Fri Flyt 137

I tillegg til reportasjen fra langturen i Jølster, kan du lese om dette i den nye utgaven av Fri Flyt:

  • Les historien om verdens råeste skilinje; Lhotse i Himalaya
  • Vær: Hva er blokkerende høytrykk, og hvorfor er det viktig?
  • Kilian Jornet & Fivaruta: Verdens sprekeste fyr og landets råeste linje
  • På feil (eller var det rett?) side av Gaustatoppen
  • Sylan i Trøndelag; Svenskenes favoritt-toppturområde
  • Møt Ivan Malakhov – FWT-mannen som lærte skikjøring i ei søppeldynge
  • Test: Techbindinger og teleskopstaver

…og mye mer: Stæsj, Stjernetstatus med Tonje Kvivik, Steingrim Klippe, kommentarer, eksotiske hansker med MYE mer!

Dag 1, 18 km, 1145 høydemeter:

Kvamsfjellet (1034 moh.) – Gjesdalen –  Middagsfjellet (1173 moh.) – Nonsnipa (1193 moh) –  Sanddalen

Brrr, det er kaldt. Slik kan jeg ikke huske å ha opplevd Vestlandet. Når jeg stiger av ekspressbussen i grålysningen er følelsen mer Otta eller Dombås, men stedet Jølstraholmen camping ved E39. 

Jeg finner fram til hytta der turfølget bor. Her er frikjøringsjentene Linn Cecilie Mæhlum fra Lillehammer og Marit Rolvsjord fra Oppdal, den første kjent fra filmen Supervention, sistnevnte med fersk seier i frikjøringskonkurransen under Fjellsportfestivalen. Her er Kjersti Syvertsen fra Oslo, Eivind Gilleshammer fra Nordfjord og Britt Oustad Andreassen som er fra Otta, men bor i Førde. De har booket tur med Fri Flyt. Guiden Sigurd Felde fra nabobygda Breim organiserer det hele.

– Jeg håper på stuttreist pudderlykke, sier Britt.  

Alle er vi lokket hit av fjellene rundt Jølstravatnet.

I Jølster skisenter har Even Hole, sambygding av Sigurd og Norges håp i utfor den vinteren Brå brakk staven, satt i gang skiheisen. Vi tar en runde i den nypreparerte løypa og får noen gratis høydemetere opp mot Kvamsfjellet. 

Gjennom tåka skimter vi Jølstravatnet, som er delvis islagt og de avrundede fjellformasjonene på den andre sida. Det tar ikke lang tid før kan slippe oss utfor, først veldig slakt, så bikker det utfor på en bred rygg som stiger opp midt i en gryte. Nå skinner sola. Snøen er nydelig, og det er bratt nok til at vi får fart. 

– Wow, det var fint, sier Linn Cecilie.

Les mer om topptur her!

Nede på flata er det store smil. Vi er oppglødd over å ha kommet så raskt til den gode skikjøringen og bryr oss lite om at det neste strekket er flatt og byr på kryssing av langrennsløyper og bekkedaler. 

Jølster er ikke noen nyhet for meg. Moren min vokste opp her, og jeg har vært mye, særlig på sommeren. Det er vakkert her.  Maleren Nikolai Astrup brukte et helt kunsterliv på landskapet rundt Jølstravatnet. En gang fikk jeg og fetteren min en bra ørretfangst med oter. Langs veien er det 50 kilometer, om du ikke tar med utsikkeren Kjøsnesfjorden. Området fikk sin egen toppturbok høsten 2017 og stadig flere oppdager skimulighetene.  Men hva med å ta hele fjellrekka, lage en såkalt «høgrute» rundt vatnet? Det har visst ingen tenkt på før Sigurd Felde og jeg begynte å snakke om det på en busstur gjennom Sogn og Fjordane for noen år siden.

Fra Gjesdalen går turen opp til Middagsfjellet og så videre mot mitt fjell, Sanddalsfjellet for de som ser på kartet, Nonsnipa for de som er lokalkjent. Sola er på vei ned og det er kaldt.  Nede ved vatnet står et lite gult hus, som i sin tid ble bygget av lærer Kristian Eikaas, min morfar og venn av maleren Nikolai Astrup. Nå er det familiens sommerhus, og vi skal se om det gjør nytten som ski lodge når det kryper ned mot et tosifret antall minusgrader. 

