Våren 2005 fikk tidenes norske freeskikjører sitt definitive gjennombrudd. Da satte Andreas Håtveit verdensrekord med 11,2 meters høyde over flata på en hip i June Mountain i California, havnet på coveret på en av Poorboyz Productions beste filmer noensinne, og nordmannen ble superstjerne over natta.

Sist helg ble den elleve år gamle rekorden endelig slått –av amerikaneren David Wise.

– Det var rått, han booster noe så inni granskauen. Men det er sjukt at det har gått så lenge. Det er vel ingen som har prioritert å bygge så store hips de siste åra, sier Andreas Håtveit til Fri Flyt.

Norske Felix Usterud kjørte også konkurransen i Italia. Selv kom han på 3. plass, men landslagsskjøreren meldte seg ikke på i kampen om gjøre et av de høyeste hoppa.

– På et tidspunkt var jeg ganske redd for dem, for lander du på toppen der det er flatt fra 13-14 meters høyde så går det mest sannsynlig rimelig galt, sier Usterud til Fri Flyt.

Vil du lese mer om Håtveit? – Gleden av å stå på ski har alltid vært der

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MISTET REKORDEN: Andreas Håtveit tar det ikke så tungt at David Wise tok over verdensrekorden, men nordmannen er overrasket over at det tok så lang tid. Foto: Thomas Kleiven

Se også denne: Her er Andreas Håtveit tilbake på ski

– Det råeste og største trikset

Verdensrekorden, som satte fart på karrieren til Håtveit, er beskrevet av forfatter Thomas Kleiven i Håtveits biografi "Triksehopperen". 

"Mens han hopper høyere enn noen annen skikjører med twintip-ski har gjort før han roper skiproffene "WHHHOOAAAT!?!?!?" nede på flata. Den vektløse tilstanden, hvor Andreas verken beveger seg opp eller ned, men bare henger løst i sin flatspin 450, oppstår først da han har 11 meter med luft mellom seg og hoppkanten. På vei ned mot landinga har han god tid til å tenke på potensielle konsekvenser".

Eller som Håtveit selv sier når vi kontakter han i 2016.

– Lander du på kanten er du ferdig!

Likevel var han ikke redd for konsekvensene den gangen. Tankene fortsetter i lufta:

"Likevel er ikke Andreas redd. Han føler seg trygg på at han vil lande nøyaktig der han bør: helt øverst i landinga, på riktig side av kanten. Da Andreas noen sekunder senere skrenser skiene mot sløsjsnøen nede på flata har han gjort det største og råeste trikset noen gang gjort på en Poor Boyz-filmshoot. Han har presset grensene."

(Artikkelen fortsetter under bildet)

REKORD: Her slår David Wise den gamle rekorden, til de grader. Foto: Nine Knights

Har du lest denne? – Perfekt løsning med Skiforbundet

Wester høyere?

Når Andreas ser tilbake på rekorden, er han forøvrig ikke 100 prosent sikker på at rekorden hans har stått helt fram til Watles i Italia sist helg.

– Jeg tror kanskje Jacob Wester slo rekorden min året etter meg, altså i 2006, men det er jeg ikke sikker på, sier Håtveit.

Ifølge Jacob Wester –svensken som har flytta fra verdens beste terrengparker til verdens villeste fjell i Chamonix- var han nær ved å bryte Andreas´ rekord, men uten å klare det.

– Året etter June bygde Tanner Hall og jeg en hip i Mammoth, der vi gikk like høyt som i June, men ikke høyere. I June Mountain året før gikk nok Andreas noen desimeter større enn meg -sjekk bildet. I Mammoth var det vanskelig å måle høyden, for vi fjerna målestaven da vi hoppa høyest. Det er vanskelig å si, men jeg tror Andreas hadde rekorden helt til David Wise dro til sist helg, forteller Jacob Wester.

Det var dramatikk i kulissene: Mistet nesten OL-plassen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NÆRE PÅ: Jacob Wester hoppa nesten like høyt som Andreas like etter at nordmannen satte verdensrekord. Her er Jacob i aksjon under Nine Knights i 2013. Foto: Daniel Rönnbäck

Avslutninga gikk ikke som planlagt: Her brekker Håtveit hånda

Se denne! Andreas & Co.

Mulig å gå større?

– Hva er det vanskeligste med å gå stort på en hip?

– Bare et par centimeters variasjon idet du forlater hoppkanten kan avgjøre om du lander på flata eller alt for langt nede i landinga. Ekstremt små marginer kan gi store konsekvenser, lander du på flata fra den høyden er du ferdig! I tillegg er det vanskelig å takle kompresjonen, som nødvendigvis blir enorm med den farta som må til.

– Hvor høyt er det mulig å gå tror du?

– Tja, det er sikkert mulig å gå 20 meter over kanten, det krever først og fremst at kjøreren tør. Risikoen er veldig stor når høyden blir såpass, sier Håtveit.

Jacob Wester tror Wise var svært nær grensa for hva som er mulig å gjøre på ski i en hip.

– Jag tror han er ved øvre grense for hva som er mulig. Tenk at det tok 11 år før rekorden ble slått! Det sier veldig mye om hvor mange faktorer som skal klaffe for å slå en hip-rekord, sier svensken.

– Selve rekorden ikke viktig

Selv om Andreas Håtveit satte ny hip-verdensrekord da han slo gjennom for alvor i 2005, mener han at verdensrekorden ikke betydde så mye.

– Nei, det var at jeg fikk coveret på filmen og et fett bilde som satte fart på karrieren min. Hadde jeg landa hoppet med samme høyde, men sprella og sett rar ut ville det ikke vært verdt noe som helst. Verdensrekorden i seg selv var ikke så viktig, sier han.

Andreas gjorde en perfekt flatspin 450 med nosegrab da han hoppa 11,2 meter over kanten i June Mountain, og det legendariske bildet til Chris O´Connell satte både Norge og Andreas på det internasjonale twintipkartet for alvor:

COVER: Det var dette bildet som virkelig satte fyr på Håtveits karriere.

I dag har Håtveit lagt opp den profesjonelle skikjøringa, etter fem X Games-medaljer og et folkekjært smil. Til daglig er han trener for freeskigruppa på Geilo, og er ifølge flere bedre enn noen gang. 

–  Jeg har blitt mye bedre mentalt. Man skulle tro at etter man fikk barn ble man mer konservativ og holdt igjen, men steike. Når man har fullt kjør med barn og jobb må man lære å gi litt blaffen, fordi ting ikke går som planlagt hele veien uansett. Det har smitta over på skikjøringa merker jeg. Jeg har gjort mange ting den siste uke som jeg aldri tørte å gjøre i karrieren, for å si det sånn, sa Håtveit til Fri Flyt tidligere i år.

En ting er i alle fall sikkert: Verdensrekorden har utvilsomt gitt grobunn for en av de råeste karrierene vi noen gang får se på norsk jord.