1. En fyr i min stilling (jeg jobber i Fri Flyt) må (etter mitt syn) ha besøkt disse to sentrale, norske skistedene for å være kvalifisert til jobben: 1. Hemsedal (på ski, fest er optional) 2. Togga.

Punkt nummer to nådde jeg for første gang i går (Hemsedal er lenge siden). Selv om det byr meg litt imot å dra dit alle andre drar, så er der ganske mange grunner til at så mye folk faktisk går tur på Togga. Fjellet er rett og slett som skapt for skitur. Så enkelt er det. Her er både folk og skiterreng overalt, og det er på en måte litt sjarmerende med en topptur hvor snøen er oppkjørt. Ja, eller man kan i det minste velge å se det som litt sjarmerende. Ok, nei, det er ikke det, men det er nok av andre ting med Togga som trekker opp sjarmen.

TOGGA: Skal du være skijournalist i Norge må du hit. Hurrungane bak. Må vel dit og etter hvert. Foto: Tore Meirik

2. Der motsatte av å gå en tur på flotte Togga må være når superlokale Ivar Løvik og litt lokale (han er innflytter men bor i saftbygda) Martin Leite Gilleshammer inviterer på en tur som skal vise seg å bli en de ikke har gått før. Men følg med nå, for her kommer et nokså bra turtips for deg som 1. Er i Sogndal 2. Sørger for å gå denne turen på et tidspunkt som ikke er for skredfarlig.

HØYDEPUNKT: Ja, eller ett av mange i hvert fall. Martin Leite Gilleshammer i det første henget ned fra Strupen som skaret heter. Foto: Tore Meirik

Fra toppen av heisen i Rindabotn gjorde vi som alle andre; gikk mot Blåfjellet. Og så gjorde vi som en del andre; gikk videre, og kom til toppen av face´n hvor det var frikjøringskonkurranse i fjor eller noe sånt. Den kjørte vi ned (veldig artig, selv i litt flatt lys), så sto vi sånn cirka midt på Store Trastdalsvatnet og spiste mat (Martin hadde som vanlig med alt for mye), men så gjorde vi det som var Ivars hemmelige knep denne dagen (og som han ikke hadde gjort før): Vi gikk opp til og gjennom et skar som heter Strupen, og vips: Plutselig sto vi på toppen av noe av det ultra-lekre og nordvendte skiterrenget i Gunvordalen jeg hadde sett fra Togga dagen før.

OPP IGJEN: Sogndal fotballs gamle a-lagsspiller Ivar Løvik (ja, han har kommet inn i noen treningskamper) brøyter spor foran Martin LG. Foto: Tore Meirik

Men hvordan var føret? Ivar sa noe sånt som «Du måokje flyttja til Saogndaol, for dao bli-ikkja gao pao sjai av dao. Og da kan dao sitera meg påo». Ja, det betydde altså at man bør ikke flytte til Sogndal, for da blir man ikke god på ski, og det fikk jeg sitere han på (tipper han angrer seg for det siste nå). Man blir jo som kjent bare god på ski av å kjøre på jævlig føre.

Jepp, selv om verken Martin eller Ivar hadde vært der før, så klarte da altså å finne 800 nordvendte høydemeter med blower snø og til og med noe pillows i bånn.

FOTOKUNST: Foto-sjangeren «oppstilte bilder på kule steder» må være en av verdens mest populære. Her er et bidrag fra undertegnede, av Martin (med temmelig raske briller på panna) og Ivar – han bakerst med ultraraske briller.

Men du vil kanskje innvende at vi havna dritlangt unna startpunktet etter å ha kjørt masse deilig snø og puter? Vel, det spiller ingen rolle, for ikke bare har sogndølene fiksa en buss som henta oss (og en del andre likesinna folk) og kjørte oss tilbake, men på bussholdeplassen kom det jaggu tre jenter med blå parykk og gratis solbærtoddy på ryggen. De kalte seg gledespatruljen, og det er bare å sitere den litt frosne turkompisen min Ingvild som fikk toddy av dem dagen før:

– Gledespatruljen; mission accomplished! 

PS! Hvor er Laussnøekspressen akkurat nå? Sjekk det her!