Det er påske. Påske og sol. På denne tiden skal det vanligvis være fullt av mennesker i Lofoten. Vi er derimot alene. Vi er i vest og vi er på nye veier. Nord-Norge har etter en lang tørkeperiode endelig fått snø, men snøen viser seg mange plasser å være forrædersk. Et vedvarende svakt lag av kantkorn og begerkrystaller viser seg å være årsaken til at hele Nord-Norge eksploderer i skred for tiden.
Vi har derimot mottatt lokalt tips. I vest var det ingen snø før siste snøfall, og det har dermed ikke vært noe snø for å utvikle et vedvarende svakt lag. Vi foretrekker å heller få noen ekstra riper i skiene, enn å skulle være i et kollapsende Aust-Lofoten med yrende turistmengder. Muligheten for nye eventyr er også forlokkende.
Snøjakten
Vi kjører igjennom Leknes. Vi har ikke bestemt oss for hvilket fjell vi skal til, men tenker vi skal ta en endelig avgjørelse basert på snøforhold. Himmeltind er et av alternativene vi vurderer, både på grunn av strålende utsikt og fin nedkjøring. Fjellet ligger bra til, da oppturen er i en loside og man forhåpentligvis unngår problematikken med fokksnø som man finner i andre heng. Spørsmålet er om det i det hele tatt er nok snø for å kjøre ski?
Vi passerer den vakre Hauklistranda på tur ut til Utakleiv. Her har jeg bare vært på sommeren, men området er kjent som et av Lofotens fineste, da også på vinteren. Den følelsen man sitter med når man kjører ut av tunnelen til Utakleiv, i det man blir møtt av klipper og storhav, kan ikke forklares som annet enn himmelsk. Sett fra bilvinduet, gir derimot den potensielle nedkjøringen et åpenbart inntrykk av en snøfattig sesong.
OPP MOT HIMMELEN: Petter Hove og Hanne Camilla Bull Hove på vei opp med Eltofttuva i bakgrunnen.
Høyt i det fjerne, mellom tåke og snøbyger, kan vi skimte toppen. Veien til toppen er lang, med et spennende terreng. Det er mang en stein og klippe på tur opp, men den siste ukens solide snøfall gjør at vi likevel er optimistiske med tanke på nedkjøringen.
Whiteout
Lofoten er full av fjell. Høye er de ikke, men de starter ofte nede ved havet. Vi tråkker oppover fjellsiden, sniker oss sakte frem mellom stein og ur. Snøen er god og været er trolsk. Solen er innom for å hilse på. Skyer og snø ruver forbi. Både jeg, Petter og Hanne Camilla synes dagen er riktig så fin. Vi spiser, vi smiler og vi tar bilder av hverandre. Naturligvis er vi alle forskjellige, med forskjellige meninger og mål. Vi snakker og spør, på tur er det viktig med åpen debatt.
Snøen testes. Er det sant, er det virkelig ingen kantkorn å finne? Det graves og det studeres. I starten er det bare mose, lenger opp på fjellet er det islagt såle, og øverst er snøen dyp og homogen. Vinden har likevel jobbet. Toppen er pakket og flak dannes. Snøen gir klare signaler, den må respekteres også i dag. Fjellet inviterer likevel til dans. Ved å bruke terrenget aktivt, smyger vi oss oppover trygt. Fra ett punkt til et annet, og over til det neste.
Lofoten er med sine øyer på en evig båtreise. Vi er ute på havet, og været er deretter. Sol. Vind. Skyer. Snø. Alt skjer så fort. Nå er det er helt hvitt. Vi søker ly i en vindsekk. I sekken er det varmt og klamt og vi sitter alle og døser mens vi venter på bedre vær. Været kommer snart. Solen er tilbake, men er rask til å forsvinne. Terrenget ovenfor er komplekst, så vi foretrekker å ha sikt om vi skulle fortsette lenger opp.
Åpenbaringen
Solen lar ikke vente på seg lenge, og med solen kommer også utsikten. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor det kalles de magiske øyer. Fjorder, hav og øyer med snødekte fjell dukker opp av tåken. Vi utnytter værvinduet og setter kurs mot toppen. Mot toppryggen er det veldig bratt, og vi gir oss dermed før vi er oppe. Det regnes likevel ikke som noe nederlag, og utsikten både mot topp og hav nytes til det fulle.
Ski er klikket inn, sko er strammet og kjøremodus er på. Vi er klare for nedfarten. Det kunne ikke passet bedre. Himmelen har åpnet seg, og med det kommer både sol og utsikt atter påny. Snøen er luftig og lett, og byr på gode, myke svinger ned mot Utakleiv og havet. Nå gjelder det bare å nyte nedturen i godt og sikkert kjøremønster. En etter en kjører vi ned på den deilige snøen. Snøen står som en gylden sky bak oss, der hvor vi svinger oss ned til en fantastisk start på påsken.
Se flere bilder i galleriet under filmen:
