Denne helga kjørte Bastien Dupuy, Sebastien Letout, Robert Beddow og Daniel Weiss to renner i Sunndalen. Den første turen gikk til Trolla, mens den andre gikk til Fløtatind på søndag.
– Det er generelt bra for bratt skikjøring på vestsider for tida i Sunndalen, sier Weiss.
Den første turen til Trolla ga fin skikjøring i renna, forteller turgåeren, til tross for at de første par hundre høydemeterne ble gått til fots med skiene på ryggen. Planen var vestsiden/renna av Trolla.
– Fra grassdalen fant vi ingen grunn for å ikke fortsette opp mot 1800moh.-punktet på Trolla. Da vi kom opp til bunnen av renna, var den fortsatt i skygge så vi gikk opp en mindre renna ved siden, som da var i sola, for å gi hovedrenna tid til å mykne seg litt og for å utforske snøforholdene på en litt mindre eksponert nedkjøring først.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TO RENNER: Her er følget på vei ned Fløtatind. Foto: Robert Beddow
Senere på dagen gikk de opp hovedrenna.
– Der fant vi en del tørrsnø som var, noen steder, dårlig bundet til et skarelag under. Topphenget hadde fått mer sol på seg enn renna lengre ned og de første svingene løsnet en del våt sluff. Sluffene dessverre renset mye av tørrsnøen som lå i renna fra før. Men kjøringen var ganske fin likevel, og ble veldig fin etter vi kom oss litt lengre ned og renna åpnet seg.
– Hvilke vurderinger ble gjort i forhold til skredfare?
– Vi siktet mot vestsider for å få mer tid på dagen med mindre direkte sol. Etter erfaring på østsider fra de siste ukene, skjønte vi at man må stort sett kjøre ned før klokken 10 for at det skal være trygt med tanke på våte løssnøskred i bratte heng. Da må man enten opp veldig tidlig, eller sikte på korte turer. Vi ville helst unngå begge deler. Vi visste også at det var meldt litt kaldere, og litt mindre sol, denne helga enn forrige helg.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
PÅ VEI OPP: Her er følget på vei opp Trolla. Foto: Robert Beddow
Søndag var det Fløtatind for turfølget - en tur som krevde mindre tur gåing til fots.
– Snøen ligger nesten helt ned til fjæresteinene, sier Weiss, og fortsetter:
– De nederste par hundre høydemeterne er stort sett gammel skredsnø med store blokker og veldig ujevnt. Da man kommer inn i høyre del av renna, etter den også splitter av mot Trondskjortetinden, ble snøen bedre. Stort sett fant vi storkornet fuktig snø. Klissete snø de siste høydemetre opp til toppen av Fløtatinden, etter man kommer seg ut av renna og opp på breen. Kaldere snø i toppdelen av renna ble til ganske fin skikjøring men elendig skiføre de siste 400 høydemeterne nedover. Til tross for dårlig skiføre nederst, klarte vi å beholde ski på beina nesten helt ned til fjæresteinene.
Se flere bilder fra turene her:
