– Jeg er mye mer kjent nå enn da jeg holdt på med det jeg var god til. Og det skyldes først og fremst ulykken, forteller Karina Hollekim (42).– Hva ville du gjort i dag hvis det ikke hadde vært for kræsjen i 2006?– Jeg liker å tro jeg hadde holdt på med ski og basehopping. Men mentoren min, Jeb Corliss, mener jeg ville vært død, for det var til døden jeg var på vei. Han mener ulykken reddet livet mitt. VEKO: Karina på plass på Voss under Ekstremsportveko i 2005. Ulykken en forutsetning for å bli kjendis i NorgeDa Karina kjørte ski utfor en flere hundre meter høy klippe foran kameraene til Teton Gravity Research (TGR) i 2005 ble hun første kvinne noensinne som gjorde et skibasehopp. Det vakte ikke så stor oppmerksomhet verken på NRK eller i andre, store medier i Norge, men utenfor landegrensene var Karina stor stjerne.– Jeg bodde ikke i Norge den gangen, og kjørte knapt nok ski hjemme. Jeg kjørte ikke ski eller hoppa fallskjerm for å bli kjent, men å bli kjent er en konsekvens av å ville leve drømmen, slik jeg gjorde, sier Karina.– Er du mer kjent i Norge nå?– Definitivt. Jeg ville aldri vært like kjent eller blitt invitert med i Mesternes Mester uten ulykken. Jeg skulle gjerne håpe det gikk an å bli like kjent uten en sånn ulykke, men oppmerksomheten utenfor ekstremsportsmediene kom som en følge av den. STJERNE: Få norske frikjørere kan skilte med en så imponerende karriere som Karina Hollekim. Foto: Alexander Klun Pioner med ski og skjermDet var i 2006 hun fikk problemer under et nokså rutinemessig fallskjermhopp. Karina krasja i bakken med en fart på 100 kilometer i timen, og knuste beina. Det ble slutten på karrieren til Norges kanskje største frikjøringsstjerne noensinne.– Jeg levde jo drømmen. Vi fløy helikopter og kjørte ski på verdens råeste steder, og vi gikk på rød løper på filmpremierene om høsten. Det var ganske rått, sier hun.– Er det første skibasehoppet høydepunktet i karrieren din?– Nei, egentlig ikke. Jeg følte meg litt treig egentlig, for jeg var jo en av gutta. Men da Shane McConkey dukka opp med fyrverkeri for å feire det første dame-basehoppet skjønte jeg at det var litt spesielt. Shane var veldig god til å ta brodden av alvoret med humor og latter. Det som derimot var rått, var at jeg fikk være med og åpne for en helt ny type skikjøring. Førstenedkjøringer av linjer som endte i enorme stup var helt nytt den gangen. PÅ AL PETUR: Karina lander etter et vellykka skibasehopp i Chamonix. UdødeligKarina, som i dag er tobarnsmor og lever av coaching og foredrag, har også vært nominert til den prestisjetunge prisen for årets kvinnelige skikjører, av anerkjente Powder Magazine.– Jeg tror det var i 2004, og det var skikkelig stas. Og å filme med TGR, det var nesten som å leve den amerikanske drømmen en periode, forteller hun.– Jeb Corliss mente du var på vei mot en sikker død. Hva tenkte du selv den gangen?– Jeg følte det ikke selv, jeg gjorde jo ikke dette for å dø, men for å føle meg levende. Jeg fulgte drømmen og fikk fantastiske opplevelser. Men samtidig; man må forholde seg til døden og ta noen valg. Jeg tror mange – inkludert meg selv den gangen – sier de er villige til å dø for disse opplevelsene, men jeg tror ikke de forstår hva det innebærer. Nå er jeg mor og vet jeg er villig til å dø for barna mine, men ikke noe annet. Det tror jeg ingen er. OPPTRENING: På krykker i 2007. NRK-kjendisI vinter er Karina tilbake som stjerne på skjermen, men ikke i skifilmer. Hun er med på NRKs suksess-kjendis-Realty Mesternes Mester, i konkurranse med eks-utøvere i langt mer tradisjonelle idretter. Serien ble spilt inn i juni.– Det var en ære å bli invitert, og jeg er veldig stolt. I starten var det litt rart å skulle konkurrere mot folk som har drevet «ordentlig» idrett, og som har helt andre resultater enn det vesle jeg kan skilte med. Men jeg stolte på NRK og er glad de ville ha med en utøver fra en såpass smal idrett. Mesternes Mester var veldig gøy, og ble en slags personlig reise for meg, hvor 90-graderen i program to ble et høydepunkt, forteller Karina.Se Mesternes Mester her! REALITY: Karina i aksjon under NRK-programmet Mesternes Mester. Foto: Toke Riskjær/ Rubicon/ NRK En sta jævel!Dette er en konkurranse hvor det skal konkurreres i å stå med ryggen mot en vegg med 90 grader i kneleddet så lenge som mulig. Denne øvelsen krever stor styrke i lårene. Karina mangler to av de fire største musklene i det ene låret, og de to gjenværende har begge vært kappa i to. Hun endte på tredjeplass etter å ha gjennomført så å si hele konkurransen på bare ett bein (!). Etter tre programmer ligger Karina på andreplass.– Å gjøre det såpass bra mot en gjeng funksjonsfriske folk var rett og slett utrolig gøy, sier Karina, som brukte lang tid på å komme seg på beina etter en melkesyrefestival som varte i seks minutter og 13 sekunder.– Er du sta?– Ja. Jeg er en sta jævel. Og det har jeg alltid vært.Se bildene fra Karina Hollekims imponerende karriere i galleriet under! Karina på basehopping i Romsdal. Les også: 15 steg til toppturlykken på skiLes også: Turens lille ekstraHusk at du som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler fra landevei.no, terrengsykkel.no, friflyt.no, utemagasinet.no og norsk-klatring.no.