FRIKJØRING: Fri Flyt forteller hvordan du velger riktig frikjøringsski –og hvilke ski som er best på ffskitest.no. Foto: Grant Gunderson

Slik velger du frikjøringsski

KJØPSGUIDE: Alt du må vite for å gjøre riktig valg av ski når du skal kjøre utenfor løypene og ta heis til topps.

Frikjøringsski lar seg greiest dele inn etter hvor brede de er på midten. Dette er i nesten alle tilfeller skiens smaleste punkt, og forteller veldig mye om hva slags kjøring skiene er ment for. Meget forenklet kan man si at jo smalere skiene er, jo hardere snø er de beregna på. Legg for øvrig merke til at de fleste produsentene lager både herre- og dameski i de fleste kategorier.

Hvilke ski er best? Det finner du ut på ffskitest.no -her er alle skiene vi har teste i fjor og året før.

Klar for vinter og skikjøring? Frist deg selv med alle høstens skifilm-trailere. Se dem her!

Her er de forskjellige typene frikjøringsski–og bruksområdene deres:

Allroundski for kjøring på alle forhold

  • Ca. 100 mm. midtbredde

Liker du å kjøre skjærende svinger på fast føre, og du har innsett at dette er vanligere enn dyp pudder, er dette skitypen for deg. Tradisjonelt innsving og spenn gir gode egenskaper i løypa, samtidig som denne skitypen, med rundt 10 centimeter på midten, er langt mer allsidig enn typiske bakkeski (som minner mer om storslalåmski med midtbredde rundt 70 millimeter).

Slike ski vil gi eieren sine beste dager på fast føre på grunn av nokså stiv fleks, tradisjonelt innsving og lite eller ingen rocker –selv om de også er fine i pudder. For 15 år siden ville disse vært blant de bredeste pudderskiene på markedet.

Tegn på at en allroundski med gode bakkeegenskaper og aluminiumsforsterkning passer deg: 

  • Du klarer ikke å kjøre forbi en selftimerløype uten å teste hvor fort du kan kjøre.
  • Du setter din ære i å stå godt over ytterskia. 
  • Du koser deg på kveldskjøring - uten å kjøre park. 

Tegn på at den kategorien ikke passer: 

  • Etter få dagers bruk pleier skiene dine å ha masse riper og sløve stålkanter. Men du gidder ikke å fikse dem. 
  • Du synes en skidag uten flips, rotasjoner eller klippedropp er heller tam.

Eksempler:

Stöckli Stormrider 88

Völkl Mantra

Blizzard Bonafide

Allroundski for frikjøring over hele fjellet

  • Ca. 100 mm. midtbredde

Mer rocker og taper, mindre innsving, lengre tupper og ofte baktupp skiller denne skikategorien fra skiene over. Dette er ski som gir deg litt bedre egenskaper i myk snø og pudder, og de vil framstå som litt mer lekne. Samtidig vil de være hakket slappere på preparert underlag, men fortsatt fullt brukbare på det meste av forhold.

Skal du klare deg med ett par ski, foretrekker offpistekjøring, men syns det er like gøy å kunne sette både en 360 i parken og kanskje noen vakre buer i sporene etter fresen på tråkkemaskina er dette skiene for deg.

Tegn på at en allsidig frikjøringsski passer:

  • Du syns en 360 i parken er nesten like gøy som en perfekt pudderdag
  • Du syns baklengs kjøring- også utenfor løypene- er fascinerende
  • Du syns det er tull å eie mer enn ett par ski

Tegn på at denne skitypen ikke passer:

  • Du er ikke særlig interessert i jibbing og baklengs skikjøring
  • Du vil ha det optimale skiparet for ethvert føre

 Eksempler:

Atomic Automatic

4frnt Devastator

Black Crows Navis

Storfjellsski for aggressiv kjøring utenfor løypene

  • Ca. 110 mm. midtbredde

Dette er skiene for deg som kjører utenfor løypene uansett føre. Joda, det går greit å skjære svinger i tilgivende løyper med disse skiene, men her er det gode egenskaper på all slags upreparert underlag som er prioritert. Nokså stiv fleks, lang tupp og taper, men sjelden full rocker, kjennetegner denne typen ski –og at du ofte ser dem på beina til Freeride World Tour-kjørere. Baktupp er ofte mangelvare, for å sikre maksimal støtte bakover ved klippehopping.