– Det er mye historie og kultur her i Jølster, artig å komme tett på det, sier skolelærer Marit.  

Jeg har gledet meg til å vise gjengen denne fine, passe bratte nedkjøringen med utsikt over Jølstravatnet. Dermed er det en liten skuffelse at de ti centimeterne med påskepudder fra sist jeg var her, er erstattet av en lumsk gjennomslagsskare. Men etter hvert bedrer føret seg og vi kan gli ned under en rosa himmel, fyre i ovnen og la middagen lage seg selv i form av pizza Grandiosa.

Gira på stæsj? Sjekk ut Fri Flyts massive testarkiv!

Dag 2, 23 kilometer, 2182 høydemeter:

Åsfjellet (1073 moh.) – Skryklingsdalen – Olahansfjellet(1215 moh.) – Myklebuststøylen Støylsnova (1072 moh.) – Sægrov

Det er virkelig kaldt, og i dag starter vi tidlig, for vi har tenkt oss langt. Jeg lar de andre gå i forveien opp nabodalen til Sandalen, Bjørndalen. 

Etter hvert som det blir lysere og vi finner rytmen, går vi lett oppover mot Sandbotsegga og Åsfjellet. 

– Se der!

Reinsdyrene i den hvite vinterpelsen er ikke lett å se før du plutselig fart. Bort fra oss og opp mot nabotoppen Blåfjellet. Dette er villrein. Vi er identifisert som en fare. 

Plutselig endrer flokken retning, de kommer rett under oss og traver ned mot dalen, bort fra faren, som er oss. Linn rekker å ta fram telefonen og filmer fra fin posisjon. 

– Jeg visste ikke at det var reinsdyr her i Jølster en gang, sier Line. 

På slike dager lærer du å ta feller av og på uten å ta av vottene. Det er lite fristende å putte dunjakka tilbake i sekken etter pausene på toppen. Som er heller korte. 

Men ned fra Åsfjellet mot Myklebust, er snøen igjen nydelig terrenget passe bratt. 

Det varer ikke lenge før vi igjen er på vei oppover. 

Olahansfjellet, Olahansen blant kjennere, er et av de mest populære i området. Vi kommer opp på det fra baksiden. 

I den beskyttede bollen ned mot Myklebuststøylen, finner vi mer av den gode snøen. 

Jentene er klare for å gi seg for dagen. Det er en av fordelene med å gå rundt Jølstravatnet. Alle dagsetappene har mulighet for å hoppe av å få transport til neste overnattingssted. 

Sigurd, Eivind og jeg er derimot gira på å sjekke ut hva som er over neste fjellrygg. Sør for oss har vi Grovabreen (1633 moh). Men har allerede 1500 høydemeter i beina og tar snarveien opp mot Støylsnova. Her skal vi finne noe av det fineste terrenget i området ned mot Sægrov. Ja, han som sier det heter Olav Sægrov og bor her nede. Det er han som kaller seg Skifantomet.

Mens vi setter utfor i den dype snøen, er han kommet hjem fra jobb. Vi suser utfor og fjell blir gradvis til kulturlandskap, til vi til slutt stå på veien langs sørsiden av Kjøsnesfjorden, armen som stikker ut fra selve Jølstravatnet. Om vi skulle gått rundt den, ville vi trengt et par dager til, minst. 

På veien møter vi Olav, Skifantomet altså, som kjører oss til hotellet på Skei, selv om vi forstyrrer midt i middagen. 

– Det er ikke hver dag Fri Flyt er her, sier han.

Når mørket faller på og det bikker 15 minus er det ikke så lett å se for seg at noen skal dra akkurat hit, men skiterrenget over Kjøsnesfjorden frister til flere turer.  

Dag 3, 16 kilometer, 1733 høydemeter:

Skei –Blåfjellet (1164 moh) – Helgheimsdalen – Såtefjellet (1065 moh.) – Årdalen 

NRK Sogn og Fjordane advarer folk mot å dra ut i fjellet. Det er for kaldt, for mye vind. Vi bare flirer. Så kaldt er det da ikke! Eller jo, det er i grunnen nokså kaldt, men vi tilpasser oss, kler oss. Farten er moderat. Pausene korte. Vottene på. 

– Jeg er ekstremt frossen av meg, påstår Marit, som er overrasket over at det går så bra. 

Vi er på nordsida av vatnet nå, på vei sørover. Først en liten strekning langs E39, stamveien som i framtida skal bli ferjefri. Så opp i skogen, som her er mørk granskog. Sigurd Felde holder et foredrag om sitkagranen, som en gang ble plantet for at bøndene skulle ha en trygghet for framtida, men som nå mest står og sperrer for sola og skikjøringen i stadig flere lier Vestlandet. 

Vi ser hvordan det hvite vindfokket står ut fra topper og egger. 

– Der oppe ser det fint ut å kjøre, sier Linn. 

Jeg tilbyr meg å bli med og tråkke spor og vi får noen nydelige svinger ned flanke som er skapt for fart.

Fra Blåfjellet ser vi tilbake mot ruta fra dagen før og dagen før der igjen. Toppene vi har valgt er for det meste de som ligger nærmest vatnet, men det finnes mange alternativer. 

– Det fine her er at fjellene har fine nedkjøringer.  Siden vatnet ligger på 200 meter, slipper vi unna mye skog og kratt, sier Sigurd. 

På en tur rundt Jølstravatnet beveger du deg mye mellom 500 og 1000 meter over havet, med nedkjøringer på 5-700 høydemeter av gangen. En ny slik får vi ned mot Helgheimdalen, der vi kommer ned til bebyggelsen, før vi stiger opp igjen mot Såtefjellet. 

Der venter et nytt bekjentskap: Skikkelig fin, bratt skogskjøring. Nå kan vi virkelig le av advarselen mot å bevege seg i fjellet. I sol og pudder er dette bare kos. 

Men når sola forsvinner biter kuldegradene igjen, og det er godt å komme til en oppvarmet hytte i Årdal, turens siste overnattingssted.

Dag 4, 21 kilometer, 1753 høydemeter:

Årdalen – Bjørsetfjellet (1002 moh.) – Hegrenesnipa (899 moh.) – Ålhusdalen – Høgefjellet (986 moh) – Steinegga – Svidalen  

Nå har vinden økt i høyfjellet, men i oppstigningen mot Bjørsetfjellet er det lunt. Dette er en av klassikerne i området. Her ligger den nordøstvendte Litlebotnen skjermet med fin snø. Men vi skal vestover og fortsetter nordover fra toppen mot Hegrenesnipa. 

– Jeg tror ikke det er sånn dramatisk bratt, men vent her dere, sier Sigurd. 

I neste øyeblikk ser vi at det han står på er i bevegelse, et flak som vil utfor det konvekse henget som vi ikke ser noen bunn på. Men heldigvis, før vi får sagt eller tenkt noe som helst, har han satt full fart mot eggen og kommet seg av flaket. 

Alle er nokså fortumlet når vi manøvrer oss rundt henget og ned i slakere terreng. 

– Det kunne blitt stygt, innrømmer guiden når vi ser opp på siden etterpå. 

Vi kommer ned mot Ålhus, kjent for galleriet til Ludvig Eikaas, en annen Jølster-kunstner som har nådd ut i verden. Men vi skal videre, opp igjen i fjellet. Steinegga er kjent som en familievennlig tur. Eivind og jeg er gira på å komme oss opp på den, for så å avslutte med Tindefjellet, landemerket ved Vassenden i den sørvestlige enden av vatnet. 

Jentene derimot, synes det er nok skitur nå, særlig etter møtet med lagdelt snø lengre oppe.  Jeg regner og kalkulerer på når vi kan være på toppen av Tindefjellet. Det er en topp alle har vært på, men ikke jeg. Sigurd sier ikke så mye, men jeg skjønner at han helst vil slippe, han vil hjem til familien og tvillingene som er bare tre måneder gamle. Eivind sier seg også fornøyd. 

– Denne turen får uansett ti av ti poeng, sier han. 

