1. Ikke ta enorme backflipper hver dag

Seth Morrison (42) husker ikke som vanlige folk. Hvis du finner et gammelt Youtubeklipp av ham, for eksempel et der han har to meter spett som ski, Spyder-klær og er på ski med Glen Plake og Doug Coombs, og så får sjansen til å spørre ham hvilket år det var – så husker han ikke.

Seth Morrison (42)

  • FØDT: 30. November 1973
  • BOSTED: Summit County, Colorado
  • SPONSORER: Oakley, Full Tilt, Backcountry.com, Retallack og Hestra. 

Amerikanske Seth Morrison har overlevd 20 år på fjellet med knallhard kjøring, et helikopterkræsj og utallige klippedropp. Sistnevnte har han også utallig ganger blitt hedret for under «Powder Awards», hvor han til sammen kan skildte med 13 priser – i tillegg ble han kåret til «Tiårets interna- sjonale skikjører» under Fri Flyt-prisen i 2008. Som eldstemann på K2-teamet har han hatt uttallige promodeller hos den amerikanske skiprodusenten, og den siste – Sideseth – vant kategorien for årets frikjøringsski i Fri Flyt nr. 93.

 Foto: Adam Clark

– Det må ha vært året jeg gjorde High Society med Matchstick. Det er sånn jeg husker – filmen, ikke året.

Akkurat nå sitter Seth i en hotell-lobby i Oslo. Han har jetlag etter at han kom fra Colorado dagen før.

– Hva er klokka inne i hodet ditt?

– Sånn kan man ikke tenke.

– Når du sto opp fra senga i morges – hvor i kroppen gjorde det vondt?

– Ingen steder.

– Knær, rygg, ankler – ingenting?

– Nei.

– Hvordan har du klart det?

– Ved å trene, gjøre smarte valg og ikke være uforsiktig og prøve å drepe meg sjøl.

– I Norge husker mange backflipen i Lyngen i «Focused». Jeg tror mora mi vil kalt det uforsiktig.

– Jeg prøver å ikke ta sjanser når forholdene ikke er tilstede. Jeg var mye skadet da jeg var ung, jeg hoppet ut klipper med lite snø i landingen. Det er viktig å finne rett tid for å prøve. Jeg prøver ikke sånne backflipper hver dag. Det er det folk tror, og det stemmer ikke.

– Hva slags tankesett går du inn med når du skal gjøre en stor backflip?

– Da jeg kjørte aktivt alpint memorerte vi løypa og gikk gjennom den igjen og igjen i hodet. Det blir det samme med frikjøring når man skal droppe en klippe eller kjøre en linje – gå over i hodet hvor man skal sette svingen, hvordan man skal hoppe. Når man har gjort det endel, kommer det naturlig. Det krever trening, og man kan trene på det hver dag. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SIGNATUREN: Det finnes ingen unnskyldninger for ikke å dra seg baklengs ut av pudderfuglekassa selv om man er frikjøringsproff på 20. året. Her ser vi Morrison i kjent sidelengs flip ut klippe, med pudderlanding i vente. Foto: Mark Fisher 

2. Skaff heli

– Skal du tilbake til Norge for å filme?

– Problemet er at det er så vanskelig med heli-tillatelse her. Hvis man vil gå med feller, med de tunge RED-kameraene de bruker nå... Det går så sakte. Man kunne like godt dratt på campingtur. 

3. ikke løft vekter

Des Plaines, Illinois er en forstad til Chicago som kaller seg City of Destiny. Det var her Seth første gang sto på ski. Han hadde sett utfor fra OL på tv og ville prøve sjøl, og fikk et par røde miniski. Da Seth var 10 flyttet familien til Colorado. Seth flyttet inn i bakken og kjørte porter.

– Hva lærte du fra racing-tida?

– Å trene, å reise.

– Hva er det å lære om å reise?

– Det er over 20 år siden jeg begynte, så det er kommer naturlig for meg. Men det er små ting som å ta med seg reservedeler – det er vanskelig å få tak i mange steder.

– Hvordan trener du utenfor sesongen?

– Mest mountain bike, sti.

– Hva med downhill?

– I Colorado er det lite heisbasert sykling og få muligheter for å shuttle med bil uten å bruke mye tid. Og hvis man virkelig vil drive med downhill, bør en heller dra til Whistler.

– Løfter du vekter?

– Seint om høsten når det er vanskelig å trene ute. Jeg foretrekker å ikke løfte – det er hardt for kroppen.

– Hvor mye veier du?

– 68-70 kilo. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SPLITTER (S)PINE: Vindlepper i fartsretningen kalles «spines» på skifilm. Det er det alle snakker om. Seth Morrison er på vei ned en klassisk snakkis i Alaska. Foto: Mark Fisher 

4. Voks opp

Seth droppet ut av racing på college og stilte opp i sin første frikjøringskonkuranse i 1991.

– Det var fett – etter racingen visste jeg ikke hvordan jeg kunne få gratis ski, det fantes bare racing og den profesjonelle kulekjøringscupen. Så dukket det opp konkurranser som gjorde det mulig.

I de gamle videoklippene med Seth har han rødt hår. Han har lilla hår. Han har hårfarger du ikke visste om.

– Hva skjedde med opprøret?

– Mener du for meg eller for skiindustrien?

– Begge.

– Punkvennene jeg møtte på college hadde en klar innflytelse på meg. Det var endel av et opprør for meg – begynne på college, flytte hjemmefra, klare seg sjøl. Jeg husker filmene fra den tida... Whiskey-videoene, kjenner du de? Det var kanadiske snowboardfilmer med mer festing enn kjøring. Det var definitivt inspirerende. Ikke nødvendigvis festinga, men det var noe annerledes, noe nytt, noe man lette etter. Det var ikke kjedelig. Men både jeg og industrien har vokst opp nå. 

5. Ikke spis på Taco Bell

– Når var det første året du kunne leve bare av skikjøring?

– Rundt 97. Men jeg hadde fortsatt ikke bil.

– Hva var den siste drittjobben du hadde?

– Jeg gjorde sesong i Jackson Hole i 95, og jobbet på steder der du bare kunne stemple inn og ut. Som Taco Bell.

– Fikk du gratis tacos?

– Dude. Ingen som jobber på Taco Bell vil spise der.

Etter Taco Bell jobbet Seth i skiheisen for å få billig kort.

– Du måtte jobbe så og så mange timer hver uke for å få beholde kortet. Det sugde å ha noen over deg som holdt heiskortet ditt i en tynn tråd. Kom du ikke på jobb hadde du ikke kort. Til slutt ble jeg lei av å jobbe for å kunne promotere selskapene jeg jobbet med.

Seth satte foten ned og forlangte å få betalt for å kjøre på skiene til sponsoren – ikke jobbe drittjobber for å kjøre på de. De kom tilbake til ham og ga ham nok til å leve for.

– Jeg hadde fortsatt ikke bil, men jeg trengte ikke ha en vanlig jobb. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DE STORE LINJENE: Amerikanske skiproffer på film snakker ofte om det å vente. «The Waiting game», som de kaller det. Seth Morrison har ventet mye de siste tyve åra, men belønning er aldri forgjeves. Foto: Mark Fisher 

Seth på film

Foto: Mark Fisher

  • «Tracing Sky Lines», Poor Boyz og Red bull 2013
  • «The Ordinary Skier», Oakley 2011
  • «One For The Road», Teton Gravity Research 2011
  • «Light the Wick», Teton Gravity Research 2010
  • «Re:session», Teton Gravity Research 2009
  • «Under the In uence», Teton Gravity Research 2008
  • «Lost and Found», Teton Gravity Research 2007
  • «Steep», Mark Obenhaus 2007
  • «Believe», Tanner Hall / Constantine Papanicolaou 2007
  • «Deep Winter», Gigantic Pictures 2007 (stuntmann)
  • «Anomaly», Teton Gravity Research 2006
  • «Ski Porn!», Poor Boyz Productions 2006
  • «Stars, Skis, and Hucks», Chainsaw Productions 2006
  • «War», Poor Boyz 2005
  • «Show and Prove», Studio 411 2005
  • «Higher Ground», produced by Warren Miller Entertainment 2005
  • «Yearbook», produsert av Matchstick Productions 2005
  • Og alle filmene fra MSP siden «The Hedonist» i 1994 (unntatt «Pura Vida» fra 1997. Seth brakk ankelen). 
6. Vær ålreit

Etter intervjuet gikk vi ut og spiste lunsj sammen med en gruppe fra en av sponsorene. Da maten kom på bordet, var det ikke plass til alle tallerkene. Én mann spiste med tallerkenen på lårene. 

