abcd
DEN RARE VINTEREN: Dette bildet er er tatt 31.januar 2014 fra Sæbønestua med utsikt mot Hjørundfjorden. Fortsatt ingen snø i lavlandet. Nesten hele vinteren rådet østavinden her. Bilde: Håvard Myklebust
Når været ikke snur
11.09.17 / Henning Reinton
Er været hos deg det samme som i går og som uka før? Det kan være klimaframtida som er her allerede.

– Ingen her hadde sett noe sånt som det før. Vi hadde så mye snø at det smadret alle rekorder. Og jeg innrømme det: Venner og familie var ikke fornøyd med meg. For de vet hva slags forskning jeg gjør. Og det var helt klart et fastlåst værmønster. Og de ga meg skylda, sier Jennifer Francis på skype.

Hun er professor på Rutgers University. Akkurat når vi snakker med henne sitter hun i huset sitt på Cape Cod i Massachusetts på østkysten i USA. Året før – vinteren 14-15, vinteren Francis beskriver – var hagen utenfor vinduet hennes full av snø.

Det snødde mye på østkysten.
Så fortsatte det å snø.
Så fortsatte det å snø enda mer.

– Passer den vinteren inn i forskningen din?
– Jeg tror det. Vi hadde et jetstrømmønster den vinteren som ga tørke i California og vedvarende vintervær med snø hos oss. Jeg tror at klimaendringene gjorde værmønsteret den vinteren mer fastlåst enn det ville ha vært uten.

LES OGSÅ: Et av verdens største pudderparadis

Vær er vanskelig. Men vil du bli med på en tur?
Vi kan starte ombord et fly. Marsjhøyden til vanlige passasjerfly er 10 000  meter. Det er på denne høyden jetstrømmen er. Jetstrømmen – en svær elv av luft – skiller den kalde lufta i nord fra den varme lufta i sør.
Men jetstrømmen går ikke helt rett fra vest til øst.

– Jeg ser for meg jetstrømmen som den Mario Kart-banen der de er i verdensrommet. Den slynger seg som en slange gjennom rommet, sier Maria Sand.

Hun har doktorgrad i meteorologi og jobber i Cicero. For tiden har hun et forskningsopphold hos NASA i New York. Før jul i 2015 sto hun og så på juletreet foran Rockefeller center. Menneskene rundt henne hadde t-skjorte.
Artikkelen fortsetter under bildet!

2015 ble det varmeste året i verden siden målingene begynte i 1880. Nå er jorden én grad varmere enn da målingene startet.
Men planeten varmes ikke jevnt. Longyearbyen har i gjennomsnitt blitt over 3 grader varmere i gjennomsnitt over de siste 50 årene.
Akkurat som flyet du sitter på, trenger jetstrømmen bensin. Og det som driver jetstrømmen er forskjellen i temperatur mellom nord og sør. Og med et varmt Arktis blir temperaturforskjellen mindre, og jetstrømmen får mindre bensin. Resultat: Den blir svakere og følger en enda mer bølgete vei.

– Den går som en full mann gjennom gatene, forklarer Sand.
Så hvorfor er det viktig hvor svak (eller full, om du vil) jetstrømmen er?
– Hvor man er i forhold til jetbølgene styrer hva slags vinter du får. Kanskje er du et sted i verden der det er et veldig nedbørsrikt mønster med mye snø, eller du kan være et annet sted på jetstrømmen som er preget av varmluft og lite snø, sier Francis.

En av motorene i været blir altså svakere. Hva skjer da?
Været blir mer fastlåst.
Finnes det eksempler vintere som har blitt preget av dette i Norge?
I følge Francis er svaret:
Ja.

LES OGSÅ: Buddysystemet

Vinteren 13/14. Vanligvis drar østlendinger til vestlandet for å finne løssnø. Denne vinteren var det motsatt. Plutslig måtte løssnøekspressen kjøre motsatt vei – ikke fra Hemsedal til Myrkdalen, men fra Myrk til Hemsedal.

JETSTRØMTEORIEN I FEM ENKLE STEG

1. Med klimaendringene varmes Arktis raskere enn områder lenger sør
2. Hvorfor det, spør du? Hovedsakelig fordi når Arktis blir varmere, blir det mindre sjøis og snø. Åpent hav og land reflekterer mindre av solstrålingen enn sjøis og snø. Dermed forsterkes oppvarmingen i nordområdene.
3. Temperaturforskjellen mellom nord og sør blir dermed mindre.
4. Jetstrømmen – som styrer lavtrykksbaner og høytrykkdannelser – drives av denne temperaturforskjellen. Med mindre forskjell = svakere og mer bølgete jetstrøm.
5. Med svakere jetstrøm er det enklere for for eksempel et høytrykk å bite seg fast. Dermed kan man lettere få samme værtype over lengre tid.

