– Vi ble så leie av maset fra Røde Kors sentralt at vi tok kontakt med Norsk Folkehjelp, og er nå en del av deres organisasjon i stedet. De viser en helt annen holdning enn hva Røde Kors gjorde, sier leder i skredgruppa i Rauland, Bård Henning Midtbøen, til Fri Flyt.
Lei av byråkrati
– Hva er det Røde Kors gjør som dere er så lei av?
– Først og fremst det evinnelige, byråkratiske maset om kursing, og at diverse kurs og prøver må gjøres i riktig rekkefølge. I gruppa vår er vi 19 medlemmer, som alle er godt voksne og svært erfarne fjellfolk. Til sammen har vi mange hundre års erfaring med fjell og snø, og vi har flere ganger bevist at vi kan komme til et skredulykke så fort at det i seg selv kan redde liv. Men det ene Røde Kors sentralt brydde seg om er hva vi kan kalle oss, og hvilke kurs vi har tatt. Vi har en lege i gruppa, og til og med hun ble pålagt å ta Røde Kors´ førstehjelpsprøve, sier Midtbøen, som understreker at samarbeidet med det lokale Røde Kors er, og alltid har vært, bra.
Forbudt tittel
Da Telemark Røde Kors krevde at skredgruppa i Rauland måtte slutte å kalle seg skredgruppe, fordi de ikke hadde det formelle kursingen som kreves for å bruke tittelen skredgruppe, rant begeret over for Midtbøen.
– Vi var med på en del aksjoner, og ble lagt merke til av mediene. På folkemunne blir vi kalt «skredgruppa», noe også avisene brukte da de skrev om oss. Den tilbakemeldingene vi i gruppa fikk, var at vi måtte slutte å kalle oss det, enda vi ikke brukte det ordet selv. I fjor vinter var vi ute på en aksjon, og tre medlemmer av gruppa var på plass fem minutter etter at skredet hadde gått. Etter kort tid var vi 12 mann på leting i skredet, og vi fikk masse skryt av politiet og andre som var med på aksjonen. Dagen etter fikk jeg en tekstmelding fra sentralt hold om at nå var det slutt på å kalle oss for skredgruppe, sier Midtbøen til NRK Østafjells.
Raskest av alle
Den store fordelen til skredgruppa (som den nå kan kalles, side de ikke er medlemmer av Røde Kors, men av Norsk Folkehjelp), er at noen eller alle medlemmene i praksis nesten alltid befinner seg i nærheten av en eventuell snøskredulykke i Raulandsområdet, og hver gang de har rykka ut, har de første vært på plass etter bare fem minutter.
LES OGSÅ: Startet egen skredgruppe
– Det nærmeste alternativet er Skedgruppa i Rogaland, som på Youtube skryter av at de kan være på plass i løpet av nitti minutter (se filmen her, journ. anm.). Vi klarer det stort sett på fem minutter hvis noen av våde medlemmer allerede er i bakken, og det er vanskelig å forstå at dette ikke kan prioriteres foran antallet kurstimer og rekkefølge på disse, sier Midtbøen.
Ingen praktisk forskjell
– Hva er de praktiske forskjellene på skredgruppa i Rauland før og nå?
– Ingenting. Vi gjør det samme, og er de samme folkene, den eneste forskjellen er at vi er medlemmer av Norsk Folkehjelp og ikke Røde Kors. Men det var viktig at vi meldte oss ut, for en periode i sommer så vi ut til å miste medlemmer på grunn av de store og grunnløse kravene fra Røde Kors. Jeg føler at Røde Kors i byen glemmer Fjellvettregel nummer fem: Lytt til erfarne fjellfolk, i denne saken.
– Hvilket råd har du til andre i Norge som tenker på å starte skredgruppe på samme vis som dere i Rauland?
– Ta kontakt med meg eller Norsk Folkehjelp. For det er verdt det!
Røde Kors beklager
Torleiv Lønningen, leder for Telemark Røde Kors hjelpekorps, sier til NRK at han kjenner til tilbakemeldingene skredgruppa i Rauland har fått.
– Hvis de føler at det har fått en feil tilbakemelding, så beklager jeg det. Norges Røde Kors har et regelverk som vi må følge. Når vi kvalitetssikrer våre mannskaper innenfor det, så kan de kalle seg for «skredgruppe». Denne kvalitetssikringen var ikke på plass akkurat da, og da fikk de dessverre den meldingen, sier Lønningen til NRK.