Er du en dedikert offpistekjører med ambisjoner om å kjøre store svinger i høy fart og hoppe stort –men skal ha bare ett kar ski- er dette skiene du vil ha.

Tegn på at dette er skitypen for deg:

  • Du mener at all moro skikjøring foregår utenfor preparerte løyper
  • Du vil kjøre så fort og hoppe så store klipper som mulig
  • Du vil klare deg med ett skipar for offpistekjøring

Tegn på at denne skitypen ikke passer:

  • Du trives med leken skikjøring, gjerne baklengs
  • Du føler ikke for å flytte grensene dine med fart, men heller kose deg på ski
  • Du vil ha det optimale skiparet for ethvert føre

Eksempler:

Dynastar Cham 2.0 107

Kästle BMX 105

Blizzard Cochise

Allsidige frikjøringsski for leken kjøring over hele fjellet

  • Ca. 110 mm. midtbredde

Er målet å spinne ut en klippe, gjøre en 540 i parken, leke deg gjennom nedsnødd skog så snøspruten står over panna di eller kjøre baklengs ned favoritt-pudderhenget ditt, så finner du skiene dine her. Dette er mykere og mer lettkjørte ski enn kategorien over, gjerne med mer rocker og tupp bak. Men det går på bekostning av egenskapene på hardere snøtyper, i preparert bakke og ikke minst; i stor fart.

Dette er likevel en skitype det er vanskelig å unngå moro med, særlig for deg som syns konkurranse bør dreie seg om å finne ut hvem som har mest gøy.

Tegn på at denne skitypen passer for deg:

  • Lek utenfor preparerte løyper er det viktigste med skikjøring
  • Kjøring i lavere fart i skogen er like gøy som i stor fart oppe på fjellet
  • Du vil gjerne trikse, snurre og spinne i puddersnøen

Tegn på at denne skitypen ikke passer:

  • Du liker å sette skjærende svinger på preparert underlag
  • Du er ikke interessert i jibbing og baklengs kjøring
  • Du vil ha det optimale skiparet for ethvert føre

Eksempler:

Line Sick day

K2 Shreditor 112

Armada TST

Breie frikjøringsski for dyp snø

  • Ca. 120 mm. midtbredde

Syns du det er greit å finne på noe annet de dagene det ikke er pudder, da finner du skiene dine i denne kategorien. Her begynner bredden å bli såpass voldsom at flyteevnen i dyp pudder er så god at du knapt nok trenger skiteknikk –og egenskapene på hardt føre og i bakken er i ferd med å bli fraværende. Skal du få maksimalt ut av de beste dagene i norske skianlegg, med kjøring i pudder til lårene både under og over skoggrensa, så finner du skiene dine her.

Stor flyteevne på grunn av voldsom bredde, men også rocker og taper kjennetegner skiene i denne kategorien. Innsving er det mindre av.

Tegn på at denne skitypen passer for deg:

  • Du syns pudder er det artigste som fins
  • Du blir hjemme –eller finner et annet skipar- hvis puddersnøen ikke ligger dyp i bakken

Tegn på at denne skitypen ikke passer:

  • Du klarer ikke å kjøre forbi en selftimerløype uten å teste hvor fort du kan kjøre
  • Du setter din ære i å stå godt over ytterskia

Eksempler:

Fischer Bigstix 122

Blizzard Spur

Faction Candide 4.0

Ekstreme pudderski for den dypeste snøen

  • Ca. 130 mm. midtbredde

Her finner du ytterpunktene, inkludert unntakene fra regelen om at ski er smalest på midten. Skal du ha det optimale verktøyet for de alle drøyeste dagene i Norge (som på Kvitfjell sist sesong) og Alpene, turen til Japan eller Canada, så finner du skiene dine her. Voldsom bredde, rocker og taper sørger for uovertruffen flyt, men også relativt dårlige egenskaper på alt annet enn dypt og mykt føre.

Er du klar for å kjøpe skiene som gjør de beste dagene perfekte –og du har et annet par til de andre dagene- så er dette kategorien for deg.