Mens jeg diskuterer med meg selv om jeg er klar for en drøy times motbakke i skyggen helt alene, ringer telefonen til Sigurd. 

– Ok, vi kommer ned, sier han.

Jentene har løst ut skred. Ikke stort riktignok, men ekkelt. En av dem har fått en rutsjetur. Dermed er veivalget tatt for oss også. Jeg gjør en avtale med journalisten fra lokalavisa Firda, som gjerne vil rapportere om disse skientusiastene. De som dro til fjells i den verste kuldeperioden på lenge. Sammen slipper vi oss ned i det slake terrenget mot toppturparkeringen i Svidalen. 

Hvem vet hva vi har startet. Et par dager senere får leserne av lokalavisa vite at turen rundt Jølstravatnet kan sammenlignes med Haute Route i Alpene. I mai går Øyvind Holsen Foss en variant på sju mil og 4500 høydemeter på 14 timer og 19 minutter.

Se galleriet under for masse bilder fra turen rundt Jølstravatnet!

Jølstravatnet Rundt

OMRÅDET: Jølster er en innlandsbygd i Sunnfjord, der fjell omkranser Jølstravatnet, som ligger 200 meter over havet.  

REISE: Jølster ligger mellom Stryn, Sogndal og Førde i Sogn og Fjordane. Nærmeste flyplass er Førde. Det er enkelt å komme hit med ekspressbuss både fra Oslo, Bergen og Trondheim. 

JØLSTRAVATNET RUNDT: Turen rundt Jølstravatnet ble organisert slik at at vi skulle få fire dagsetapper med noenlunde jevn lengde. I løpet av dagen bestiges flere topper mellom 1000 og 1200 moh. Det er mange muligheter for å lage variasjoner av turen.

ORGANISERT TUR: Prøveturen vinteren 2018 ble arrangert av Norgesguidene og Fri Flyt Tur. Guide Sigurd Felde har satt opp ny tur i 2019 og planlegger å ha dette som et fast innslag i sitt vinterprogram. Bre og Fjell og Tilfjells AS driver med guiding i området.

OVERNATTING: Jølstraholmen Camping ved Vassenden og Thon Hotell Jølster på Skei er to naturlige utgangspunkt som er åpne hele sesongen. Det samme er Jølsterlia hyttegrend i Årdal, hvor vi hadde overnatting nummer tre. I Sanddalen finnes det mulighet for å booke overnatting via Air b’n’b. 

TOPPTURER: Jølster anbefales i høyeste grad som toppturområde også for dagsturer. Her finnes en mengde topper fra 1000 til 1800 meter, med nedkjøringer i ulike himmelretninger. Sørsida av Jølstravatnet har gode muligheter for løssnøkjøring, med utgangspunkt i skisenteret og noen av de mest kjente skifjellene i området. Her kommer du helt inn på Grovabreen i sør. Området fra Skei til Stardalen, nær Jostedalsbreen, har noen av de mest alpine toppene, med Snønipa (1827 moh.) som den høyeste. De sørvendte sidene på nordsida ligger i sola fra tidlig på sesongen. Interessen for toppturer i området har tatt av skikkelig de siste årene. Jølster kommune har samarbeidet med det lokale bondelaget  

SKISENTER: Jølster skisenter er et fint anlegg med to heiser og gode muligheter for løssnøkjøring, særlig om du går de 200 høydemeterne videre opp til Kvamsfjellet (1034 moh.)

MER INFORMASJON: Boka Toppturar i Sunnfjord – 78 skiturar i Astrup sitt rike kom høsten 2017 og gir detaljerte beskrivelser av turene i området. Boka er skrevet av de lokale skientusiastene Leif Kapstad, Sindre Hoff, Eli Skrede, Marie Havnen, Reidar Bakke, Brit Siv Fimland, Per Magne Bakke, Olav Sægrov, Anne Cecilie Kapstad og Torje Bjellaas. 

 

Les også:  15 steg til toppturlykken på ski
Les også: Turens lille ekstra

Husk at du som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler fra landevei.noterrengsykkel.nofriflyt.noutemagasinet.no og norsk-klatring.no.