Gjør knærne dine en tjeneste: still inn alpinbindingene riktig
En feilinnstilt binding vil kunne ha fatale utfall - enten fordi den ikke løser ut, er slarkete eller rett og slett løser ut for tidlig. Her er våre beste tips til hvordan du stiller inn dine alpinbindinger.
Derfor skader det heller ikke å ha en viss peiling på hvordan man gjør dette selv.
I Fri Flyt sin serie om tilpassing av skiutstyr, får vi tips av skiekspert Lars Magnus Voldset i Braasport om hvordan man stiller inn alpinbindinger etter vekt, kjørestil, samt størrelse og type støvler.
Hvilke støvler kan du bruke i en alpinbinding?
– Først og fremst er det viktig å ha riktig støvel til riktig binding, sier Voldset.
Han viser frem to ulike støvler - en alpinstøvelmed helt glatt såle, og en annen variant med Grip Walk. Begge passer i en alpinbinding.
En rando-sko (toppturstøvel) vil derimot ikke passe, selv om det er høydejustering på bindingen. Fordi den ikke har tilstrekkelig med lepper foran og bak.
– De vil kunne kjøre, men vil ikke kunne løse ut på riktig tidspunkt, forklarer eksperten.
FINJUSTERER: Skiekspert Lars Magnus Voldset. Foto: Sigurd Ekeli Grimsby
Fri Flyt har testet et utall sko for topptur på ski. Her får du vite hvilke toppturstøvler som er best og hva du bør tenke på når du skal kjøpe randonee sko.
Høydejustering
De fleste alpinbindinger har høydejustering i fremhuset. Under tåområdet på støvlene ligger en høydejusteringsplate, som også er fjærbelastet - slik at den glir ut til siden og hjelper til å føre med seg støvlene til siden når eller hvis fjærene i bindingen gir etter.
Frembindingens høydejusteringsplate skal stilles inn korrekt. Blir den for løs og åpen, vil støvlene riste i bindingen. Hvis den stilles for stramt, så vil ikke skoene løses ut på riktig tidspunkt.
Trikset er å legge inn et papir under fremfoten og stramme til støvel og fot får kontakt. Hvis papiret sitter fast, er det for stramt - slakk på skruen til papiret akkurat slipper. Da er det være passe stramt.
P.S: Merk at noen alpinbindinger har høydejustering, men ikke den fjærbelastede plata. I stedet har de en ekstra glatt plate som gjør at støvlene kan gli ut til siden.
BRUK PAPIR: Gjennom en skrue i forhuset på bindingene, kan du justere så bindingene får rett høyde i forhold til støvlene.
Fri Flyt har testet et utall sko for topptur på ski. Her får du vite hvilke toppturstøvler som er best og hva du bør tenke på når du skal kjøpe randonee sko.
Lengdejustering
På de fleste alpinbindinger justeres størrelsen på en skrue i bakhuset. Den skal skrus inn eller ut til den er i flukt med bakhuset på bindingen.
Det anbefales å ta støvlene ut av bindingene når man skrur, fordi det kan være vanskelig om bindingen er under belastning.
– Så kan man nesten bare prøve seg fram. To-tre hakk, og sette skoene tilbake i bindingene, forklarer utstyrseksperten.
Er den fortsatt ikke i flukt, så skrur du videre til den flukter.
STJERNE ELLER FLAT: På alle alpinbindinger justeres DIN ved å skru på fram- og bakbindingen, vanligvis med et kraftig stjerneskrujern, noen ganger med flatjern
Hva skal du tenke på når du velger alpinsko? Går du aldri topptur, eller noen få og korte hver vinter? Her får du vite alt du trenger for å gjøre riktig kjøp – inkludert hvilke støvler som er best i våre tester.
Innstilling til vekt / DIN-skalaen
Dette handler om hvor hardt støvlene skal sitte i bindingene og hvor mye kraft som skal til før de løser ut. (se faktaboks nederst).
Tallet på bindingene tilsvarer en tidel av kroppsvekten din.
– Hvis du veier 80 kilo, så setter jeg bindingene på 7 foran og bak. Det vil fungere for de aller fleste dødelige skikjørere.
Her vil de lærde strides, men det er gjerne sånn, at de som trenger en høyere DIN vet det selv. Aktive løpere, eller utøvere som kjører hardt og fort i bakke og park, vil gjerne skru til fjæra i bindingen enda litt mer.