7. Vit at ventinga er brutal

Under lunsjen viser en av sponsorrepresentantene fram en fersk MMS av et nedsnødd hus fra et sted i Alpene.

– Man, det er mer snø på det taket der enn i hele Colorado, sier Seth.

– Hvor mange skidager har du i året?

– Typisk rundt 170. Men med de dårlige sesongstartene de siste årene har jeg vært happy med 100. Så det er mer kvalitet enn kvantitet for tida.

– Hva er den beste skikjøringa?

– Powder, seff! Det er det alle vil ha.

– Foran kamera eller med vennene dine?

– Kun for moro.

– Skjer det?

– Ikke de siste sesongene. Akkurat nå er tida hvor jeg får kjøre på ski for meg sjøl – november, desember og halve januar, men vi har ikke hatt snø.

– Hva var den beste skidagen du hadde i fjor?

– Trolig den siste dagen i Chamonix. Vi kjørte Cosmiques, hele veien ned, i pudder. Du kan ikke få så lange runs fra heisen i USA. Og ikke noe filmcrew – det går så smertefullt sakte, vi var bare en gjeng venner.

– Har du en fast skikompis?

– Hjemme har jeg en fast gruppe venner. Noen har jobber, så noen dager er de der, noen dager ikke. Når man er inne i løssnøsyklus er det ingen som melder: Hei – kommer du? Alle vet når og hvor de skal være om morgenen. Hvis du er der, er du der.

– Hvor mange av de 100 dagene er artige?

– Alle er morsomme. Men som i fjor, selv om jeg hadde 100 dager var det ikke mange artige private skidager – snøen var ikke der.

– Du virker nedfor på grunn av snøen.

– Det er det som er greia: Jeg har ventet så lenge. Sist jeg hadde en god pudderdag var under filminga av “The Ordinary Skier». I fjor på forvinteren hadde jeg endelig litt tid for meg sjøl og jeg tenkte (gnir seg i hendene, red. anm.) – here comes my good powder time! Men jeg fikk den ikke. Og i år er vi her igjen – I didn’t get it again. Og jeg vil ikke betale for å reise noe annet sted – kanskje sier de at det er bra, og så kommer du dit, og så regner det. Det er ikke verdt gamblinga.

– Så det er flere år siden du har hatt en virkelig god sesong?

– Yeah. Det er brutalt, dude. 

8. Ikke flytt til Cham.

Backflipper. Hårfarger. Pro-modeller. Seth har mange av alle. Den første av sistnevnte fikk han rundt 1996, tror han (filmen, ikke året). I Freeze sto det at K2 planla en pro-modell, noe de ikke gjorde. Men når det først hadde stått på trykk, skjedde det likevel. Modellen var noe lengre enn plastskiene fra Des Plaines.

– Jeg ønsket meg 210 eller 213, men det ble 204. De var smale og rette, som ski var da.

Så tok det fire år før neste promodell, Seth Pistol, og etter det har du ikke kunne gått inn i en middels norsk sportsbutikk uten å se et ordspill på Seths navn på en ski.

– Hvor mye input har du?

– Det har variert. I begynnelsen var det 100% kontroll. Nå har jeg en god forståelse med K2 – jeg kommer med noen ideer og bilder – og de tar det derfra. Det er det de kan.

– Årets modell har spenn. Er det et signal om hvor skiindustrien er på vei?

– Jeg har alltid ønsket at skia skal være en ski man kan bruke hver dag. Da er spenn bedre for mer kontroll på dårlig føre.

– Det er mye dårlig føre i «The Ordinary Skier”»

– HELE den tida var det dårlige forhold. Folk spør meg om jeg vil ytte til Chamonix: Det er unike muligheter der, med heiser som gir tilgang til timeslange runs – men jeg føler at jo mer tid du tilbringer der, jo mer trøbbel vil man rote seg opp i. Det er et fint sted å besøke. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PUDDERINVESTERING: De dype svingene kan koste skjorta, om de ikke gir avkastning i form av film eller bilder. Etter dette runnet må Seth skrive av helikopter-regninga som utgift til inntekts ervervelse. Foto: Mark Fisher 

9. Ikke ta pause

– Hva gjør du off-season?

– Det er aldri off-season. 