Tegn på at denne skitypen passer for deg:

  • Du syns pudder er det artigste som fins, og krever et kompromissløst verktøy for maksimal moro
  • Du syns skrensende svinger er helt greit
  • Du blir hjemme –eller finner et annet skipar- hvis puddersnøen ikke ligger dyp i bakken

Tegn på at denne skitypen ikke passer:

  • Du trives like godt i som utenfor løypa
  • Du mener ett par ski bør takle alle former for skikjøring

Eksempler:

K2 Shreditor / Powabunga 136

Völkl Three

Whitedot Redeemer 

Fri Flyts skitest finner du her!

VARIERT FØRE: Alle frikjøringsski håndterer alskens føre utenfor løypa ganske bra –men noe typer bedre enn andre. Her er snøen oppkjørt og vindpåvirka i Verbier, men det går an å dra på likevel. Foto: Tore Meirik

Ordliste:

Spenn:

Spenn i skien gjør at du må trykke den ned på midten for at den skal nå bakken. Langrennsski har mye spenn, alpinski lite. Hensikten med spenn er glid - du fordeler vekt utover hele sålen - og det å få respons og liv. For en del er det å fjerne spennet midt under skien en naturlig del av utviklingen av frikjøringsski, mens andre beholder spennet i en del av skien. Fri Flyt måler spennet i alle skiene vi tester.


  • Hvorfor spenn? Rocker foran og bak kombinert med spenn under midten skal gi det beste av to verdener. Rocker sørger for flyt og lett manøvrering, mens spenn gir kantgrep og respons.
  • Hvorfor ikke spenn? En rockerski uten spenn vil bøye seg jevnt. Du slipper å forholde deg til et punkt der rocker møter spenn. I følge tilhengerne skal det gi en smidigere skiopplevelse.

Innsving/svingradie:

I teorien kan du fortsette buen som innsvinget lager til en sirkel, og radien til denne sirkelen
er skiens svingradie. En del løssnøski har lang svingradie, mens andre har adskillig kortere. Den teoretiske svingradien varierer gjennom skien, og Fri Flyt gir deg tre ulike radier.

  • Hvorfor lang svingradie? I løssnø bruker du i liten grad innsvinget til å styre skien, og mange mener en kort svingradie gjør løssnøski nervøse og ustabile. De kan jafse og skjære ned i snølaget når du minst ønsker det. Lang svingradie gjør det mulig å ha en ski som er bred på midten uten at den dermed får kjempebrede tupper.
  • Hvorfor kort svingradie? Kort svingradie gjør at skien kan skjære krappere buer på hardt underlag. Det er moro og øker skiens allsidighet. Selv om svingradien ikke er avgjørende for hvor manøvrerbar skien er i løssnø, gjør en kortere radie gjerne at det også blir lettere å initiere (starte) en sving på alt slags føre.

Skrens:

Å forflytte seg på tvers av fallinja, altså svinge, med ski som «blafrer» i eller over snøen. Som å slædde med bil.

Skjær:

Å forflytte seg på tvers av fallinja, altså svinge, med ski som skjærer ett smalt spor ved hjelp av stålkanten. Krever innsving og trykk på skiene. Som å svinge med bil uten å slædde. Skjærende svinger er både racingalpinisten og carvingjørerens store mål.

Taper/ skjærlengde:

Inntil ganske nylig ble alle ski laget med innsving helt fram til tuppen. Brede ski som skulle være svingvillige ble dermed enormt brede foran. Taper betyr avsmalning og innebærer at innsvinget stopper et stykke bak tuppen foran - og gjerne et stykke foran tuppen bak.

  • Hvorfor mye taper /kort skjær? Du kan fint kjøre skjærende svinger på en kortere del av skien. Med kort skjær blir skien lett å dreie, og du kan ha en lang ski uten at skien blir kjempebred foran. Ski med rocker mister skjæret i den oppbøyde delen, og har derfor enda mer utbytte av taper, som senker vekta på tuppen og gjør at den rister mindre.
  • Hvorfor lite taper/langt skjær? For å få det virkelig gode kantgrepet i preparert bakke, trenger du en kant som går helt fram til tuppen. Da er det ingen vei utenom et langt skjær.

