kjøreegenskapene i alt for stor grad.

Jo kortere skiene er, jo lettere er de å få med seg rundt i lufta, og jo mindre stabile vil de bli. Jibbere på høyt nivå velger vanligvis ski som når dem omtrent til nesen. 

I dag ser man en tendens til at parkski deler seg i to kategorier, de store og litt tyngre skiene, og smalere og mer letthåndterlige modeller. Völkls Wall og K2 Shreditor er eksempler på de første, dette er ski som egner seg godt for store hopp og slopestyle. Lettere og mindre ski, som Line Afterbang, er greiere å håndtere på mindre elementer, og få med seg rundt. I tillegg har du parkski som er nokså brede. Den svenske superstjerna Henrik Harlaut sin promodell er nesten 10 centimeter bred på midten, og representerer en trend hvor flere skimerker lager bredere parkski for økt allsidighet.

Fri Flyt tester en drøss jibbeski hvert år. Her finner du den digitale versjonen av verdens grundigste skitest! Alle årets parkski ser du i Fri Flyt Skiguide, som du finner i bladkiosken.

LES OGSÅ: Verdens grundigste skitest 

Tegn på at parkski er skia for deg:

  • Du syns nysnø er dumt, for det gjør forholdene dårligere i parken
  • Du syns en dag uten flips, spins og rails er tull
  • Dy syns skikjøring hører like mye hjemme i byen som i skisenteret

Tegn på at den kategorien ikke passer:

  • Du trives best utenfor løypa
  • Du er ikke interessert i verken terrengpark eller baklengs kjøring

Eksempler:

K2 Shreditor

Fischer Nightstix

Stereo Estate

LES OGSÅ: Slik velger du frikjøringsski

Foretrekker du å jibbe utenfor løypene i stedet for i parken? Følg med på fredag, da kommer pudderjibbeskiene!

Hvor skal bindingen stå?

Skal du virkelig ha bindingen montert med midten av støvelen midt på skien, altså såkalt «true center»? Og burde ikke skien i så fall være symmetrisk, altså like bred foran som bak? Vi kan ikke gi deg fasiten på dette. Men på figuren under har vi forsøkt å vise hvordan dette funker i teorien. Dersom du monterer bindingen med midten av støvelen på skiens smaleste punkt, altså der fabrikken anbefaler, er punktet der høyre og venstre del av skien har parallelle skjær. Har du en symmetrisk ski, kan du midtmontere bindingene og oppnå akkurat dette. Men dersom du midtmonterer en ski med setback, vil skien overstyre, noe som i utgangs- punktet ikke er gunstig. Likevel er det slik de fleste parkkjørere foretrekker det. Samtidig fortsetter skifabrikkene å anbefale monteringspunkter lengre bak på ski med setback, slik at skiene skal beholde sine allsidige egenskaper.

  • Midtmontering/true center: Passer for de som vil ha en spesialisert jibbeski. Det er slik proffene kjører, fordi det gir mest stabilitet i luft og landinger.
  • Freeride/all mountain-montering: Passer for de som vil ha en allsidig ski til alt, og ikke ønsker å forringe sving- og løssnøegenskaper. Du kan fint ta en 360 selv om bindingen ikke er midtmontert. 720 også!

Skiteknisk

Mange små og store valg er med på å avgjøre egenskapene til en parkski.
Her er noen begreper du kan sette deg inn i for å få enda mer ut av Fri Flyts skitest.

Ord: Erlend Sande og Endre Hals

Rocker

Rocker er nærmere bestemt en lengre tupp enn det ski tradisjonelt har hatt. Det er blitt vanlig på alle slags ski, også på parkski. I tillegg til flyt i løssnøen, gir rockerkonstruksjonen mer lettkjørte ski. Samtidig er det en hel del av skiene i denne testen som ikke har denne formen.

  • Hvorfor rocker på parkski? De blir lettere å sladde rundt og det er mindre risiko for at du hekter kanten ned i underlaget. Flytegenskapene kommer også til nytte når det er sløsj, og rockeren gir flyt i løssnø og dermed mer allsidighet.
  • Hvorfor ikke? Parkkjøring foregår i preparerte bakker, dermed trengs ikke flytegenskapene til
en rockerski. Spenn hele veien gir en bakski som ikke gir etter i landingene. En tradisjonell form kan også gi bedre kantgrep, som er viktig i pipe.