10. Drøm

Hvis man tar seg en kveldsøkt med gamle Youtubeklipp med Seth, ser man også kjørere som ikke er i proffsirkuset lenger.

– Jeg har sett industrien vokse, har sett folk komme og gå, sett skiformene forandre seg. Jeg har lært fra egne og andres feil. Det er derfor vi lærer om historien på skolen – for å lære fra fortida. Jeg har lært mye fra å være skamslått opp gjennom tida, så det prøver jeg virkelig å unngå. Når jeg ser yngre kjørere ta store risker og krasje om og om igjen. Jeg pleide å ha den mentaliteten, men jeg har lært. 

Men det er en større grunn til at Seth fortsatt er her.

– Grunnen til at jeg fortsatt er her er at jeg lever for skikjøringa. Mange andre bryr seg ikke så mye, de gjør det bare for moro. Alle har forskjellige drømmer, og min er å kjøre ski. Jeg vet ikke hva annet jeg skulle ha gjort. Definitivt ikke jobbe for et skiselskap – det er mer arbeid enn skikjøring.

– Hvor mange år til skal du drive på?

– Jeg tenker bare på inneværende sesong, men jeg kommer til å drive på så lenge de betaler meg. Hvis ikke går jeg tilbake til sånn det var i begynnelsen. Da blir det flere skidager enn nå. 

11. Invester i deg sjøl

– Hvordan fungerer økonomien i bransjen?

– Jeg må betale for egne reiser, for heli i Alaska med sponsorpenger – det handler om å reinvestere i seg sjøl.

– Du betaler?

– Yup. Filmselskapene betaler ikke, med mindre det er Warren Miller-opplegg. Ingen betaler fem uker i Alaska. Du venter hele sesongen på at det skal bli forhold i Alaska. Så alt mellom nå (desember, red anm.) og midten av mars er trening. Du kan kanskje få inn noen powdershots eller noe minigolf før det. I fjor dro vi allerede i februar – men dagene er kortere, så man får mindre gjort, selv om det koster like mye. Jeg endte opp med å bruke mer penger enn noensinne i Alaska og få mindre igjen for det enn noensinne. Det gjør jeg ikke igjen. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DET SISTE LYSET: For Seth handler det om å benytte seg av de gode dagene. De dårlige er det dessverre for mange av. Da må man bruke ettermiddagene godt, og de aller siste solstrålene guider han ned nok en pudderdekt fjellside. Foto: Adam Clark 

12. Hvis du ikke er redd, gjør du det ikke riktig

Seth har vært proff i 18 år.

– Er det verdt det?

– Ja. Her sitter jeg i Norge – hvordan ellers skulle jeg kommet hit?

– Hva er den største forsakelsen? 

– Tid. Å putte inn tiden. Helt siden high school – det var bare skole og ski. Jeg hadde ikke venner, ikke kjæreste, ikke bil. Alt var ski, det fantes ikke noe annet.

– Har du kjæreste nå?

– Ja.

– Hva sier hun når du drar fem uker til Alaska?

– Det er en del av pakka. Jeg liker ikke å ta med dama på jobb. I fjor var det en kjører som dro hjem fra Alaska fordi han måtte hjelpe kjæresten å ytte. Jeg kunne ikke tro det. Dette er den viktigste delen av vinteren – og du har bare så mange uker, that’s it. Du har ti måneder i resten av året til å henge med kjæresten.

– Blir du brakkesjuk?

– Aldri. Jeg bare ler – jeg ser folk som kommer opp til Alaska og har drømt om det så lenge. De drikker, går på museum, de kjeder seg så mye. For meg er det easy, jeg liker å se film og henge rundt på internett. Og på nededager slipper man å bekymre seg for å dø.

FØDT: 30. November 1973 Bosted: Summit County, Colorado

– Du er redd?

– Selvfølgelig. Om du ikke blir redd, så har du ikke den rette innstillingen.

– Er du mest redd natta før en stor linje, eller rett før du dropper inn?

Det kommer an på. I fjor filmet vi i en ny sone nord for Anchorage. Vi ønsket å filme nordøstvendte linjer, så det beste lyset var ofte om kvelden. Så vi kunne kjøre enkle linjer på begynnelsen av dagen – men du visste hva som kom på slutten. Hvis noe skjer da, har du svært begrenset tid til å komme deg ut derfra. Å dø er noe du tenker på hver dag på fjellet.