Rocker og tuppvinkler:

Rocker har blitt standard på omtrent alle ski. Rocker gjør at skia er mye bedre å svinge med i løs og variert snø, den vil alltid komme inn i sving. I til- legg gir rockergeometrien bedre flyt. Det som fort- satt varierer mellom de ulike skimerkene er hvor bratt tuppvinkelen er i forhold til fartsretninga, vi måler vinkelen i grader mot et flatt plan.

  • Hvorfor bratte vinkler og høye tupper? Bratte, høye tupper er laget for å ligge over snøen, men om du får mye framvekt kan de fort gjøre at skia bremser opp.
  • Hvorfor slakke vinkler og lav rocker? Slakke tuppvinkler gir smidig flyt og liten motstand i snøen, men dersom tuppen er for lav kan de stuke inn i hindringer.

FLYT: Når snøen er kjempedyp kan rocker være kjekt å ha. Foto: Tore Meirik

Setback:

Alle ski (med unntak av de med utsving i stedet for innsving) har et smaleste punkt, der midten av støvelen er ment å stå og hvor høyre og vestre del av skien har parallelle skjær. Om skia er montert foran setback vil den overstyre litt, dette gjøres på en del av løssnøskiene. Står du bak setback understyrer du i hver svinginngang. På en jibbeski er dette punktet ofte nær midten, mens
på andre ski er det lengre bak. Begrepet for hvor mye lengre bak heter setback. 

  • 
Fordelen med mye setback? Med bindingene langt bak, får du mye framski som bringer deg opp av snøen. Du slipper å bli fristet til å henge bak i støvlene, du er allerede langt bak. En kort bakski vil slippe lett i utgangen av svingen.
  • Fordelen med lite setback: Med mindre setback kan du få en mer svingvillig ski som føles mer balansert på ulike typer føre. Er du opptatt av baklengs kjøring og baklengs landinger, trenger du mye bakski og dermed lite setback.

Vekt:

Vekten på konstruksjonene varierer mye. Sjekk vekta, men gå ikke nødvendigvis for den letteste.


  • Hvorfor lav vekt? Lette ski er velkomment i motbakker på topptur og kan være lettere å spinne med, leke med og komme i gang med svingene med.
  • Hvorfor høy vekt? Materialer som gir stabilitet, kantgrep og generell godfølelse veier ofte en del, og skiens vekt i seg selv kan være avgjørende for at den ligger rolig på snøen. Det er ikke uten grunn av konkurranseski til alpint er tunge.

Fleks:

Mange er opptatt av stive og myke ski, Fri Flyt er de eneste som måler fleksen i skiene i skitesten.


  • Hvorfor stiv fleks? En stiv ski står i mot ujevnheter og beholder formen når du tråkker til. Det gir kantgrep og stabilitet. Jo flere kilo, jo mer kraft og jo høyere fart, jo stivere ski trenger du.
  • Hvorfor myk fleks? En myk ski bøyer seg lettere, slik at den svinger mer. Du kan få den til å lystre med mindre presisjon og kraft. Selv om du er i stand til å beherske en stiv ski, kan det hende at du har det mer moro på en mykere ski. Men velg fleks etter kroppsvekt. Myke tupper absorberer ujevnheter godt, men dersom du er tung vil ikke den myke skia klare å jevne ut en eventuell kul før den treffer deg i støvelen.

STIV FLEKS: Når det huckes som dette er det greit at skiene er stive nok til å gi støtte i landinga. Leif Øyvind Solemsli takla dette hoppet i St. Luc i Sveits greit. Foto: Tore Meirik

Twintip: Ski med tupp foran og bak –for å kunne kjøre baklengs. Sistnevnte er selvsagt fordelen. Bakdelen er at skien kan miste støtteevne bakover –som kan gjøre det vanskeligere å holde seg oppreist hvis du havner bakpå. 

Midtbredde: Skiens bredde i millimeter på midten –skiens smaleste punkt. Jo bredere den er jo bedre vil den flyte oppå snøen, men økt bredde går på bekostning av innsving og allsidighet.

FLERDIMENSJONAL: Lengde på skjær, spenn eller ikke og form og lengde på rockeren er noen av faktorene som avgjør egenskapene på moderne frikjøringsski. Illustrasjon: Endre Hals

Motta nyheter, tips og guider fra friflyt.no

 
 
VIS KOMMENTARFELT
Annonse
Annonse
Annonse