Spenn

Spenn i skien gjør at du må trykke den ned på midten for at den skal nå bakken. Hensikten med spenn er glid - du fordeler vekt utover hele sålen - og det å få respons og liv. De siste årene har en del ski blitt laget helt uten spenn eller med motsatt spenn. Men på parkski handler det om mye eller lite spenn.


  • Hvorfor mye spenn? Spennet gir skien pop og respons. For å sikre en livlig ski, kan det være fristende å legg inn mye spenn.

  • Hvorfor lite spenn? Mye spenn kan gjøre at tuppene graver seg ned i snøen og at den føles aggressiv, nervøs og uforutsigbar. Dermed kan
det være greit å redusere på spennet, for å få en smidig og lettkjørt ski.

Symmetri og setback

Alle ski har et smaleste punkt, der midten av støvelen er ment å stå og hvor høyre og venstre del av skien har parallelle skjær. Tradisjonelt er dette punktet litt bak midten, fordi skien er bredere foran enn bak. Det gjelder også på parkski. Men
på freestyle snowboards har det lenge vært vanlige med lik bredde foran og bak, og de siste årene er dette blitt mer vanlig også på ski.


  • Hvorfor setback? På ski styrer du med forskien, enten du kjører forlengs eller baklengs. Mange mener derfor at en bredere framski er å foretrekke også på parkski. Dersom du midtmonterer en ski med setback, vil den overstyre når du kjører forlengs og understyre når du kjører baklengs. Noen vil ha det akkurat slik.

  • Hvorfor symmetrisk? De fleste dyktige parkkjørere foretrekker å montere bindingen med støvelens midtpunkt på skiens absolutte midtpunkt. Velger du en symmetrisk ski, er innsvinget tilpasset denne monteringen.

BØYER SKIA: Aleksander Aurdal med godt tak i tuppen på parkskiene sine. Fleksen er ikke avgjørende for hvor lett det er å grabbe, selv om det er tøft å grabbe så tydelig at skia bøyer seg. Foto: Tore Meirik

Svingradie

I teorien kan du fortsette buen som innsvinget lager til en sirkel, og radien til denne sirkelen er skiens svingradie. Parkski (i lengde 175 - 180 cm) har stort sett radie rundt 20 meter - kortere enn en frikjøringsski eller storslalåmski, men lengre enn typiske carvingski.


  • Hvorfor lang svingradie? Lang svingradie gir stabilitet og forutsigbarhet. Du slipper å være redd for at en kort svingradie kan gi en nervøs og ustabil ski som jafser og skjærer ned i snølaget når du minst ønsker det.
  • 
Hvorfor kort svingradie? Kort svingradie gjør at skien kan skjære krappere buer på hardt underlag. Det er moro og øker skiens allsidighet.

Vekt

Fri Flyt veier alle ski vi tester, og vekten på konstruksjonene varierer mye. Sjekk vekta, men gå ikke nødvendigvis for den letteste.


  • Hvorfor lav vekt? Lette ski er som regel lettere å spinne med, leke med og komme i gang med svin- gene med. Fine å bære på skuldrene også.
  • Hvorfor høy vekt? Materialer som gir stabilitet og generell godfølelse veier ofte en del, og skiens vekt i seg selv kan være avgjørende for at den ligger rolig på snøen. Det er ikke uten grunn av konkurranseski til alpint er tunge.

Fleks

Mange er opptatt av stive og myke ski, Fri Flyt er de eneste som måler fleksen i skiene.


  • Hvorfor stiv fleks? En stiv ski står imot kreftene og beholder formen når du belaster den. Det
 kan være alfa og omega når du lander litt bakpå. Stivere fleks gir også bedre stabilitet i fart. Jo flere kilo, jo mer kraft og jo høyere fart, jo stivere ski trenger du.
  • Hvorfor myk fleks? En myk ski bøyer seg lettere. Du kan få den til å lystre med mindre presisjon og kraft. Selv om du er i stand til å beherske en stiv ski, kan det hende at du har det mer moro på en mykere ski.
Annonse
 
 
VIS KOMMENTARFELT
Annonse
Annonse