Esben A. Nilssen

Esben A. Nilssen konverterte samtidig fra FM til DAB og fra telemark til rando forrige sesong. Han kommer aldri til å se seg tilbake. Esben er filosof med doktorgrad i molekylær genetikk og jobber med bioteknologi i hovedstaden. Troms er imidlertid Esbens arnested og lekegrind. Mannen har vært i midtlivskrise siden han var 21 og drømmer nå om å gi avkall på alt for å gå på ski og skrive boken «Væren og Ski». Denne sesongen skriver han for «Snøskred – nei takk»-kampanjen for å fremme trygg ferdsel blant toppturfolk. 

Foto: Privat

Påskefjellet har vært tomt for pudderplanker i våre nordligste fylker. For fire uker siden spådde jeg at snøen kom til å lave ned i mars og begynnelsen av april. Bulls eye! Hordene ville så velte ut med selfiestang og noen ville havne i trøbbel. Wrong answer! Det kom nemlig mye på kort tid og faregraden smalt rett opp i 4. Med ett begynte randofolk å poste langrennsbilder!

Dette innlegget er en del av Snøskred nei tak-kampanjen. Les flere av blogginnleggene her!

Frem til det punktet hvor faregraden ble justert opp til 4, så forventet jeg å se årets første dødelige snøskred i mars. I skrivende stund er ingen randonister begravet av snø og jeg forventer heller ikke at det vil skje så lenge vi har faregrad (FG) 4. Toppturfolk flest respekterer nemlig FG4 og eksperimenterer heller med håndbrygget kaffe på slike dager. Dette reflekteres godt i statistikken: Kun 10% av dødsulykkene skjer ved FG4.

ALTERNATIVBEVEGELSEN: Håndbrygget kaffe krever 96 grader uansett faregrad. Foto: Grete Ovanger

Trygg skikjøring og FG4 er imidlertid ikke en umulig kombinasjon. I påsken har jeg derfor trosset skredvarselet og tatt med hele familien på ski. Skitur med hele familien er i utgangspunktet ikke noen drømmesituasjon for en pudderprofet. Man blir oppmann, sanitet, cheerleader, materialforvalter og ikke minst sikkerhetsansvarlig. Alle skulle selvsagt ha sikkerhetsutstyr og det ble samlet fra nær og fjern (takk til Mila & Audun, Espen, Torben og Brede). Skredøvelsen ble unnagjort i rikelig snø midt i Oslo vest. De blaserte naboene hevet knapt et øyenbryn, men var det nødvendig å rope «funn!» så høyt og skjærende? Vi kom oss til slutt ut på tur uten nevneverdige familiekaos, med litt nervøsitet (FG4, hadde pappa kontroll?), men mest moro. I fjellene rundt Tromsø møtte vi bare på utlendinger disse dagene: Nysgjerrige spanjoler, stillfarne franskmenn med haute route-style briller, jålete italienere med hatt og isøks, joviale dansker med dårlig kondis og bredflabbete amerikanere med campingbil. Alle sammen valgte enkelt terreng, ruter som lå under 30 grader, godt klarert fra utløpsområder og terrengfeller. Påstanden om at skiturister og krisebefengte familiefedre tar dårlige valg ble gjort til skamme. Bilturene var sannsynligvis mer risikofylte.

Les også: UTE har testet Polar v800

FAMILIEFORHOLD ER OGSÅ SNØFORHOLD: You can do anything. But never go against the family. Foto: Esben A. Nilssen

Om noen dager er vi nede i FG3 og fjellene i Troms vil by på fantastiske muligheter. Flotte tinder, bratte nedkjøringer og myk snø. Det er når alpinanleggene i Alpene stenger at randosesongen starter for alvor i nord. Man trenger derfor ikke å være spåmann for å forutsi at april vil by på skred som tar skikjørere i Lyngen, Kåfjord og på Kvaløya. FG3 lager intriger og renker, lokker med lykke, gir lykke, men krever betalt i sjeler ved uaktsomhet.

Les også: Pulk eller sekk?

Drøyt 80% av alle dødelige skredulykker skjer ved FG 2 og 3, brorparten ved FG3 (54%). Skikjørere mener med andre ord at risiko ved FG4 er heeelt uakseptabel, mens den ved FG3 er heeelt akseptabel. Hvorfor er det slik? Ved FG4 skal man ikke oppholde seg i skredterreng og utløpssoner, mens ferdsel i skredterreng ved FG3 krever solide kunnskaper. FG3 åpner altså for egne vurderinger og dermed også for dårlige kunnskaper, mangelfulle analyser eller impulsivitet (eller apekatten, som beskrevet i tidligere innlegg). Etter min mening viser dette hvorfor regelbaserte metoder er attraktive for den jevne toppturist. Noen av dødsfallene skyldes imidlertid lidenskapelige og kunnskapsrike skikjørere som ønsker utfordring og spenning. De regner på oddsene, men taper til slutt veddemålet. Dette er en spennende gruppe som jeg vil komme tilbake i et senere innlegg.

PÅ NORSK: When in Norway do as the Norwegians. To nysgjerrige spanjoler lenger opp tror de kopierer «the locals». Vi snur halvveis opp Ullstinden - og tar turen én gang til. Foto: Esben A. Nilssen

På et plan sliter jeg med FG-situasjonen i nord og det lidenskapsløse i «gode valg». Sent i fjor bestemte jeg meg for å bruke brorparten av skisesongen i Troms. Per tidspunkt er jeg på fjerde tur og har ennå ikke fått ordentlig valuta for pengene. De tre første turene var det kaldt, hardt og lite snø. Nå er det nydelig snø, men «se - ikke røre». Det er nær sagt uutholdelig. Jeg har brukt alle triks i boken for å få noe ut av turene uansett situasjon. Tidlig i sesongen oppsøke jeg beskyttede områder med bedre snø, mens jeg nå gjør sikre rutevalg eller oppholder meg i skogen. Et høydepunkt i fornuft og lavpunkt i skikjøring nådde jeg helgen i mars da snøen kom for alvor. Ingen ville være med på tur i det dårlige været og jeg dro derfor alene til Stormheimfjellet. Fjellet ligger ved Breivikeidet mot Lyngen og regnes som en 100% sikker tur. Oppover kom det jordskjelvaktige drønn fra snøen. Det gikk kaldt nedover ryggen. Var det mulig med skred her? Absolutt ikke. Den såkalte normalruten er under 25 grader og på vei ned fikk jeg derfor et uforutsett problem. Pudderet stod til knærne og den svake (og sikre) helningen gjorde at jeg måtte stake hele veien ned. Joda, «safety first», men mye snø krever god helning. Over eller under 30 grader kan diskuteres, de fleste vil fylles med glede en plass mellom 25 og 35 grader.

Les også: UTE sin test av Klättermusen Brage

BORTEBANE: Oppmann på vei ned. Foto: Nicolai G. Nilssen

Pudderprofeten sier likevel: Gled eder, for de siste skal bli de første! Vi skal se FG3, FG2, og til sist FG1.  Det skal bli mer deilig snø før vi får sol fra skyfri himmel. Du vil være forberedt uansett faregrad, studere kart, og alltid bære søker, spade og stang.  Dere er alle velkommen til sikker randofest i nord i april og mai. Den er eksklusiv. For skifolk flest!

Les også: UTE sin test av varmt ullundertøy

DET NÆRE ØSTEN: Japow nå også på Stormheimfjellet. Velkommen til eksklusiv pudderfest i april! Foto: Esben A. Nilssen

Les også: Fem fine skiturer i Nordmarka