HVA (TROR VI AT VI) VET VI OM VINTERNE FRAMOVER?

1. Det blir mer nedbør. Det er fordi høyerere temperaturer gir mer damp i atmosfæren. Mye av denne temperaturen vil komme som regn
2. Det blir kortere vintere. Høyere temperaturer gir færre vinterdager.
3. Været vil – om man skal legge moderne værforskning til grunn – oftere være det samme over lengre tid. 

Annonse

– Vinteren 14 var helt sprø, sier Sand.

Det lå et høytrykk over Norge og Sverige som ga østavind og tørt, fint vær på Vestlandet. Dermed var det gressbrannfare midtvinters langs store deler av kysten.

Samtidig, andre steder på den nordlige halvkule:
England opplever nedbørsrekord i januar.
Nordøst-USA er rekordkaldt.

– Teorien til Francis sier at det vil bli flere slik vintere, sier Sand.

Det vil si: Ikke akkurat lik den i 2014 – men at det vil bli flere vintere der været får hakk i plata.

– Alle typer vær som varer lenge nok kan føre til ekstreme utslag: Tørke, flom. Det er OK å ha noen måneder med tørke eller regn – men når det begynner å bli måneder med samme vær kan det få ekstreme utslag, sier Francis.
– Er vinteren i 2014 et eksempel på teorien din?
– Ja, den passer inn i mønsteret.
– Hvor sikker kan du være?
– Det er snakk om sannsynligheter. Det beste vi kan gjøre er å snakke om sannsynligheter for at været går inn i langvarige mønstre. Vi kan ikke forutse hvor for eksempel et langvarig høytrykk kommer til å forme seg, men sjansen øker for at været vedvarer i et mønster av et slag.
Artikkelen fortsetter under bildet!

Usikker framtid.
– Vær er kaos. Det er derfor man ikke kan spå været mer enn ti dager fram, sier Sand.
– Hva med teoriene til Francis og andre som forsker på det samme?
– Jeg var på en stor konferanse i San Fransisco forrige uke og gikk på en session om dette. Her ble det heftig diskutert og nesten tilløp til krangling blant ellers stille forskere. Så dette er tydelig et tema med kontroverser! De ble enige om å sette ned en ekspertgruppe som skal sammenlikne modeller og observasjoner, sier Sand.

Hun forklarer at man det bare er de siste 20 årene der man har data den raske varmingen av Arktis og jetstrømmen. Og i klimaforskning er 20 år lite tid.
– Og så er det mye støy: Det er så mye som styrer jetstrømmene. For eksempel er havtemperatur viktig, sier Sand.
Mens forskningen rundt langvarige værmønstere som følge av klimaendringene ennå er ganske fersk, sier Sand at en ting er sikkert:
– Alle klimamodellene viser mer nedbør i framtida.
– Hvorfor?
– Fordi ved varmere temperaturer blir det mer damp i atmosfæren. Du kan allerede se en økning i nedbøren i Norge. Spørsmålet er bare om det kommer som regn eller snø, sier Sand. 

LES OGSÅ: Norsk suskess på Denali i bilder

Utenfor vinduet til Francis er det årets første vinterdag. Hittil i år har det knapt vært snø nordøst i USA.
Mønsteret er et helt annet enn i fjor.

– Er det noe vi som skikjørere burde tenke på?
– Vel – været er ikke noe å gjøre med. Det eneste rådet er vel å ikke booke skireise for tidlig. Men jeg tror at vi etterhvert kan få et bedre bilde av hvem som kommer til å få vinter og hvem som ikke kommer til å få det, sier hun.

ANTALL VINTERDAGER:
Beregnet av meterologisk institutt, på bakgrunn av en klimamodell der vi fortsetter å slippe ut klimagasser som nå. De svarte prikkene er faktiske målinger. Beregningene følger tre kurver – en for milde, en for vanlige og en for kalde vintre.

ANTALL VINTERDAGER, OM VI SKJERPER OSS: Beregnet av meterologisk institutt, på bakgrunn av en klimamodell der vi mot slutten av århundret klarer å ha et negativt klimagassutslipp.

 
 
VIS KOMMENTARFELT
Annonse