FØRSTENEDKJØRING: Mannen er stor, bratt og den står der fortsatt. Men det er slutt på den tida da ingen hadde kjørt ned nordsida av fjellet. Foto; Bård Smestad

Først ned Mannen

Norges mest berømte fjellknaus fikk sin førstenedkjøring denne uka. Og Mannen står fortsatt!

Romsdaling og topptuentusiast (for å si det mildt) Ola Hovdenak fikk endelig kjørt linja han har sikla etter i flere år –omtrent samme linje som har fått enorm medieoppmerksomhet de siste årene. Ikke på grunn av skikjøring, men det er her fjellknatten Mannen kommer til å ramle ned når en gang skjer.

Hovdenak fikk med seg turkompisen Bård Smestad –mannen bak Nett TV-serien Toppturfeber- og Bård forteller om den spektakulære linja i Romsdalen:

Etter å ha kjørt Slingsbyruta på Store Venjetind på lørdag fikk vi bekreftet at snøforholdene nå var helt unike for bratt skikjøring. Det ble diskutert frem og tilbake hva slag tur vi skulle gjøre på søndag. Mannen, Breitinden og Trolltindane var noe nytt for flere av oss og stod frem som fine turalternativer. Ola Hovdenak hadde hatt nordsiden av fjellet kalt Mannen i tankene i flere år. Og han innså nå at forholdene kunne være optimale for å få kjørt denne på ski rett ned i Romsdalen. Vi foretok en besiktelse av nordsiden fra flere steder nede i dalen og bestemte oss for å gå opp Kjerringfonna et stykke lenger opp i dalen. Mange av de som har klatret Trollveggen har brukt denne som retur ned i Romsdalen. Renna opp til fjellet som Mannen står på har en enorm vegg over seg og det fristet ikke å bevege seg under den veggen over lengre tid. Vi har ikke hørt om at noen har kjørt ned i Romsdalen på ski fra dette platået som de lokale kaller for Børa-platået. Mannen er egentlig en steinblokk som står helt ute på kanten av dette platået.

KLARE FOR TUR: Bård Smestad og Ola Hovdenak psyker seg opp på toppen.

I Kjerringfonna var det gode snøforhold. Vi kunne håpe på enda bedre forhold ned nordsiden siden den ligger enda mer i le for vær og vind. Vel fremme bestemte Ola Hovdenak og jeg oss for å prøve. 

Fra 1260 moh til 1160 moh var det en flanke med mye fin snø og 50 graders helning. Det føltes veldig bratt siden vi så rett ned i en over 1000 meter dyp avgrunn. Vi beveget oss nedover med kontrollerte svinger. Vi hadde perfekte snøforhold for brattkjøring i dette partiet noe som er veldig greit siden det var eksponert!  Fra 1160 moh og 50 høydemeter ned dukket det opp flere formasjoner og vi målte 47 graders helning. På ca 1100 moh ble terrenget brattere, 50 grader pluss. På 1050 moh ble videre fremdrift stanset av et klippeparti med en del is. Etter noen vurderinger frem og tilbake bestemte vi oss for å finne frem stegjern og isøkser for å klatre ca 15 meter ned skikjører venstre og videre inn høyre og ned på en større flanke. Etter klatringen var det på med ski igjen og vi kunne slippe på med større svinger over noen partier med is-skare og andre partier med ca 5 cm nysnø på hardt underlag. Ca 45 graders helning ned til 850 moh.

Herfra dro vi skikjører venstre inn i hovedrenna som målte ca 40 grader helning. I renna hadde vi det vi greit kan kalle vekslende drittføre. Renna slakket av fra 500 moh og etter det var det påskeføre ned til steinur og krattskog.

Se flere bilder i galleriet under!

Annonse
 
 
VIS KOMMENTARFELT
Annonse
Annonse