Tallet angir hvor mye kraft som skal til for at bindingen skal løse ut. Vanlige alpinbindinger har utløsing i flere retninger i både fram- og bakbindingen (dette skiller vanlige alpinbindinger fra toppturbindinger, og innebærer at alpinbindingene har en tryggere utløsingsfunksjon).
Men så blir det komplisert: Kraften som skal til for å løse ut varierer med sålelengden, og riktig utløsing forutsetter at bindingen har riktig høyde i forhold til støvelen. Dette kan variere mellom merker. Det anbefales også at man setter ned DIN for barn og godt voksne kjørere.
Også kjørerens høyde spiller inn. De aller fleste bindingsleverandører er svært forsiktige med å anbefale DIN-innstilling, og anbefaler derfor at det gjøres på et skiverksted.
DIN: Justeres etter kroppsvekt – utgangspunktet er at tallet tilsvarer 1/10 av kroppsvekten din. På Looks binding sitter skruene helt foran og helt bak. Frambindingen til venstre. Foto: Tore Meirik
Vi har testet drøssevis av frikjøringsski med midtbredde mellom 10 og 11 centimeter med alpinbinding. Her er 11 ferske tester av frikjøringsski - og våre favoritter fra tidligere sesonger.
DIN-skalaen er et utgangspunkt, og mange foretrekker høyere DIN og noen mindre. Jo lavere tall, jo mindre skal til for at skien løsner fra støvelen. Erfarne og dyktige kjørere foretrekker ofte høy DIN for å unngå at skien løser ut i situasjoner hvor det kan være verre å miste skia og dermed falle, enn at skien løser ut og man unngår skade.
For mindre erfarne kjørere kan lavere DIN-innstilling være bra for å unngå skade ved fall.
Hvis man er usikker kan man starte med relativt lav DIN, og prøve å vri støvelen ut av bindingen ved å stå et flatt sted, vinkle skia mot snøen, og prøve å vri ut skoa (på tvers av skia).
Pass for Guds skyld på at du ikke vrir alt for hardt med for høy DIN - da kan kneet få seg en smekk! Med veldig lav DIN klarer du å vri ut støvelen, og dermed vurdere om du bør justere opp.
IKKE OPTIMALT: Hvis DIN er justert for lavt kan du oppleve at skia løser ut når du ikke vil. Og i motsatt fall kan du oppleve at beinet brekker eller leddbåndet ryker fordi skien ikke løser ut. Arkivfoto: Tore Meirik
Det finnes nesten like mange forskjellige systemer for utløsing som det fins techbindinger, derfor må du sette deg inn i utløsingsfunksjonen til bindingen - før du legger ut på tur.
På alle alpinbindinger justeres DIN ved å skru på fram- og bakbindingen, vanligvis med et kraftig stjerneskrujern, noen ganger med flatjern. Når man skrur strammes eller slakkes ei fjær inne i bindingshuset, og denne fjæra styrer utløsingen.
Jo strammere den er, jo mer skal til for at bindingen løser ut. Merk at man bør unngå å skru fjæra helt til endes, den bør ha litt å gå på. Hvis man vil ha bindingen maksimalt stram eller slakk bør man skru en halv omdreining tilbake igjen når skruen stopper.
MARKER GRIFFON: Denne bindingen har fjæra i frambindingen på tvers, derfor sitter skruen på siden. Foto: Tore Meirik
NB! En binding med for lav DIN kan løse ut når den ikke skal, og en binding med for høy DIN kan ikke løse ut når den skal. Derfor må du selv velge om du vil følge rådene for å finne riktig DIN selv - på eget ansvar.
DIN
Forkortelse for Deutsches Institut für Normung. DIN er altså en organisasjon som setter standard for saker og ting, i dette tilfellet utløsingsfunksjonen på skibindinger. DIN må godkjennes av ISO (International Organization for Standardization) etter bestemte kriterier.
De fleste toppturbindinger har tall som minner om alpinbindingenes DIN, men som ikke er ISO-godkjent. Disse tallene kan da ikke kalles DIN, og er merkets egen standard.
Hvor stor bør topptursekken være? Hva skal du ha plass til? Og hvilken sekk er best? Her er guiden til de beste sekkene for topptur.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
Betal smartere med Klarna.
Abonnementene fornyes automatisk og kan sies opp når som helst, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
