– Det var litt artig det, da?
– Ja, litt artig, faktisk.
Litt artig fikk være bra nok på denne desemberlørdagen. Noen dager før var det 12-13 grader på mange steder på østlandet, så det så ganske håpløst ut med tanke på snø. Men det er to måter å være skikjører på:
Enten tenker man at det er et fast budsjett av 'ork', slik at hvis man kaster seg rundt nå, kommer man ikke til å kaste seg rundt på bedre forhold i januar.
Eller så tenker man at denne skidagen, en lørdag midt i desember i 2016, den får man aldri tilbake. Det er ikke sånn at den blir skjøta inn i kalenderen i mars 2018 når det er drømmeforhold over hele landet.
Så vi dro.
Det eneste stedet som så lovende ut for heisbasert tørrsnø var Bjorli - les vår anleggsguide her. Det vil si – da vi dro fra Oslo var det 2-3 grader på Bjorli, men vi hadde håp om 8-10 nye centimeter snø. Det var litt mer enn værmeldinga viste, men man må jo livsløgne litt til seg selv, eller så kommer man seg aldri ut døra.
Fredag kveld kjørte vi til Gausdal, så sto vi opp på natta og kjørte mot Bjorli. Vi passerte Otta før otta, og følte vi var i rute. Det regnet, og temperaturen viste 1 minus. Kaldt på bakken og nedbør i lufta? Yessir! Etterhvert ble vi enige om at det kanskje ikke var sludd, men det var iallfall ganske kjøttfulle regndråper mot ruta.
Vel framme på Bjorli har været snudd oppned. Det var varmt på bakken og en slags snø fra lufta. Så i steden for tørr snø på fast underlag, var det 3-4 centimeter våt snø oppå pil råtten snø – hvis du ser bort fra isen i traseene der racingfolket hadde saltet.
Sommeren 2015 ble skogen på Bjorli tynnet, og skogskjøringen er ganske cruisingaktig og lett-tilgjengelig. Her finner du alle sakene vi har laget om Bjorli.
Men med pil råtten snø og åpne bekker ble dette årets første survival-skiing og ikke årets første løssnø-skiing. Noen hadde helt ut all tåka i verden i bunnen av dalen, så det var bare å klikke inn i bindingene og sette inn i tåka.
En av få trøster var at vi hørste stemmer fra Volda og Molde og overalt på kafeen. Vi var ikke de eneste klimaflyktningene.
Og til helga skal vi lyve for oss selv igjen. Men det er mulig at vi skal jakte slush og ikke tørrsnø.
PS. Her er sju random observasjoner fra Bjorli:
Veien som leder fram til senteret ligger på linje med heisen. Ganske sjeldent, får litt sånn allé-opp-til-slott-følelse og får deg til å tro at senteret er bratt. Det er det ikke. Det er ganske jevn helling som blir slakere og slakere jo lenger opp du kommer.
Sunnmøre avd. Oppland: Betalingsparkering ved skiheis er ikke vanlig på østlandet, men fast takst på Sunnmøre.
Den som er redd for racingtelemarkens død får ta seg en tur til Bjorli.
I tillegg til skogen finnes det en rekke heistraseer og upreppede løyper og ta av.
Sjukt effektiv heis.
Første gang vi har sett at noen har hengt opp sånn veiarbeidteip foran burgerskiltet på skikafeen for å signalisere at de menyene ikke var tilgjengelige. Men suppa var god, den!
Om du staker ski venstre fra toppen blir du møtt av klassisk norsk skiheisskilt: 'Skredfare'. Tipper det står her året rundt.
