Jeg er ganske opptatt av at folk må søke etter naturopplevelser i nærområdet. Det er litt for lett å tro at man må reise veldig langt for å finne sterke opplevelser. Man må utnytte det man har av natur og bruke lokalkunnskapen til å være på riktig sted til riktig tid.
Meråker, 80 kilometer fra Trondheim, er godt kjent som bygda som produserer skiløpere. Fjellene rundt er perfekte til lange løpeturer. Hallgeir Martin Lundemo har gjort en fantastisk jobb med å markedsføre de 26 toppene i Meråker kommune som er over 1000 over havet. Og det er nesten ikke til å fatte at han kunne tenke tanken å løpe over alle sammen i en sammenhengene runde. Som tenkt, så gjort, han gjennomførte runden på 38 timer. Senere har verdensmester i Multisport Chris Forne gjennomført den 200 kilometer lange runden på rett under 26 timer.
Vålåkleppen er en av toppene man må innom. Jeg, Ola Berger og finske Aapo Laiho hadde aldri vært på toppen før og vi var gira på å prøve oss på noe nytt denne lørdagen. Bomvegen forbi Mannseterbakken og inn til Skakkelvollen var åpen. Det var ren flaks. Vanligvis er veien stengt med en låst bom. Skiføret bestod av hard skare og et lag med rimfrost på lyng og berg i dagen. Det så absolutt ikke ut som vi skulle få oppleve noe som lignet skikjøring. Men det var iallefall sol, utsikt og vindstille. Siste besøkende skrev seg inn i boka på toppen 12. oktober. Rett etter det kom snøen. Og siden har ingen vært der. Før nå.
På vei ned fra Vålåkleppen fant vi noe som må være en av Meråkers skjulte skatter. Den fantastiske sør-siden av Vålåkleppen. Akkurat nok sammenhengende skaresnø fra toppen og de 331 høydemetrene ned til Klepptjønna. Hele siden var badet i sol! Og et fint lag med rimfrost på den jevne skaren gav oss noe som kunne smake av pudderopplevelse.
Se film:
